Leserbrev fra premieren på Kristins Runde 28.Juni 2008
Det var flere løpere som debuterte på ultradistanse i Kristins Runde 28.juni, men neppe noen som hadde forberedt seg bedre og lengre eller gledet seg mer og lengre enn Kjetil "Stoneman" Olsen fra Jørpeland. Den tidligere triatleten var kanskje også den lykkeligste løperen når målet ble nådd.
Nå har han sendt oss et leserbrev...
Lykkelig+i+m%E5l.
Lykkelig i mål.
Skrevet av Kjetil Olsen
Redigert av Olav Engen
Foto: Bjørn Hytjanstorp
Kristins Runde hjemmeside

Jeg planla en tid så vidt over 10 timer, plass blant de 15 beste av de 29 påmeldte. Jeg overrasket meg selv masse (og kanskje mange andre i ultramiljøet) med en sterk tid 09:38:59 timer, og en god 7 plass blant de 27 som fullførte, der jeg fikk mange habile løpere etter meg på resultatlisten.

Ellers var det spesielt hyggelig at jeg hadde fått en så utrolig god kjemi med Olav Engen i tiden før løpet, der han var behjelpelig med masse positive tilbakemeldinger pr telefon, meldinger, email og kondisjonsforum, så dette var bra for min mentale tilværelse. Tusen hjertelig takk "Gammel’n", du er en mentor å regne for meg, vil alltid se opp til deg.

Ellers fikk jeg også positive tilbakemeldinger fra Gunnar Fæhn pr innlegg inne på kondisjonsforum, der han hadde store tro på meg, og sa at det luktet en god sluttid av treningsopplegget mitt. Tusen hjertelig takk Gunnar "Trailrunner".
Sommerfugler før start

O’yee... nå vil jeg gå noe mer i dybden med et lite referat fra selve løpet. Jeg ankommer Svartbekken ved Grua på Hadeland klokken 06:00 om morgenen, sammen med Stefan Lindvall, Rikard Hallgren og Federico Hernandez, etter vi hadde kjørt i 45 min fra Rica Gardermoen Hotel. Vi var noen av de første som møtte opp i startområdet, der var bare Olav, Gunnar & Fæhns familie. Ellers var Peter Nilsson der, siden han hadde overnattet i telt.
Alle de andre deltagerne kom fortløpende etterpå, så nå stod jeg her i påvente at "Kristins Runde" skulle starte. Sommerfuglene beveget seg raskere og raskere inne i kroppen min, samtidig som jeg gjorde de siste forberedelsene før starten klokken 07:00 om morgenen.

Før start ble jeg tatt noen bilder av, og fotografen var en av mine største idoler innen ultraløping, Ole Arne Schlytter, som jeg fikk hilse på for første gang. Jeg gleder meg til å se bildene "Speedy" når du får dem ut på hjemmesiden din. Spent gikk frem og tilbake mellom alle deltagerne i minuttene før starten, så endelig sto jeg på startlinjen. Der fikk jeg æren av "Gammel’n" å være med å holde Hytteplanseilet sammen med "Speedy" når hele startfeltet skulle fotograferes.
Her+holder+jeg+Hytteplanseilet+sammen+med+Speedy+-+noen+sekunder+f%F8r+vi+startet.
Her holder jeg Hytteplanseilet sammen med Speedy - noen sekunder før vi startet.
Lengre enn langt igjen

Starten går...jeg er fremst i feltet, men velger raskt å slippe mange av løperne forbi meg. Jeg blir liggende rett framføre "Gammel’n" da han etter hvert sier til meg at jeg hadde en fornuftig åpning på løpet, siden det var lengre enn langt igjen. Ellers løp jeg de første 9 km bort til den første virkelige stigningen ( Helgehaugen 705moh ) nesten helt alene. Jeg bare følte meg fram, og fulgte nøye med på alle mine km tider - jeg hadde planlagt å ikke løpe noen kilometer fortere en 05:30.
Her+l%F8per+jeg+sammen+med+Rikard+Hallgren+ca+4+km+ut+i+l%F8pet.
Her løper jeg sammen med Rikard Hallgren ca 4 km ut i løpet.
Kroppen føltes utrolig spenstig, jeg hadde tross alt gjennomført en 10 dagers karbohydrat-loading før dette løpet, så alt var okay. Jeg hadde følgende splittider pr km de første 9km : 06:30 - 06:37 - 06:15 - 05:53 -05:22 - 05:32 - 05:29 - 05:20 - 06:17.
Ellers løp jeg en del sammen med selveste Jon Harald Berge, som løp utrolige 240km på Bornholm 24 timers. Vi hadde en hyggelig prat sammen, og vi klarte også å løpe forbi kjerreveien opp til første toppen. Vi fikk drøye 200 meter ekstra å løpe. Beklager masse "Stibolten" men vi var tross alt så vidt kommet i gang med løpet - så vi tok dette bare med godt humør - og bare løp tilbake igjen, der vi fikk ryggene til "Gammel’n" og gjengen å løpe etter.

