Dette var konklusjonen i en undersøkelse gjort blant 75.000 deltakere i Vasaloppet, Öppet Spår og TjejVasan fra 1989 til 1998. De som hadde vært med i Vasaloppsarrangementene hadde lavere dødelighet på de fleste parametere, enten det dreidde seg om hjerte-/karsykdommer, kreft, skader, forgiftninger eller sjølmord.

Om Vasaloppsdeltakerne gikk fort eller sakte, gav ikke noe utslag på dødeligheten, men å ha deltatt mange ganger slo positivt ut. De som hadde vært med minst seks renn, hadde en dødelighet på bare 32 prosent sammenliknet med normalbefolkningen. De eldre hadde også en større positiv helseeffekt av å delta enn de yngre.

Av de 75 000 som var med i undersøkelsen, døde bare 410 personer i løpet av observasjonsperioden mens tallet for normalbefolkningen i samme alder under samme periode var 850 personer.

Mens tidligere undersøkelser i stor grad har basert seg på spørreskjemaer om folks treningsvaner, er denne svenske undersøkelsen basert på folk som faktisk har demonstrert et visst nivå av fysisk aktivitet.

- Naturligvis er det ikke denne ene årlige skituren i seg selv som forlenger livet, men den regelmessige mosjonen. Vasaloppet er såpass krevende at de fleste som skal gjennomføre det må trene ganske mye, uttaler doktor Bahman Faramand ved Karolinska Institutet som står bak undersøkelsen.

- Tallene overrasker oss ikke - vi har lenge visst at regelmessig mosjon er nyttig - men det er første gangen at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og årsaksspesifikk dødelighet blant kvinner er blitt studert, sier han til Vasalöparen.

Kilde: Vasalöparen 2 – 2003


Farlig å la være


I oktobernummeret av svenske Runner’ World 2003 refereres en undersøkelse gjort blant 215.000 maratonløpere i to amerikanske maratonløp. Fire løpere døde av hjerteattakk under løpene, og dette blir forklart med at risikoen for hjertesvikt er dobbelt så stor når en løper maraton som når en jogger rolig og tolv ganger større enn om en sitter helt stille. Dette fordi løpinga er en belastning for hjertet, og har en hjerteproblemer, bør en derfor klarere det med legen før en begynner å trene.

Det er altså en risiko med å trene, men risikoen ved ikke å trene er likevel mange ganger større. De som trener regelmessig, har på lang sikt 70 prosent mindre risiko for å dø av hjerteattakk enn de som ikke trener. Løpere har litt forhøyet risiko akkurat den timen de løper, men nettopp treninga gjør at de i døgnets 23 andre timer har mye lavere risiko enn de fysisk inaktive.

Konklusjonen er derfor at dersom målet er å overleve den nærmeste timen, er det sikrest å holde seg helt i ro, men dersom en ønsker å ha et langt liv med god helse, er det best å bruke den nærmeste timen til å trene.

God beredskap i Birkebeinerrennet