Jeg har løpt og konkurrert over de store fjellkjedene i verden, gjennom de farligste ørkenene, isen på Grønland og dypt i jungler. Oppsummert har det vært varmere enn 60 grader, kaldere enn -45, luftfuktighet på over 90% og høyere enn 6.000 meter over havet. Nå skal jeg så langt syd det er mulig å konkurrere – helt til Antarktis!
 

The Last Desert
FRODE LEIN

Den 18. oktober forlater jeg byen Ushuaia som ligger syd i Argentina med m/v Plancius. Båtturen vil gå ut den kjente Beagle kanalen, via Mackinlay passet og ut på åpent hav for et par – tre dager. Målet er Trinityhalvøya i Antarktis, hvor seksti deltagere starter et selvforsynt løp med oppakning og mat. Målet er 250 kilometer fordelt på fem løpsdager. 

Plancius_ camp

Med en temperatur rundt -25 celcius stilles det i denne konkurransen spesielle krav til  bekledning og utstyr.

Gjennomføringen krever gode forberedelser. Som deltager er denne type løp krevende både fysisk og mentalt. Det fysiske får deg gjerne til start men det er den mentale delen som drar deg til mål.

Arrangøren anbefaler fettholdig mat før og under konkurransen. Utfordringen min er at jeg ikke spiser kjøtt og har 6,8% fett på kroppen. Med dette som grunnlag vil riktig kost og næringsinnhold er viktig for meg.

Rimfrost Krill
RIMFROST SUBLIME
100% ren Antarktisk krill. Foto:CF_Wesenberg

På denne siden vil jeg lenke opp og skrive innlegg som omhandler eventyret underveis, utstyret jeg benytter, bekledning og kostholdet på turen.

Forberedelser
Utstyr til Antarktis:

I forkant av konkurranser er jeg veldig nøye med valg av utstyr, men er heldig som kan velge fra øverste hylle blant leverandører og kvalitetsprodukter igjennom min sponsor Oslo Sportslager. I denne form for konkurranse er deltagerne pålagt å ha med en del obligatorisk utstyr som er minimumskrav fra arrangør. Dette for å være sikker på at sikkerhet er ivaretatt blant de enkelte deltagere.

Reisen

Den 18. November forlater jeg byen Ushuaia som ligger syd i Argentina med m/v Plancius. Båtturen vil gå ut den kjente Beagle kanalen, via Mackinlay passet og ut på åpent hav for et par – tre dager.img_1902

Målet er Trinityhalvøya i Antarktis, hvor seksti deltagere starter et selvforsynt løp med oppakning og mat. Målet er 250 kilometer fordelt på fem løpsdager.
Med det som utgangspunkt bestilte jeg flyreisen på Expedia.com med et par dagers gap. Dette ettersom arrangørene fortalte at det kunne forekomme kanselleringer på flyavganger til Ushuaia på grunn av dårlig værforhold. Båten går 18. November til angitt tidspunkt uansett, så her gjelder det å være tilstede.

17.11.2016

Flyturen gikk via Frankfurt og over til Buenos Aires med trange flyseter. I Buenos Aires skulle jeg videre fra en nasjonal flyplass og var usikker både på fremkomstmiddel og om jeg ville nå frem til neste flyavgang. Når jeg står i kø for å vise pass oppdager jeg ved en tilfeldighet at noen foran meg snakker norsk. Jeg blir ikke mindre lykkelig når det viser seg at et par av de i tillegg skal til Ushuaia på samme fly og har sjåfør som venter. Flyturen fra Buenos Aires til Ushuaia tar tre og en halv time og er ekstra kjedelig da det ikke er filmfremvisning eller servering.
Ushuaia er den sørligste byen i Sør-Amerika og ligger i området som navngis som Patagonia.

