Ultra-Birken en utfordring utenom det vanlige!

Årets nyhet på Birkebeiner-fronten, Ultra-Birken, vil bli en real utfordring både for deltakere og arrangører når den skal gå av stabelen 19. september i år. Det er hovedkonklusjonen etter at Jon Harald Berge, Sharon Broadwell, Tor Arne Stjern og Hedmarks-redaktøren testet ut den antatt 80 km lange ultraløp-traséen fra Rena til Lillehammer.

Selve løypelengden var det eneste som ikke viste seg å nå opp til forventningene. Med noen hundre meter forskjell, fikk de fire oppmålerne drøyt 73 km fra starten ved Tingstadjordet til Håkons Hall. For øvrig ble turen mer minneverdig enn noen nok hadde innbilt seg på forhånd. Det ble kort sagt en lang dags ferd mot Lillehammer! Helt ideelt turvær, meget variert og til dels krevende terreng og naturopplevelser som oversteg hva både de kjente og mindre lokalkjente i test-kvartetten hadde forstilt seg.

Ringsaker Blad:
Utfordringer i ultraklasse

Østlendingen:
Reportasje s.1 PDF
Reportasje s.2 PDF

Våre 130 bilder fra løypa:
Rolf Bakkens album
Stiboltens blogg
Jon Harald Berges album
Sharon Broadwells album

To tøffe mil
Starten opp til Skramstad er tøff nok både på ski og sykkel. I ultraløpet er det noe av det letteste med hele turen. Ironisk nok pleier rutinerte skiløpere å advare "ferskinger" om at Birkebeinerrennet ikke begynner før etter halvgått løp på Kvarstad-dammen . I Ultrabirken starter de virkelige utfordringene allerede etter kryssing av den første elva, Djupa, etter 14 km. Derfra og helt fram til Åsta skal krysses ved Åkersætra, følger løypa den såkalte Birkebeinerstien som slett ikke er lett å følge. Mange steder er det bare de blå merkene som forteller hvor stien går gjennom kratt og over myrer. Med tåke og surt høstvær kan det bli en utfordring for arrangøren å ivareta deltakernes sikkerhet, var vi heldige "godværsløpere" enige om. Med avlysningen av rennet i 2007 i minnet, må det være klare krav til hva deltakerne må ha i sekken på en slik tur. Spørsmålet er om det ikke bør vurderes en sikrere rute på denne etappen.
Lokalredakt%F8ren+var+like+gr%F8nn+som+omgivelsene+p%E5+den+til+dels+usynlige+Birkebeinerstien.+Flere+ganger+var+det+full+spredning+i+kvartetten+for+%E5+finne+igjen+bortgjemte+oppmerkinger+eller+antydninger+til+sti+mellom+Djupa+og+Rondanestien.+Her+m%E5+det+merkes+godt+til+selve+l%F8pet%21+Foto%3A+Sharon+Broadwell.
Lokalredaktøren var like grønn som omgivelsene på den til dels usynlige Birkebeinerstien. Flere ganger var det full spredning i kvartetten for å finne igjen bortgjemte oppmerkinger eller antydninger til sti mellom Djupa og Rondanestien. Her må det merkes godt til selve løpet! Foto: Sharon Broadwell.
Opp- og nedturer
De som utsetter seg for en så lang anstrengelse vil alltid ha både oppturer og nedturer underveis - i dobbelt forstand. For testløpernes del denne godværsdagen, var "vannjoggen" over Åsta en forfriskende opplevelse. Med gjørme til anklene ble både skoene og sinnene som nye før de fysiske oppturene fulgte på rekke og rad. Plankekjøringen etter Ljøsheim var en fryd for beina, og på Snørvillen ble løpets høydepunkt nådd - 995 m.o.h. Deretter bar det over ytterligere to topper på sørsiden av Sjusjøvatnet før vi kunne peile oss inn på det som hittil har vært ensbetydende med Birkebeinerløp-traséen. De 15 km som gjenstod er kjent stoff for de fleste: Hovedsaklig utforbakke som for det store flertallet av birkebeinere er krevende nok. For oss ble avslutningen en opptur i stadig mer hellende nedoverbakke. Underlaget som bannlyses av mange for å være farlig, ble for oss fortsigbart etter 60 høyst varierte kilometre i beina. Praten gikk ikke så livlig lenger , og for alle var selvsagt Håkons Hall et kjærkomment skue etter at vi fikk sneglet oss rundt Birkebeineren Skistadion og speidet ned på målet da klokka rundet ni på lørdagskvelden.
Myrene+mellom+Lj%F8svatnet+og+Grunna+ble+ren+plankekj%F8ring+for+Sharon+Broadwell+-+lett+p%E5+t%E5+som+alltid.+
Myrene mellom Ljøsvatnet og Grunna ble ren plankekjøring for Sharon Broadwell - lett på tå som alltid.
Jon+Harald+Berge+p%E5+l%F8ypas+punkt+med+45+km+bak+seg+og+30+km+igjen+til+Lillehammer.++
Jon Harald Berge på løypas punkt med 45 km bak seg og 30 km igjen til Lillehammer.
Et realt dagsverk
Noen massemønstring vil Ultra-Birken neppe bli, men Birkebeiner-arrangørene vil med dette tilbudet treffe de som søker utfordringer litt utenom det vanlige. Det er ingen tvil om at Birkebeinermerker og Superbirkebeiner-titler henger høyt i de kretser, og en "Superultra-birkebeiner" vil kunne hevde og ha mestret fjellet mellom Rena og Lillehammer til fulle. Med sitt varierte terreng vil det utvilsomt være en flott tur for alle som liker å ferdes i skog og mark, fra ski- og orienteringsløpere til spreke fjellvandrere. Løpet kan garantert markedsføres som et spektakulært ultraløp, også utenlands. Uansett nivå, vil det være et realt dagsverk å ta seg fram utenfor allfarveg. Tidsmessig vil det anslagsvis ta tre ganger så lang tid sammenliknet med både ski og sykkel som transportmiddel. Det betyr også at dagslyset vil bli et problem hvis løpet skal arrangeres så sent som det er tiltenkt i år, nemlig 19. september.
Etter+elleve+og+en+halv+time+var+kvartetten+vel+framme+ved+H%E5kons+Hall+og+kunne+ta+b%F8lgen+for+seg+selv.+Fra+h%F8yre%3A+Jon+Harald+Berge%2C+Sharon+Broadwell%2C+Tor+Arne+Stjern+og+Rolf+Bakken.+Foto%3A+Julie+May+Jennings+Stjern+
Etter elleve og en halv time var kvartetten vel framme ved Håkons Hall og kunne ta bølgen for seg selv. Fra høyre: Jon Harald Berge, Sharon Broadwell, Tor Arne Stjern og Rolf Bakken. Foto: Julie May Jennings Stjern
19.07.09 Rolf Bakken
  • Digg this
  • Delicous
  • Nettby
  • Friendfeed
  • Tips en venn
  • Skriv ut