Vi løp forbi dem opp til toppen hvor vi skulle stemple, kroppen føltes meget bra. Jeg danset lett opp den meget bratte stigningen til Helgehaugen (705 moh), uten å bruke så mye energi. Jeg var ganske langt etter de aller første til toppen, der jeg så "Speedy" på vei ned, når jeg var på vei opp. Men jeg var nok blant de 10 beste, og jeg så fortsatt lyst på min deltagelse i det første ultraløp mitt i konkurranse. "Gammel’n" hadde fortalt meg på forhånd at mange pleide å åpne for hardt, og fikk det tyngre på slutten av løpet. Jeg var derfor fornøyd med min prestasjon så langt i løpet, men det var jo fortsatt enda lenger en langt igjen å løpe, så jeg kunne ikke gjøre for mange feil underveis, feil som kunne bli ødeleggende for meg.
Godt humør, kosetur med Stefan

Ellers er det ikke så mye å si angående løpet mitt fra toppen av ( Helghaugen 705moh ), og fram til ( Lamannshaugen 701moh ), siden alt gikk som på skinner. Etterpå klarte jeg å løpe feil nok en gang, drøye 400 meter ekstra. Da jeg var en av mange løpere som klarte å løpe forbi punkt nummer 18 i Road Book, der vi skulle ha løpt til høyre, blåmerket sti, skilt "Ølja-Tversjøstallen".

PS! Dette var nok den største bommerten de fleste gjorde, men dette var bare på grunn av at ingen så etter på kartet, eller leste road book, men istedenfor bare løp etter personene framføre seg.

Ellers klarte jeg å løpe ganske bra deretter, fram til ( Svarttjernshøgda 717moh ), der jeg nå hadde avansert fram blant de 7 beste løperne, og deretter fikk jeg følge av Stefan de neste 16 km opp til (Ringkollen 701moh).
Her+er+jeg+p%E5+vei+ned+fra+Ringkollen.
Her er jeg på vei ned fra Ringkollen.
Vi klarte å holde oss under 05:30 min pr km sammen, der og da føltes kroppen som himmelrike. Både Stefan Lindvall og jeg var i ekstremt godt humør, og storkoste oss da jeg stemplet som nummer 6 og han som nummer 7 på toppen av Ringkollen.

Deretter var det bare å løpe ned til servicepunkt, der jeg bare byttet sekk. Jeg hadde plassert en ekstra der, slik at jeg slapp å bruke unødig tid, så jeg var nok ute fra servicepunkt raskest av alle sammen. Jeg er som sagt en gammel triathlet, så jeg er inneforstått med at også tiden i skiftesonen betyr ganske mye, når det gjelder plasseringer.

Dessuten så jeg at "Speedy" fremdeles var i servicepunktet da jeg løp videre, så da tenkte jeg at nå klarer jeg kanskje å komme inn iblant de 6 beste i mål, siden jeg nå igjen hadde avansert til en solid 5. plass. Jeg hadde Stefan rett etter meg ut fra servicepunktet, og det var gledelig, siden vi hadde funnet en god kjemi. Vi hadde jo allerede løpt de siste timene sammen.
S%E5+gikk+lyset....+og+Stefan+forsvant.
Så gikk lyset.... og Stefan forsvant.
Så gikk lyset

Fra servicepunkt og fram til punkt nummer 48 i Road Book (Storflåtan 45,5 km) hadde Stefan og jeg følge, men deretter ble det ekstremt tungt. Det var nesten som lyset gikk, der jeg følte meg totalt utmattet, og kilometertidene gikk drastisk opp, drøye 01:30 min for å være nøyaktig. Nå var det bare å jobbe mentalt med seg selv de neste timene, siden det tross alt fortsatt var lenger enn langt igjen, nesten 36km igjen.

Nå innså jeg virkeligheten med å gå på en smell i et ultraløp av dette kaliber. Nå lurte jeg bare på når jeg blir forbiløpt av andre løpere, som jakter på meg, siden jeg tross alt enda innehadde en meget bra 6. plass. Men det går mange kilometer før jeg får noen framføre meg, og jeg faller tilbake til 7 plass. Dette inntreffer ikke før jeg stopper for å fylle opp vann i sekken min, nede i en elv etter Oppkuven ved punkt nummer 60 Road Book (57.6 km). Jeg hadde drøye 04:30 min stopp nede i elven, der jeg også dypet hode mitt nedi, var varm i pappen - hihi.