img_1165Her bodde jeg i en toroms leilighet med to plan som ble leid ut via Airbnb. Leiligheten hadde flis på gulvet og hadde tydeligvis stått ledig en stund, så den var iskald. Med EN gassovn ble det varmt først dagen etter.
Byen har en hovedgate med mange sports- og ekspedisjonsbutikker og bærer tydelig preg over å være en turistby. Prisnivået er litt lavere enn Norge, men resturantene er halve prisen. Det servers mye godt kjøtt og god sjømat, spesielt kongekrabbe. Været er som på Sunnmøre, to-tre årstider på en og samme dag.
Dagen etter ankomst til Ushuaia dro jeg opp i fjellene for å bli kjent med naturen, omgivelsene og miljøet.

img_1022Jeg fikk sitte på med en guide som på veien stoppet hos en Husky-farm drevet av en tidligere verdensmester i hundespann-kjøring. Jeg ble ekstra godt ivaretatt når jeg kunne fortelle at jeg selv hadde Husky.

img_1093
Etter noen timer i skogen endte jeg opp ved en innsjø hvor jeg hadde avtalt å treffe guiden igjen. Ved en hytte ble det servert mat for der etter bli kjørt tilbake til Ushuaia.
Jeg ble litt skuffet over naturen i denne delen av Patagonia. Naturen er fin, men ikke eksotisk og overraskende som ønsket. Den er skremmende lik naturen på vestlandet i Norge. På 70-tallet ble det satt ut 25 beverpar og ettersom det ikke finnes rovdyr i dette området har bestanden nå vokst til over 200.000. Beverne gjør stor skade og setter synlige merker i naturen.

img_1228
Ekspedisjonsskipet MV Plancius som skal være vår base og hjem for konkurransen i Antarktis, har nå ankommet havna og eventyret kan starte. Jeg nyter den siste middagen   på tørt land før vi skal setter seil for Antarktis i morgen.

18.11.2016

I dag skal vi endelig ombord på MV Plancius som skal frakte oss til Antarktis. Jeg hadde tidligere blitt fortalt av norske sjømenn at dette er en liten båt som rullet mye i sjøen, noe som viste seg i ettertid å være riktig.

img_1192

Før vi bordet båten var det et siste status og informasjonsmøte på et hotell i byen. Her møtte jeg for første gang alle konkurrentene som skulle bli med. Det er et stort spenn i personligheter; de helt «normale» og ydmyke i den ene siden av skalaen og personligheter som er så høy på seg selv at de regelrett ser ned på andre.

ble det presentert obligatorisk utstyrsliste og gode råd for det arktiske klimaet. Der etter var det en times pause som gjorde at de som manglet utstyr kunne kjøpe dette før vi gikk på båten. Utstyret mitt og legeerklæring ble godkjent. Jeg hadde ikke lest IAATO-reglementet godt nok, for der er det beskrevet at nøtter, frø og tørket frukt er forbudt på Antarktis. Salte nøtter og tørket frukt var etter min plan kosttilskuddet jeg skulle benytte istedenfor sports-gel o.l. Som erstatning kjøpe jeg enkelt og greit et par tre kilo med mini- Bounty. Med kokos, kokosolje og sjokoladetrekk inneholder Bounty nok fett, karbohydrater og kalorier – og har bare to tilsetningsstoffer, så dette blir flott!

img_1204
Nasjonale «celebriteter» med solbriller og fastmonterte actionkamera er ikke uvanlig. De produserer filminnspilling av alt fra do-besøk til informasjonsmøter.

img_1223

Før avgang var jeg ombord på den norske fisketråleren som lå utenfor MV Plancius. Her ble jeg av sunnmøringer vist rundt, servert kaffe og noen røverhistorier. De bemerket at båten jeg skulle ut på er nesten halvparten av størrelse i forhold til deres fiskebåt. Litt bedre sammenlikning er å si at den er ca. 1/3 del av Hurtigruten.


Ombord på MV Plancius ble vi inndelt i lugarer og jeg deler lugar med en ekspedisjonsdeltager fra England. lugar
Båten er fra 70 tallet men holder en god standard både på lugarer og omgivelser. Før avgang var vi igjennom obligatorisk drill innen sikkerhet, rutiner og evakueringsprosedyrer.

