Ringeriksultra
Etter at Olav Engen og Geir Frykholm hadde fullført Ringeriksmaraton på henholdsvis 3.33 og 3.45 satte de i gang med å løpe til Sognsvann i Oslo gjennom Nordmarka. Kl 01.30 i natt tikket det inn en tekstmelding fra Geir: "Turen ble på totalt 92 km, tung , men utrolig gøy :)"

Olav har allerede sendt oss en rapport.
Det ble jo et vellykket stunt, men også med en liten overraskelse underveis.

Vi kom til Sognsvann noen minutter etter klokka 01 i natt hvor snille Tero
ventet med kald cola. Snaue 7 timer tidligere forlot vi altså Jevnaker
sentrum - med fullført maraton i bena og med påfyll av drikke, pizza mv.

Prologen:
Ringeriksmaraton var som alltid en hyggelig happening med over 2000
deltagere - maratonløpere, halvmaratonstafett, firemannsstafett og de fleste
på 8-mannslag i stafetten,. Det betød ca 400 løpere i løypa til enhver tid,
masse folk i vekslingsområdene og veldig mye folk langs løypa som heiet mer
enn vi er vant til på norske løp.
Geir løp kontrollert på puls hele veien og sluttet på 3.45 (2.plass i
M50-54, 15 totalt) i den kuperte løypa, mens jeg sluttet på 3.33 (2.plass i M55-59, 9 totalt).
Det ble altså en fin prolog i varmt sommervær.

På Hønefoss ble det en pause på til sammen 1,5 time med skifting, hyggelig
prat med løpevenner og ikke minst kafebesøk sammen med Tero Päivärinne(som
var sjåfor for utstyret vårt) og Per Lind.

Ultrastuntet:
Litt etter klokka 18, fortsatt i sol og varmt vær, startet vi så på
ultrastuntet vårt, 50 km gjennom Nordmarka med en hard maraton i bena. For
min egen del ble de to første kiloemeterne gjennom Jevnaker gjennomført på
megastive ben, akkurat som forventet. Geir var nok bedre i bena på dette
tidspunktet.

Ganske snart kom vi til Toso hvor det ventet en 5 kilometer lang motbakke
opp mot Tverrsjøen - med ca 440 meter stigning. Det ble stort sett gåing opp
bakken, men deretter kom vi fort inn i en fin løpsrytme i en del av
Nordmarka vi kjente igjen fra Kristins Runde. Det vil si nord for
Gjerdingen, sørover forbi Katnosa og videre ned til Sandungen gård. Det
begynte å mørkne, men vi trodde vi skulle klare det påfølgende stipartiet
uten hodelyktene - det stemte definitivt ikke. Vi hadde også nettopp
diskutert at vi burde fortsatt i kortbukser i stedet for å bytte til lange
tights i Hønefoss, men det synet skulle raskt endre seg.

3,5 kilometer i jungelen:
Jeg hadde løpt (gått!) dette stipartiet en gang for 5-6 år siden, men som
den gamle mann jeg er glemmer jeg fort. Helt fra starten av var stien
gjengrodd, det var vindfall hele tiden, det var gjørme og vann (plasket med
våte sko hele veien), det var røtter og steiner, vi snublet og bannet og
slet også med å finne blåmerkinga flere steder i mørket. Jeg er gammel
o-løper og vant med rufsete stier, men dette er det verste av sti (sti?
hvilken sti?) jeg har opplevd. At det samme gjaldt for Geir er definitivt et
understatement.
Framdriften var nær null, men utrolig nok kom vi da fram til Katnosadammen
og grusvei igjen. Der ble det en kort matpause og skifte til tørt og mer tøy
på overkroppen.

Finalen:
Fra Katnosa var det bare 20 kilometer til Sognsvann - motsatt av Nordmarka
Skjogsmaraton-trasèen, men det tilsvarte jo tidsmessig bare 1,5 gang stien
langs Sandungen. Geir ble litt stiv av strabasene i jungelen, så resten av
turen ble det korte gåpauser etter hver løpte to kilometer. Sjøl slet jeg
med vannblemmer på tærne etter maratonløpet, men det er jo en type smerte vi
ultraløpere gir blaffen i.
Når vi kom til Sognsvann var det en time senere enn vi hadde håpet på, men
hele avviket finner vi i det forannevnte stipartiet. Vi ble møtte av Tero og
bagasjen vår - og tok oss til til litt juging og oppsummering fra turen som
tross alt hadde gått veldig greit.

Geir fikk verdifull trening før Spartahlon om 5 uker, jeg fikk verdifull
trening før 100 kilometer debuten i Århus om 3 uker.

Vennlig hilsen
Gammel'n

...som nøyer seg med en sykkeltur i dag...
Allerede tirsdag venter det 32.familiemnesterskapet i Orientering, så da må
jeg være i shape igjen :-)