Først litt ros til flere av dem som ikke løp.
Både løpsdirektør Bjørn Hytjanstorp og Kondis' daglige leder, Kjell Vigestad, gjorde en kjempejobb - noe vi forøvrig er vant til fra de to! Og ikke bare under løpet, men også i lang tid i forveien var begge i virksomhet, på hvert sitt hold, for å skape et best mulig arrangement.
Til slutt må vi nevne mannen som gjennom hele døgnet gjorde sitt for å holde både løpere og hjelpere våkne, speaker Heming Leira. Med humør og glimt i øyet krydret han sine oppdateringer av stillingen under løpet med såvel vittige som treffende kommentarer om og til løperne. En ting mange av løperne nok satte pris på, var at de fikk anledning til å komme med sine musikkønsker. Det er ingen tvil om at Heming bidro sterkt til den gode stemningen som hersket under løpet. En god speaker betyr alltid mye.

Sterke prestasjoner av "gamlekara".
Det er høyst interessant å registrere at blant de seks beste norske løperne er fem over 50 år, to av dem sogar over 60! Dette viser at det er fullt mulig for "oldiser" å hevde seg i lange ultraløp, selv om de ikke lenger har samme fart i beina som før.
Lars Chr. Dørum debuterte med 195 km i fjor, og dro til med 211.435 km og fjerdeplass denne gangen, 1 km foran Spartathlonspesialisten Eiolf Eivindsen. Begge disse går i klasse 50-54. Det samme gjør maratonfantomet Inge Asbjørn Haugen, som etter sin 324. maraton ei uke før Bislett, kjempet seg til imponerende 180.305 km og 12. plass!
Nå er jo disse løperne nærmest for juniorer å regne sammenlignet med de to som kom på 10. og 13. plass, Thore Kristensen og Bård Rødde, som begge løper i klasse 60-64. Thore Løp 186.517 km, og løp seg opp fra 21.plass etter 12 timer til altså 10. plass etter 24timer. Bård greide sterke 175.790 km med sin maraton nr. 211 uka før i beina. Det er tæl i "gamlekara"!

Hvilken imponerende innsats av Oline Yksnøy, Lillemor Grønntun og Jorun Marie Gundersen!
De tre spreke og godt voksne damene, som faktisk kunne ha vært bestemor til flere av sine medkonkurrenter, ga de fleste "barnebarna" enn leksjon i hvordan man skal løpe 24 timers!
Alle tre kjempet seg over 140 km; det var mer enn hva 27 av deres mannlige løperkolleger greide.

For hard åpning straffer seg som oftest.
Ser vi på løpsutviklingen til de elleve som kom over 200 km, er den nokså lik - og normal - for ti av dem. Her er det snakk om en klar forskjell mellom første og andre halvpart av løpet. Ta en kikk på dette:

Henrik Olsson 131.890 km (1) 246.580 km
Brian Larsen 124.805 km (2) 231.770 km
Jon Harald Berge 113.360 km (9) 227.684 km
Lars Chr. Dørum 113.360 km (8) 211.435 km
Eiolf Eivindsen 112.815 km (10) 210.412 km
Dimitris Koulakiotis 114.995 km (7) 204.036 km
Pat Leysen 122.080 km (3) 202.482 km
Henry Wehder 121.535 km (4) 202.335 km
Leon Hansen 112.270 km (11) 202.286 km
Sharon Broadwell 108.455 km (2) 211.347 km
Edit Berces 112.815 km (1) 208.347 km

Henrik Olsson kunne selvsagt ha greid mer dersom han hadde vært presset. Men han hadde som målsetting å slå sin landsmann Reima Hartikainens bestenotering (241.210) fra Helsinki ei uke tidligere, og da det var nådd, var han ikke lenger motivert for å presse seg ytterligere. Det er fullt forståelig. Det var dessuten altfor langt fram til Rune Larssons svenske og nordiske rekord på 262.640 km. Men 246.580 bringer ham opp på 2. plass på den nordiske all time statistikken. så ikke rart at han var storfornøyd.
Brian Larsen måtte virkelig kjempe for å holde unna for Jon Harald Berge de siste timene, og har all grunn til å være kjempefornøyd med sitt resultat. Det er bare to av hans landsmenn som har prestert bedre.
Lars Chr. Dørum, Eiolf Eivindsen, Dimitris Koulakiotis og Edit Berces tapte ikke altfor mye de siste tolv timene, mens Leon Hansen, og særlig Pat Leysen og Henry Wehder virkelig fikk betale for sin optimistiske åpning. Leysen var faktisk på nippet til å gi seg, men er nok glad for at han ikke gjorde det.
Sharon løp meget jevnt, noe som skulle vise seg å være lurt. Hun viste igjen hvilken mental styrke og vilje hun har. Hun ble da også belønnet med 211.347 km og en fin, ny norsk rekord. Det er bare å gratulere!

Jon Harald Berge med et utrolig jevnt løp.
Jeg har opplevd kun én gang å se en løper som har greid flere kilometere de siste tolv timene enn de første; Mary Hanudel (nå Larsson) i Hønefoss i 1986. Så Jon Harald Berges disiplinerte og velberegnede løp hører med til sjeldenhetene. Nå skal vi i all rettferdighets navn legge til at han hadde en helt utrolig støtte av sin kone - på kondisforumet kjent som fru Stibolten. Her kan man snakke om laginnsats! Med 227.684 km løp Stibolten seg rett inn på 3. plass på den norske statistikken gjennom tidene. Det er ingen tvil om at han kan bli vårt sterkeste kort i neste internasjonale mesterskap.

Hyggelige tilbakemeldinger fra utenlandske løpere.
Etter løpet fikk jeg en skikkelig trivelig reaksjon fra Dimitris Koulakiotis og Karim Abbas, som uavhengig av hverandre ga uttrykk for at de hadde fått så mange oppmuntringer og opplevd en så ekte støtte fra både konkurrenter og publikum at de var ganske overveldet. Særlig for Karim Abbas var dette fullstendig uventet - og selvsagt dessto mer gledelig!
Men det er akkurat slik ultramiljøet er!
Vel møtt igjen om et år!