19.11.2016

Godt ute på havet ruller båten godt, men det var fint vær. Vi så tidlig en blåhval i horisonten, men deretter var det bare albatross og litt andre sjøfugl å se. 

 

DCIM105_VIRBVIRB0189.Tiden går med til å lese, sove og spise. I tillegg desinfiserer, støvsuger og rengjør vi alt som skal bli med på land i Antarktis.

img_1331Sove gjør jeg litt mer enn normalt på grunn av reisesyketablettene. Vi får servert god mat og tre retter til middag. Jeg føler meg som en cruiseskip passasjer.

img_1314-2Personen som jeg deler lugar med snorker så grusomt at selv med øreplugger og støyreduserende hodetelefoner fra Bose så får jeg ikke sove.

20.11.2016

Fortsatt bare hav. Vi har briefingmøte et par ganger om dagen, og foruten om frokost, lunsj og middag slapper de fleste av med en bok. Men, som en bonus på turen får de som ønsker opplæring og sertifisering som guide for Antarktis. Dette skal gjennomføres med daglige foredrag som omhandler alt fra krill, tidligere ekspedisjoner, snøtyper, istyper og funksjon, dyreliv og forskjellige forskningsresultat utført i Antarktis. Foredragene blir holdt av forskere, historikere og ekspedisjonsledere.

img_1319

21.11.2016

Dritt lei av snorking tok jeg soveposen med til biblioteket for å få sove i natt. Det var godt å våkne noenlunde uthvilt i litt friskere luft enn nede i lugaren. Vel, vi blir vekket 05:30 så begeistringen er ikke så overveldende.

Konkurransen

I motsetning til de andre løp i serien til 4deserts hvor det er dagsetapper med en ny destinasjon som mål hver dag skal vi nå løpe så langt vi orker innen et gitt tidsrom (10, 10, 14, 12, 10, 10 timer). Vinneren vil være den som når 250 kilometer først eller har flest kilometer ved utgangen av siste løpsdag. I tillegg måtte vi ha med en personlig dropbag hvor sovepose, arktisk jakke og ekstra matrasjoner som blir oppbevart ved målgang. Jeg hadde planlagt å ta det rolig første dagen, ettersom jeg ikke har løpt lange distanser på flere måneder og følte meg litt rusten.

1. løpsdag:

Dette var dagen alle på ekspedisjonsskipet hadde ventet på. Konkurransen skulle starte og første dag skulle vi løpe på King George Island. Distansen inkluderer russisk, kinesisk, uruguayanske og chilenske områder og baser som har et enkelt veinett som vi blant skulle løpe på. Det skulle vise seg at de enkle grusveiene med is eller grus gjorde det mulig å holde et høyere tempo enn de kommende dagsetappene av konkurransen. Når arrangøren i tillegg velger å tildele flest timer på denne etappen, vil det være mulig å legge lange distanser bak seg. Uvitende om at de neste dagsetappene blir med snø til knærne følger jeg min strategi om å ta det med ro og løpe meg “inn” i løpet den første dagen.

img_1380
Terrenget var en blanding av snø, grus og is. Allerede tidlige på dagen var sola veldig skarp og behovet for solbriller med glass av kategori 4 ble bokstavlig synliggjort. Jeg hadde som de fleste på forhånd smurt meg godt inn med solkrem faktor 50, men med tyve timer sollys per dag merket jeg at dette kunne bli knapt. Dagsetappen gikk fint, spiste Bounty underveis og jeg hadde godt med overskudd ved målpassering. Jeg endte på 6. plass med 75,88 km tilbakelagt. Etter løpet ble vi fraktet tilbake til ekspedisjonsskipet og turen til neste destinasjon startet umiddelbart.

2. løpsdag:

Ekspedisjonsskipet ankom om morgenen til Deception Island. Dette er en aktiv vulkan som brøt ut tusenvis av år siden etterlot seg en liten ring av land med vann i midten. Du kommer inn i sentrum øya via en smal passasje som tar deg inn via krateret av den gamle vulkanen. På øya finnes det varme kilder hvor det er mulig å bade og svart sandstrender som ikke har snø på grunn av den termiske aktiviteten.

fullsizerender
Løpet startet på Telefon Bay som er en av de sorte stendene og området hvor hvalfangere hadde base når de jaktet. Vi løp der etter i snøen, langs kanten av et krater og resten av dagen var det på snø, stein, sand og leire.

