Bjørn Johannessen (42) er utdannet elektronikkingeniør, men etter åtte års jobb på Ericsson ble han i 2005 ansatt i Kondis med hovedansvar for terminlista og produkttesting. Han har vært innom det meste av kondisjonsidretter, men alltid med hovedvekt på løping. En treningsvilje adskillig større enn talentet har gitt  en pers på 32.35 på mila.


Vignett-kondiskommentaren.jpgEndelig er friidrettssesongen i gang. Sportssendingene på TV inneholder ikke lenger bare fotball og langrenn, men også mye god friidrett - som Diamond League-stevnene. Dette er først og fremst til stor glede, men for en langdistansenerd som meg selv, dessverre også til en viss frustrasjon. 

For hva skjer, der jeg har benket meg foran fjernsynsapparatet for å se noen av verdens beste distanseløpere i aksjon. Jo, så snart startskuddet har gått og løperne er i gang, så hopper sendingene over til andre øvelser. Døde lengdekast og spydhopp med riv. Er jeg heldig, så får jeg noen glimt av løperne underveis, men aldri lenge nok av gangen til at jeg klarer å engasjere meg og leve meg inn i løpet (for ordens skyld skal det her legges til at jeg er ganske treig i oppfattelsen). 

Jeg skjønner at det å se en gjeng lettkledde mennesker løpe 10-15 runder på en liten friidrettsbane for enkelte kan fortone seg like interessant som å se maling tørke. Men selv synes jeg det er spennende å følge utviklingen i lange løp. Hvor stor er åpningsfarten? Hva slags taktikk har hver enkelt løper lagt opp til? Er det noen som ofrer seg for å holde høyt tempo fra start? Hvem tør å legge seg litt lenger bak i feltet og avvente situasjonen? Klarer de å holde tempoet oppe i midtpartiet? Er det noen som tar sjansen på å sette inn et rykk underveis? Hvordan er løpsteknikken? Hva gikk siste tusenmeter på? Hvem er den første til å starte en langspurt? Er det noen som har ekstra krefter å sette inn på oppløpet? Dette og mange andre spenningsmomenter går vi glipp av om vi ikke får sett mer enn starten, slutten og noen bruddstykker underveis i løpet. 

Det blir omtrent som å lese første og siste kapittel i en spennende krimbok. I første kapittel blir vi presentert for bokas hovedpersonen, mens vi i siste kapittel får vite hvem gjerningsmannen var. Men om vi underveis ikke har fått med oss noe av selve handlingsforløpet, blir det ganske likegyldig om det var vaktmesteren, hovmesteren eller elskerinnen som var den skyldige. 

For meg har det etter hvert blitt mer givende å male husveggen enn å stadig bli snytt for spenningen og dramatikken jeg håper å få se fra langdistanseløpene i friidrettsendingene på TV. 

Heldigvis finnes det en løsning på «problemet», nemlig å møte opp på friidrettsbanen selv og bivåne begivenhetene fra tribuneplass. Bislett Games er nært forestående, og jeg er så privilegert at jeg for tiende år på rad skal få være til stede. Riktignok kommer jeg bare til å følge stevnet med ett øye – nemlig gjennom et kamera som fotograf for Kondis. 

Her kan du lese flere Kondiskommentarer.