Blomster og takk til støtteapparatet for fantastisk innsats!
For et støtteapparat!
Det er bare å ta hatten av for kjøkkengjengen!
Det er altfor sjelden at de som jobber i støtteapparatet under ultraløp får den rosen og den hyllesten som de til de grader fortjener!
De reaksjonene som har kommet viser at løperne har skjønt og satt pris på hvilken enorm jobb de få som var med i støtteapparatet gjorde i helgen.
Hva skulle løperne ha gjort uten kjøkkengjengens innsats? I tillegg til at de laget og serverte mat og drikke kontinuerlig, oppmuntret de hele tiden løperne med heiarop med et humør som virket smittende på mer eller mindre utslitte deltakere. Hele døgnet!
Torill og Reima løp 24 timers i Helsinki helgen før Bislett. Torill ble nr. 2 og Reima vant og satte ny pers. Så kom de hit for å hjelpe andre løpere til å yte sitt beste. Her kan man snakke om virkelig gode eksempler på ekte sportsånd! De er begge strålende ambassadører for ultraløpingen.
Men Torill og Reima var ikke alene. Vi må nevne Stine som etter å ha vært hjemom en tur på natten for å ta seg av gjester, kom tilbake kl.7 søndag morgen og kokte havregrøt til sultne løpere, som stod i kø for å få sin tallerken.
Så var det Sture, da. Han er en av dem som i tillegg til andre sysler også har tatt seg tid til å løpe en maraton i ny og ne; hittil har han gjort unna noe over 200, og det er det ikke mange i Norge som har gjort. Nok en idrettsutøver det er verdt å ta eksempel av!
Kondispresident Marit hadde veldig lyst til å delta selv denne gangen, etter at hun hadde hovedansvaret for matserveringen i fjor. Hun var sogar påmeldt, men da hun så at det ble problemer med å finne noen til å overta jobben på matstasjonen, bestemte hun seg - sikkert ikke med lett hjerte - å ta ansvaret igjen. Det skal alle deltakerne være veldig glad for. Det er også ultrautvalget!
Også en annen som var påmeldt til løpet, trakk seg for å gjøre sin innsats i støtteapparatet. Og hvilken innsats! Olav stod på i over to døgn - han tok fri fra jobben hele fredag - og fikk kanskje litt søvn natten før løpet. Under hele løpet sørget han for å legge ut resultater for hver time, til stor glede for de mange som fulgte løpet på internett.
Ultra-Norge kan bare takke og bukke for at det finnes folk som er så villige til å bruke så mye av egen fritid for at ivrige (og gærne?) ultraløpere skal få sjanser til å bruke alt de har av krefter - og litt til for å takle den fantastiske utfordringen et 24 timers løp er.
Jeg tar det for gitt at jeg har samtlige av deltakerne bak meg når jeg sier:
Takk skal dere ha!