...og der kom Gammel’n

Og vips - der ser jeg "Gammel’n" løpe forbi elven, men han ser ikke meg der nede, så jeg setter på turboen og løper opp fra elven, og roper etter "Gammel’n". Jeg klarer å ta han igjen, og vi slår av en aldri så liten drøss mens vi løper.

Så løper jeg videre, da "Gammel’n" må stoppe for å tøye ut kramper, og da syntes jeg utrolig synd på han - siden han fort bruker noen minutter hver gang han må stoppe. Men jeg fikk beskjed av han at jeg ikke må vente på han, så jeg bare fortsetter i mitt eget utrolig sakte tempo, godt over 06:30 pr km, og enda saktere skulle det gå senere.

Dermed klarte jeg å holde min meget gode 6 plass, helt til det bare var ca 8km igjen å løpe. Da kom både Tom-Rune Bertelsen og "Gammel’n" i et utrolig høyt tempo bakfra, og jeg fikk beskjed at det ikke var langt igjen, og dermed ble oppfordret om å skrue på turboen til mål sammen med dem. Men jeg følte ikke at tiden var inne enda for meg, så jeg bare løp i mitt eget tempo. Jeg var mektig utmattet nå.

Dermed var jeg nå nede på 8 plass, litt svakere enn drømmen under løpet om 6. plass, men det kommer nok også min tid i "Kristins Runde", kanskje allerede til neste år. Så jeg sutret ikke av den grunn, men bare fokuserte på å løpe til mål
Her+sjekker+jeg+forn%F8yd+klokka+etter+m%E5lgang.
Her sjekker jeg fornøyd klokka etter målgang.
Turbo mot mål

Når det bare var drøye 2 km igjen til mål, løp også Holger Keilholz forbi meg, men den gleden fikk han ikke inneha mer en noen ørsmå sekunder. For da satt jeg på full turbo, og jeg tipper det også var noe blårøyk etter meg, da jeg for eksempel løpte de siste 2 kilometerne på følgende splittider 04:40 og 04:13. Dessuten løp jeg forbi igjen på toppen av den 700 meter lange motbakken før vi kunne løpe nedovver de siste 1300 meterne til målområdet.

Det var på de siste 1300 meterne jeg satte en stopper for "Gammel’n" nok en gang. Dette ble dermed et realt oppgjør mellom til siste slutt, siden vi tross alt hadde løpt forbi hverandre mange ganger etter jeg hadde hatt mitt stopp nede i elven.
Jeg var ekstremt godt fornøyde med å kunne løpe over mållinjen til en meget solid 7 plass, der jeg fikk tiden 09:38:59 timer.


Kilometertidene mine for hele løpet:
PS! Jeg brukte min nye Polar "RS800G3" klokke, så jeg fikk totalt 81,67km distanse, og da er det medregnet at jeg løpte feil 2 ganger under min deltagelse i "Kristins Runde"

Ellers hadde jeg en hastighet som tilsvarer 04:13 min på de siste 670 meterne, da jeg løp de siste 670 meterne på 02:50 min. Gjennomsnittstid pr kilometer for hele løpet ble 07:05, så jeg klarte i alle fall å løpe 25 sekunder raskere en planlagt pr kilometer.
Her+er+jeg+klar+for+%E5+kose+meg+med+vin+og+samtale+med+nye+ultravenner
Her er jeg klar for å kose meg med vin og samtale med nye ultravenner
Takk

Bjørn Hytjanstorp fikk tatt noen bilder av meg, og alle de andre deltagerne når vi løp i mål, ellers ble det også tatt bilder av oss oppe på Ringkollen, tusen hjertelig takk for bildene Bjørn. Jeg er ellers mektig imponert over hva ildsjelene "Gammel’n" og Gunnar "Trailrunner" har fått i stand når det gjelder premieren av "Kristins Runde". Jeg må nok en gang få si tusen takk for at jeg fikk æren av å være med dere på dette utrolig flotte ultraløpet, og ser masse fram til å få være med til neste år.

Eller som jeg og mange andre ytret ønske om til neste år, å løpe 2 runder i den idylliske løypa i Nordmarka. Da prater vi om en ufordring på 100 miles for noen av oss...

Til slutt kan jeg foretelle at jeg nå er godt i gang med å forberede meg til mine neste store utfordringer, som blir Eidsvoll 6-timers og Bislett 24-timers.

Med vennlig hilsen
Kjetil Olsen
"Stoneman"
Her+tar+jeg+en+kald+og+herlig+dukkert+sammen+med+Teemu+etter+l%F8pet.
Her tar jeg en kald og herlig dukkert sammen med Teemu etter løpet.