Øystein Lie er i tillegg til å være en trøndersk mosjonløper, forfatter av romanen LØP, som medlemmer i Kondis kan få kjøpt i kondisbutikken for 239 kroner.
Betraktningene nedenfor er ikke nødvendigvis samsvarende med kondis sine generelle erfaringer, det må like gjerne leses som et hjertesukk over en verden i uunngåelig (digital) endring.
Poenget til Lie er kanskje også noe å tenke på for løpsarrangører med tilsvarende påmeldingsløsninger: ...må dette bli en sak mellom deltager og et kredittselskap – og ikke deltager og arrangør?
Digital pengeknipe
Tekst: Øystein Lie
Jeg innbiller meg at ting var enklere før. En møtte opp, stakk en femti- eller hundrelapp i hendene på arrangøren, fikk startnummer og løp så godt en kunne.
Så fikk vi mosjonsavgiften, det er skrevet nok om den.
Men så har vi fått digitale løsninger. Og de er fine. En trykker på en del taster, og så er en påmeldt. En epost fra Quick Systems med faktura tikker inn like etterpå.
Det er greit.
Men så hender det at en glemmer å betale, - beklager veldig altså.
Hva skjer så?
Jo, da kommer pengefolket trekkende.
Her om dagen åpnet jeg posten med en betalingsoppfordring på 519,66 kroner fra Lindorff, ekspertene på pengeinnkreving. I betalingsoppfordringen, som det heter, var postene linet opp: Hovedkravet var på 100 kroner, fint nok, renter fra 6. august til 14. september var pålydende 0,91 kroner - og alt virket tilforlatelig.
Men ooops, inkassosalæret var på 418,75 kroner.
Fire gangen for å sende et brev, er det mulig?
Jeg ringer til Lindorff, men vet innerst inne at denne kampen vil jeg aldri vinne. Gjør det likevel, for da rettferdiggjør jeg i alle fall de fire hundre kronene ekstra siden de da må de jobbe med saken, i det minste snakke litt med meg.
Lindorff forteller at de skal ha sendt et tilbakebetalingskrav 24. august. Ja vel, jeg forteller at det kravet har jeg ikke sett noe av. Helt sant. Jeg løper til datamaskinen og logger meg inn på nettbanken når jeg får slike brev. Alltid livredd slike. Kravet var på 167 kroner, og ikke all verden heller. Om de hadde sendt det på epost? Nei, slike brev sendes i posten, det er regelen.
Ja, vel, jeg ringer det lokale postkontoret. Om de har sett snurten av dette 167-kronerskravbrevet? Posten vet ikke noe om dette brevet siden posten nå sorterer på større og mer sentrale steder enn det jeg er bosatt på. Men hun, lokalpostdama, kunne si på generelt grunnlag at det sendes mye feil for tiden, at brev kom feil og ikke frem i det hele tatt, var ikke uvanlig, men at jeg kanskje kunne ringe postens kundetelefon?
Hos Postens kundetelefon vil kun rekommanderte brev bli registrerte, og så lenge det ikke trolig var tilfellet med sendingen fra Lindorff. (Det var et vanlig brev, var det ikke? Jo da!), så vil det ikke kunne være et tilstrekkelig bevis for faktisk å ha sendt det. Sier de, Posten, og de må jo kunne sine ting.
Ha, tenker jeg og ringer Lindorff: Men opp som en løve og ned som en skinnfell: Lindorff har sitt på det tørre, må vite. Ifølge loven er det ”mottakers risiko å motta post”, for jeg deltok vel på mosjonsløpet og hadde utestående hundre kroner, hadde jeg ikke?
Jo da. Postkasse kan jeg heller ikke nekte for å besitte.
Vi har dommer i Tingretten som sier at vi har lov til å gjøre det vi gjør, forteller Lindorff videre. Og så har alle beløp fra 0 kroner til 2500 et inkassosalær på 418 kroner, det er noe vi ikke kan gjøre noe med. Kundebehandleren i Lindorff snakket også noe om paragraf 17.
OK, det er jeg som må bevise å ikke ha mottatt et brev jeg ikke visste hadde kommet.
Telefon til Quick System: Det er ikke noe de kan gjøre, dessverre. Vi skjønner deg, men det er opp til Lindorff nå. Det fortelles at Quick System tar hånd om 250 000 påmeldinger i året. Siden mange mulige deltagere ser an vær og form, er det en hel del som melder seg på i siste liten. Og for å unngå at arrangører taper penger, settes betalingsfristen til bare to-tre uker. Helt forståelig, arrangørene som sliter og legger til rette for mosjonister må jo få sitt, det skulle jo bare mangle.
Men til poenget: Må dette bli en sak mellom deltager og et kredittselskap – og ikke deltager og arrangør?
Det kan hende at jeg begynner å bli gammel, for det stikker i meg en følelse om at ting var enklere og bedre før – i alle fall i sum. For det kunne hende at jeg ikke hadde med meg penger når jeg dukket opp på mosjonsløp, men løpe fikk jeg likevel. Det ble skrevet ned et kontonummer på en papirlapp, og slik bli vi skuls. Mennesker som stoler på hverandre, er det ikke det ikke slik et samfunn bygges, tenker jeg nå når jeg forsøker å strekke det litt vel langt.
Nå vel, grunnen til at jeg skriver dette, er i tillegg til delvis å latterliggjøre mine tåpelige handlinger og meg selv, er å fortelle om at Lindorff i alle fall kan redusere inkassosalæret med hundre kroner. Så nå setter jeg inn 419 kroner inn istedenfor, og tenker at seieren er litt min.
Orkdal Energi Mila (orddelingsfeil, er det ikke?) er forresten et løp som er verdt å anbefale. Flat og rekordrask løype, med muligheter for å bli rekorddyr.
Red. anm:
Øystein Lie vant klasse 45-49 i Orkdal Energi Mila på tiden 37:42.