Dagens resultat ble:
1. Kyle McCoy – USA – 57kms
1. Tommy Chen – TWN – 57kms
3. Frode Lein – NOR – 54kms

3. løpsdag:

Vi startet som planlagt 9:30 på Weds.
1. Kyle McCoy – USA – 75,6kms
1. Tommy Chen – TWN – 75,6kms
3. Filippo Rossi – SWZ – 72,8kms
4. Frode Lein – NOR – 71,4kms

Etter gjennomført løp i skarpt lys og sol fikk vi ombord på ekspedisjonsskipet servert krydret suppe. Jeg skvatt til da jeg kjente at hele ganen «brant» når jeg skulle drikke. Legen forklarte at jeg fra solens gjenskinn i snøen hadde fått solforbrenning i ganen. Suppen ble der etter fortært med sugerør ned i halsen.

Frode Lein - Antarctica
Frode Lein – Antarctica

4. løpsdag:

Dette skulle bli en lang dag og vi var fire som hadde et håp om å fullføre de 250 km. Været var ustabilt og det blåste fra «alle» kanter ved start og vi ble stoppet på et kontrollpunkt etter bare 11,4 km.  Da fikk vi beskjed om å evakuere til landgangbåtene øyeblikkelig. Evakueringen skyldtes vindretning og økt vindhastighet. Det var flere som ble irritert ettersom vinden ikke virket så skremmende for oss som løpere. Da kom forklaringen fra ekspedisjonslederen som fikk opp tempoet på evakueringen: «Vær-endringen som pågår får havstrømmen til å presse is mellom ekspedisjonskipet og land. Da vil det ikke være mulig å evakuere med gummibåt og vi kan bli værfast på land i flere døgn». Alle kom seg ut til ekspedisjonskipet før isen pakket seg sammen.

m/v Plancius
m/v Plancius

5. løpsdag:

Jeg løp som de siste dagene med Kyle. Jeg trekker i motbakke og han i nedoverbakke. Ettersom Kyle hadde flere kilometer ved start denne dagen enn meg ble det til at en times tid løp jeg alene før jeg kom i mål.

6. løpsdag:

Denne dagen kunne jeg være turist sammen med de tre andre som var ferdig med de 250 kilometerne. Vi fikk valg mellom isklatring, kajakkpadling, fjellbestigning eller være tilskuere for de resterende som løp videre denne dagen. Det morsomste jeg gjorde denne dagen var å oppsøke en stor pingvin-koloni.

Oppsummering

Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Jeg har en heltids kontorjobb i motsetning til flere av konkurrentene som er profesjonelle og sponsorløpere på heltid. Flere konkurrenter hadde på forhånd vært i Patagonia eller Canada å trent i flere måneder og snittalderen på de foran meg var 31 år, så i kontrast til mine 48 skal jeg smile godt.

Selv med et dårlig planmessig utgangspunkt hvor det ble en rolig start første dagen ble sluttresultatet bra. Det ble en evakuering rett etter start på fjerde dagsetappe. Det ble derfor fire dager med løping og en god 4. plass bak annet sammenlagtvinner for 2016 og 15 minutt bak 3. plassen. Vi som var de fire første, fullførte i tillegg et døgn tidligere enn hva arrangøren hadde forventet. Vi var også de første i historien til å fullføre alle de 250 kilometerne.
Totalt var det 61 konkurrenter som var spesielt invitert gjennom to år med resultater å vise til fra tidligere tilsvarende konkurranser. Det var til sammen åtte personer som klarte å fullføre 250 kilometer.

http://www.4deserts.com/thelastdesert/results

2016 4Deserts Antarctica.
2016 4Deserts Antarctica. Photo: Myke Hermsmeyer