Les flere idrettsblogger her: KONDISBLOGGERNE             Blogginnlegg fra Andreas
 

Andreas Grøgaard
https://www.kondis.no/andreas-groegaard.457161.nn.html

 

 

Morgenløping

Av: Andreas Grøgaard. Foto: Haakon Sundbø.

I utgangspunktet har det liten betydning når på døgnet man løper, så lenge man faktisk løper. Morgenløping passer nødvendigvis ikke alle, men jeg er tilbøyelig til å anta det er noe de aller fleste kan venne seg til både å like og ha svært stort utbytte av. Selv har jeg vært innom perioder som både ”kveldsløper” og ”lunsjtidsløper”. Overgangen til å bli ”morgenløper” var utfordrende og tidvis brutal – både fysisk og mentalt. Morgenløping virket tungt og tilnærmet utopisk. Ringeklokken plaget nattesøvnen og kroppen nektet å lystre. I skrivende stund er det blitt en rutine, en livsstil, en kilde til energi og oftest en fryd. Med denne teksten vil det derfor slås et slag for de mange fordelene ved å trene tidlig om morgenen. 

Det foreligger åpenbare negative/ugunstige følger av morgenløping. Ved å løpe før frokost på ”tomme” glykogenlagre har man en begrenset kapasitet til å yte under maksimal intensitet – grunnet noe redusert tilgang på karbohydrat. Videre øker dette proteinnedbrytningen, og dermed muskel-nedbrytningen. For enkelte vil dette også kunne øke restitusjonstiden betraktelig. Alle disse faktorene kan ha negative konsekvenser for treningskvaliteten. Flere erfarer at kroppen ikke er helt klar under selve løpeøkten, og de blir i tillegg ekstra trøtte og tiltaksløse utover arbeidsdagen og kvelden. Heldigvis er disse negative følgene mulige å vende. Det har jeg som nevnt erfart.

I en hektisk hverdag er tid penger. Det er en begrenset ressurs som mange personer, aktiviteter og gjøremål krever en betydelig andel av. Da kan det å løpe tidlig om morgenen være hensiktsmessig, ettersom det er svært tidseffektivt. Sjeldent ”må” man noe i de tidlige morgentimene. Man kan selv velge og prioritere hva man skal bruke tiden på. Morgenløping er også tidseffektivt med tanke på fordøyelsen, da man unngår dødtiden ved å vente på at maten skal synke. Transportløping som eksempelvis løping til (og fra) jobb kan være en svært praktisk og tidseffektiv måte å få integrert økter i hverdagen.

I disse dager kan det skille opp til flere grader fra tidlig morgen til formiddag. Disse kan utgjøre en betydelig forskjell og påvirke kvaliteten på løpingen positivt eller negativt. Videre kan morgenløping i noe lavere temperatur gjøre deg mindre dehydrert og dermed redusere restitusjonstiden.

Jeg kimser heller ikke av den mentale delen av morgenløping. Det er en selvtillitsboost og det gir en god følelse resten av dagen. God samvittighet kan avle godt humør, og være fantastisk både for egen person og ens omgivelser. Som ved mange områder i livet erfarer jeg at man kommer i ”angrepsposisjon” – og ligger i forkant hele tiden. Dette er også gunstig for selvfølelsen.

Ved å løpe før frokost på ”tomme” glykogenlagre, vennes kroppen til å hente energi fra fettlagrene. Mange misforstår løping på lav intensitet – såkalt fettforbrenning - som ensbetydende med tap av lagret fettmasse og vektreduksjon. Derimot har slik trening den gunstige effekten at det bedrer muskulaturens evne til å benytte fettsyrer i energi-metabolismen. Dette er en kjærkommen egenskap for en langdistanseløper – ja, for en mosjonist også.

Konkurransene vi trener mot arrangeres gjerne tidlig om morgenen, med start i tidsrommet fra kl. 8-10. Morgenløping kan derfor være konkurranselikt i så måte. Er man utelukkende vant med å trene hardt om kvelden vil det muligens oppleves som et sjokk på kroppen plutselig å konkurrere i morgentimene. Det kan derfor være svært hensiktsmessig å gjennomføre kvalitetsøkter på tilsvarende tidspunkt som kommende konkurranse. En gunstig bieffekt i hverdagen er at man gjerne vil legge seg mer eller mindre bevisst til ”skapelig” tid kvelden før.

Enkelte trener nok litt for hardt ved enkelte anledninger. Morgenløping kan nødvendigvis hjelpe løperen til å ”holde litt igjen” på intensiteten. Sett i et lengre perspektiv kan dette være gunstig for løperens utvikling. Dette forenkler prosessen å følge min egen treningsfilosofi om å løpe ”ganske hardt, ganske langt, ganske ofte”.

Som nevnt har det liten betydning når på døgnet man løper, så lenge man faktisk løper. Morgenløping vil nødvendigvis aldri passe alle. Likevel vil jeg driste meg til å påstå at mange på sikt kan venne seg til både å like og ha svært stort utbytte av dette. Vi mennesker er vanedyr, og overgangen kan derfor være en påkjenning. Men det kan også anses som en investering som gir betydelig avkastning. God morgenløping!