EN MARATONLØPERS DRØM !
Som løpende kondis-skribent og fotograf har jeg ofte mange oppgaver når jeg er ute på løp. Undervegs på mine to runder i skogen i Kongsvinger var det to mål som fungerte som utrolig fin motivasjon der jeg løp mitt eget løp, ganske så alene i fire mil. Foto: Peter Tubaas.
Kondis+var+godt+representert+p%E5+Kongsvinger+-+som+s%E5+mange+andre+steder.+Her+ved+tre+som+ofte+har+det+travelt%2C+ogs%E5+etter+l%F8pet.+Fra+venstre+Bj%F8rn+Hytjanstorp%2C+president+Marit+K+Berg+Bjerknes+og+en+litt+ettertenksom+lokalredakt%F8r+Rolf+Bakken.+Hvorfor+det+tro%3F+Les+videre+s%E5+f%E5r+du+svaret%21+Foto%3A+Peter+Tubaas.
Kondis var godt representert på Kongsvinger - som så mange andre steder. Her ved tre som ofte har det travelt, også etter løpet. Fra venstre Bjørn Hytjanstorp, president Marit K Berg Bjerknes og en litt ettertenksom lokalredaktør Rolf Bakken. Hvorfor det tro? Les videre så får du svaret! Foto: Peter Tubaas.

Det ene målet har jeg hver gang jeg løper to runder på Kongsvinger: Med halvmaraton-start to timer etter at jeg er i gang med min maraton, gjelder det å rekke til mål og finne fram kameraet før første halvmaratonløper. Med etteranmeldinger fra "kanoner" som Gjermund, Per og Helge ble jeg smånervøs rett før start. På første runde ble det mye regning på om dette ville gå - helt til det begynte å regne fra oven og jeg fikk andre ting å tenke på. Hva er de gutta i stand til å løpe på i denne løypa i dag, mon tro? 1.15 eller enda bedre?

Dette ville bli tøft! Jeg måtte altså gjøre et av mine beste løp for å rekke "jobben" i år. Burde jeg lånt bort kameraet som kondis-kollega Bjørn? Etter vending på grusvegen tre km fra mål fikk jeg svaret. Gjermund kom i rekordfart mot meg, men han kunne ikke ta inn de to km jeg lå foran han i løypa. Yes!

Målet blir til mens du går, heter det visst. For meg ble det andre målet til godt ut på den andre runden. Riktignok har jeg gang på gang lekt med tanken om å prøve seriøst på en såkalt "negativ split", men tanken har alltid blitt borte som dugg for solen når starten har gått.

De fem kilometrene med sammenhengende stignig opp mot Tjernsli var merkelig ikke noe brattere enn på første runde denne gangen. Plutselig var jeg oppe, og beina var forsatt helt fine. Det er nå et maratonløp begynner, minnet jeg meg selv om - og ga gass nedover. Dette kunne gå! Drømmen om å løpe raskere på andre halvdel enn på første kunne bli virkelighet!

Jeg plukket opp et par mann, og oppildnet av at jeg i alle fall rakk mitt første mål, innbilte jeg meg at jeg formelig spurtet opp den siste bakken til stadion. Etter "en siste indre" klokket jeg meg selv inn på 3.11.41 totalt og 1.35.51 på andre halvdel...

Drømmen lever forsatt!