Påfallende mange ga seg tidlig.
Det var en del gode løpere som valgte å stå av lenge før løpet var over. En mann som Alex Henriksen, som har en pers på 245 km, fikk for ham meget beskjedne 170 km denne gangen,
Søren Raarup gikk hardt ut som vanlig, og sprakk, nær sagt, som vanlig. Den dagen han velger å løpe fornuftig, kommer han godt over 200 km.

En norsk "dark horse" viste hvordan det skal gjøres.
En som imidlertid ikke stod av, var norske Kjell Titlestad. I motsetning til de fleste av sine konkurrenter, åpnet han rolig, og klatret etter hvert sakte, men sikkert, oppover i feltet. Og da han først tok ledelsen, ga han den aldri fra seg igjen.
Da sluttsignalet gikk, hadde han tilbakelagt 207.792 km. Med dette resultatet gikk han inn på sjetteplass på den norske statistikken, og ble den åttende løperen over 200 km siden 1983.
Det er ingen overraskelse at Titlestad kom over 200 km. I Trollhättan i fjor løp han 193.8 km, og viste at det bare ville være et tidsspørsmål når han kom over den "magiske" 200 km grensen.
Etter Rune Akselsens sterke innsats i Loutraki for en måned siden, er det hyggelig å se at vi nå har to mann som kan bli ubehagelig nærgående mot Per Gunnar Alfheim, som har vært nokså enerådende på 24 timers her til lands de siste to årene.
Når får vi neste nordmann over 200 km?
De to andre norske deltakerne, Åke Fagereng og Bjørn Hytjanstorp, delte skjebne med de mange som valgte å gi seg. Den unge debutanten Fagereng fikk trøbbel med det ene beinet, og stoppet etter 18 timer og 134 km. Vi har ingen informasjon om hvor lenge han da hadde slitt med skaden. Bjørn Hytjanstorp fikk nok en gang trøbbel med magen. Igjen greide han ikke å holde på maten, og med tom tank er det ikke mulig å holde det gående særlig lenge.
Etter å ha fått opp maten for åttende gang, måtte han bare kaste inn håndkleet allerede etter knapt 11 timer og noe over 96 km. Men begge disse kommer tilbake!