Olav Engen er deltidsansatt i Kondis med utviklingsoppgaver og vikarierer også noen ganger som nettredaktør. Han har vært lokalredaktør for kondis.no siden 25. oktober 2004 og medredaktør på ultrasiden. Den idrettslige bakgrunnen startet med røykestopp og orienteringsløp i 1978 og inneholder over 2 200 dokumenterte konkurranser, halvparten o-løp, resten veg- og terrengløp med forkjærlighet for ultraløping siden 2005. Han er medlem i NFIFs ultraløpsutvalg og leder av Romerike Ultraløperklubb.

 

Vignett-kondiskommentaren.jpg

- Det er rett og slett helt fantastisk å lese alle kommentarene jeg fikk etter løpet i går. Er veldig takknemlig for det og jeg blir enda mer inspirert og motivert...

Sitatet ovenfor er fra en av deltagerne på lørdagens "Bislett 50 km". Er du en av de tusenvis av kondisjonistene som deler dine idrettslige opp- og nedturer med andre på Facebook? Da vil jeg mene at du er heldig!

Når man selv har fine trenings- eller konkurranseopplevelser kan man formidle det til andre som kan finne motivasjon i det man skriver. Når man selv har tyngre dager, er skadet og frustrert – da kan man finne ny motivasjon i det andre skriver. Tilbakemeldingene er desserten.

Ikke alle føler behov for slik deling, og det er jo høyst frivillig. Men for de av oss som finner glede og motivasjon og trøst på Facebook – og i mitt løpermiljø gjelder det de aller fleste – er dette mediet en velsignelse.

Tidligere hadde vi mye av den samme kommunikasjonen på ulike forumer, ikke minst på Kondis sitt kondisjonsforum som fortsatt er et aktivt medie, men dessverre med betydelig redusert aktivitet etter at nye sosiale medier – og spesielt Facebook – tok over det meste av trafikken fra oss med skrivekløe.

Hvorfor Facebook genereres så mye mer trafikk enn tradisjonelle forumer er det sikkert mange eksperter som kan si mye om, jeg vil gjette at hovedgrunnen er at vi på Facebook er «synlige og virkelige personer» mens man i forumer er et navn og og ofte anonymisert.

Begge deler har sin plass, ikke minst kan mer faglige diskusjoner egne seg bedre for kondisjonsforum. Men motivasjon, det finner i alle fall jeg lettest på Facebook når vi snakker om ikke-fysisk kontakt.

Enda mer enn på Facebook finner jeg naturligvis motivasjon i samvær med andre kondisjonister – slik som sist helg på Bislett 50 km der jeg satte personlig rekord i klemming. Nå er det imidlertid umulig å ha omfattene nærkontakt med mer enn et begrenset antall idretts- og andre venner – og det er her Facebook er så fantastisk som supplement.

Det skrives en del negativt om Facebook og andre sosiale medier - og som i alle andre sammenhenger kan overdrivelse og overtramp forekomme – men skrekk og gru så kjedelig hverdagen ville bli uten de mange små oppdateringene på Facebook; i idrettssammenheng tenker jeg på alle invitasjonene, skrytehistoriene, gledeshistoriene, frustasjonene, tilbakemeldingene, linker til ting å være med på og ikke minst alle bildene.

På Facebook kan jeg følge mine idrettsvenner – og er lykkelig for det.
På kondis.no kan jeg lese om konkurransene som er avholdt, om de kommende konkurransene, og jeg kan debattere på kondisjonsforum – ikke så verst noe av dette heller!

Olav på Facebook
Kondis på facebook
Kondisjonsforum

Olavsign.jpg

….og i mål var jeg både sinna & svært lei meg. Går nok over i løpet av kvelden. Var så mange andre som løp bra, jeg får heller smøre meg med tålmodighet til høsten. For nå må det trenes!!
…opp med hodet og tommel opp for fullført løp! alltid trivelig med deg på løp...