I min mest aktive løpskarriere regnet mange av mine løpsvenner seg som "elitemosjonist". Vi var definitivt mosjonister, men relativt raske i den store sammenheng.
 
Gateløp (og noen ganger terrengløp) var det vi i hovedsak konkurrerte i. Men heldigvis var vi ikke mer "redde" enn at vi stilte opp i banestevner også. Ja, det hendte noen av oss dro på oss piggskoa også. Vi var langt fra unge og lovende, men vi hadde det gøy med også å trekke inn på tartanen. Noen ganger var det bedriftsstevner, og da konkurrerte vi på vårt "naturlige" nivå. Men det hendte vi også deltok på vanlige friidrettsstevner og også kretsmesterskap.
 
Vi prøvde å dra med oss flere løpsvenner fra gateløp over til disse banestevnene, men det satt langt inne for de fleste å delta med eliten, så vi ble aldri en veldig stor gruppe. Gøy var det imidlertid, enten det var på Lambertseter, Stovner, Trasop eller av og til innendørs i Ekeberghallen. Men aller gjevest var det å konkurrere på Bislett. Banen hvor vi hadde sett de store stjernene konkurrere i Bislett Games, hvor vi hadde sett "De fire essene" dominere skøytesporten, men hvor vi også hadde heiet på Speedy Gonzales og andre "buljongløpere". Det var alltid noe ekstra å løpe på Bislett selv om tribunene var aldri så tomme.

Hard og knallgod trening
Det er mange mosjonister som kunne ha godt av å delta på friidrettsbanene. Det vil gi deg en ekstra styrke i spurter f. eks. og det er en av de aller beste måtene å trene fart på. Det er hardt å delta i løp på bane, du får ingenting gratis og ikke minst er det psykisk ganske slitsomt. Men nettopp derfor vil en komme styrket ut  når det gjelder den mentale delen av løpingen.
 
Vet en ikke helt hvilken form en er i, finner en det alltid ut ved å delta på løp på bane. Der får du et ærlig svar om formen! Hvis en ikke er virkelig god, vil en bli slått kraftig av de beste klubbløperne. Men får du med deg et par jevngode, så kan dere sloss om å unngå sisteplassen.

Hard eksprimentering
Sjøl opplevde jeg og nesten bli tatt igjen med en runde på 1500 m på Bislett en gang. En annen gang var jeg tatt igjen med to runder på 10000 m og hang meg på lederen en runde og holdt en bedre fart også etter at jeg slapp ham igjen. En gang løp jeg 3000 m og 10000 m med bare en times opphold i mellom og opplevde at kroppen klarte mye mer enn jeg trodde var mulig. Jeg løp årsbeste på begge distanser. Så baneløping er også ypperlig for å eksprimentere med å holde forskjellige tempoer og å utforske hva kroppen kan tåle.

Bor du i Oslo eller en av de andre store byene, kan du velge mellom mange banestevner. Jeg kan garantere at du vil profitere på å ha konkurrert på bane når du løper dine gateløp! 

Svi tartatanen!