Fra 1991 til 2012
Farten i verdenscupen har økt med 7%
Tirsdag 22. januar forsvarer Thomas Losnegard sin avhandling ”Physiological determinants of performance in modern elite cross-country skiing” for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole (NIH).
Uendret oksygenopptak gjennom året
Den aerobe kapasiteten er den viktigste enkeltvariabelen for prestasjonen, men oksygenopptaket til eliteutøverne endret seg ikke betydelig under treningssesongen. Allikevel ble prestasjonene bedre i denne oppkjøringsperioden og måtte derfor skyldes andre variabler.
Losnegard fant at forbedret arbeidsøkonomi og anaerob kapasitet, altså evne til ytelse med oksygenunderskudd, var viktigste årsaker.
Losnegards studie er den første til å estimere den anaerobe kapasiteten hos langrennsløpere. Ved en prestasjonstest som tilsvarer en sprint-prolog, var den anaerobe kapasiteten den viktigste forklaringen på forskjellen i prestasjon mellom utøvere. Sprintløpere hadde en høyere anaerob kapasitet enn distanseløpere som i igjen hadde en større anaerob kapasitet enn langdistanseløpere.
Muskelbruk i langrenn ved ulik intensitet
Omtrent 80 prosent av treningen til eliteløpere er mye roligere enn intensiteten utøverne har i konkurranser. Losnegard undersøkte i sin studie hvordan muskelbruken er annerledes ved høy og lav intensitet. Gjennom PET-scanning, som avspeiler muskelbruken, fant han at rygg, bryst, triceps og mage er viktigst i staking på lav intensitet. Ved høyere intensitet er beina viktige bidragsytere. Derfor konkluderer Losnegard med at spesifikk trening ikke kan være relatert til teknikk alene – riktig intensitet er også viktig.
Les også: Derfor vinner de Tour de Ski.
Program
10.15–11.00 Prøveforelesning: Predicting the future in cross country skiing: physiological and biomechanical developments by the Olympics of 2030.
13.00–16.00 Disputas
Thomas Losnegard |  Foto: Andreas B. Johansen |
