24 timers med britisk og tysk seier
Årets 24 timers løp fikk rekorddeltakelse med 18 damer og 66 menn på startstreken. Det ble seier til tyske Ralf Weiss i herreklassen og britiske Sharon Gayter i dameklassen Gayter satte både personlig rekord og ny banerekord med 219 km.
%3Cb%3ESeige+ultral%F8pere%3A%3C%2Fb%3E+Den+suverene+damevinneren%2C+Sharon+Gayter%2C+med+veteranen+Kjell-Ove+Skoglund+p%E5+hjul.+Skoglund+fikk+for%F8vrig+tildelt+utmerkelsen+Ultral%F8per%5C%27n+for+sine+10.000+km.
Seige ultraløpere: Den suverene damevinneren, Sharon Gayter, med veteranen Kjell-Ove Skoglund på hjul. Skoglund fikk forøvrig tildelt utmerkelsen Ultraløper\'n for sine 10.000 km.

Sykdom ødela spenningen.
Blant damene var det to forhåndsfavoritter, fjorårsvinneren Sharon Broadwell og britiske Sharon Gayter. På papiret burde de være temmelig jevne, så det var forventet at vi skulle få en spennende duell mellom disse to.
Sharon Broadwell åpnet sin vane tro rolig, og navnesøsteren fra Storbritannia skaffet seg raskt et bra forsprang, uten at det bekymret. Også i fjor lå den norske jenta etter storfavoritten Edit Bercés.
Den som imidlertid tok ledelsen fra start, var Miriam Delphin Gulbrandsen, som gikk meget sterkt ut. Men hun hadde nok vært noe for optimistisk, og i løpet av noen timer, måtte hun roe ganske kraftig ned. Men det er alltid interessant med løpere som våger å satse, det er i alle fall spennende så lenge det varer.
Gayter overtok ledelsen, og økte i forhold til den norske jenta.Det skulle dessverre vise seg at sykdommen Broadwell hadde vært plaget med en tid før løpet, nok satt i kroppen ennå. Hun tok en pause utpå kvelden i håp om at det skulle bedre seg, men da hun begynte å hoste - det var temmelig kjølig under løpet - fikk hun råd (beskjed) om at det eneste fornuftige var å gi seg, noe hun også var klar på selv. Det var synd, for dermed var en hver spenning om førsteplassen i løpet borte.

Ny pers og ny løyperekord.
Sharon Gayter fortsatte ufortrødent. Hun hadde på forhånd satt seg fem mål, det første var å sette ny britisk innendørsrekord (207 km), det siste å bedre sin egen pers (217,000 km). Det ble etter hvert spennende å følge hennes kamp for å nå sine mål. Med god støtte fra både ektemann/trener og etter hvert også andre, greide hun å hente fram litt ekstra. Ikke minst hjalp det nok da hun skjønte at en ny pers var godt innen rekkevidde. En sterk avslutning ga henne 219,178 km, det var både ny pers og ny banerekord, så det var en sliten, men meget glad og fornøyd engelsk jente som nok en gang viste at hun fortsatt er øyrikets beste kvinnelige 24-timers løper.

Imponerende av 63-åring!
Bak henne så det lenge ut til å bli en hard kamp om andreplassen mellom svenske Barbro Nilsson, som vant 12-timers her i 2006, og norske Vera Nystad.
Nystad kjempet tappert, men måtte etter hvert slå av på farten, og det ble dermed svensk annenplass med 181843 km. Men 172,732 km er jo ganske så imponerende av ei dame på 63 år! Og dette var faktisk Nystads første ultraløp!

Klar favorittseier i herreklassen.
Blant herrene var tyske Ralf Weiss den klare forhåndsfavoritten, og det var egentlig aldri tvil om hvem som var ”sjefen” på banen. Han gikk i tet fra start, og der ble han. At vinnerresultatet ble ”bare” 225,173 km forklarte han med at han nok ikke hadde hentet seg skikkelig inn igjen etter årets Spartathlon.
Flere av de danske løperne holdt følge med Weiss en stund, men det kostet nok i meste laget, for ingen av dem var med i teten mot slutten.
På en 24-timers er feltet ofte samlet ganske lenge, det er først etter 12 timer det begynner å skje noe, og rekkefølgen blant løperne kan fort bli snudd opp-ned.

Hvem ville bli best av de norske?
Et av spenningsmomentene ved løpet var hvem som skulle bli best av de norske. Her var det flere navn å velge mellom.
Lars Chr. Dørum markerte seg tidlig, og var lenge vår bestemann. En som åpnet rolig, men som etter hvert arbeidet seg framover i feltet, var Peter Tubaas. Han passerte den ene etter den andre, og til slutt hadde han bare Ralf Weiss foran seg. Peter hadde som mål å greie 200 km, og da han nådde det, ville han pakke sammen. Men han fikk klar beskjed om at han i alle fall måtte greie over 203,6 km. Det gjorde han uten problemer, og dermed ble målet flyttet til 210 km. En dyktig sliten og trøtt Tubaas kunne til slutt glede seg over en enorm bedring av sin personlige rekord, fra 163,589 her i fjor til 214,200 km, og inn på 8. plass på den norske statistikken gjennom tidene. Det skal bli interessant å følge ham framover.
Lars Chr. Dørum passerte svenske Hasse Byrén mot slutten, og sikret seg 3. plass med 208,182 km, og leverte dermed nok et solid løp. Dette var hans andre løp over 200 km. Byrén var også veldig fornyøyd med sin nye pers på 206,563 km. Den siste som kom over den ”magiske” 200 km grensen var finnen Petri Perttilä, 200,575 km.
Det ble som vanlig satt mange nye personlige rekorder på Bislett, men det var også en del som måtte gi seg underveis. Det er vel ikke utenkelig at det ble i kaldeste laget for noen denne gangen.
Til sammen var det 84 kvinner og menn som løp 24 timers i år. Hvem ville ha trodd for noen år siden at det kunne være mulig? Hvilken utvikling!