Kondis.no kan nå presentere alle deltagernes og lagleders oppsummering etter VM 24-timers i Steenbergen sist helg.



 

 

Forventningene til den norske herretroppen var store - og noen innfridde mer enn andre. Nedenfor kan dere lese hva løperne selv sier - i tillegg til en oppsummering fra troppens hovedleder.

Kondis.no fulgte mesterskapet:
Omtale, bilder og resultater.

Det norske herrelaget ble nr 10 av 27 nasjoner i lagkonkurransen (7 i EM).
Komplette resultatlister EM VM individuelt og lag.

 

VM-oppsummering
VM-24 timers Steenbergen Nederland 11.-12.mai 2013

Lars Christen Dørum
31.plass 231,537 km

…. og beina ser slett ikke så værst ut…..

I utgangspunktet var ambisjonen å sette ny pers, men forsto jo at det ville bli vanskelig i den vinden, og etterhvert også regnet. Hadde kledd meg ganske godt fra start, og det ble varmt i deler av løypa, men kaldt når vinden kom rett i mot.

Som vanlig gikk det lett i starten og farten ble kanskje litt i overkant. Hadde bestemt meg for å spise mere mens jeg fortsatt hadde matlyst, men det ble for mye og mageproblemene kom allerede etter 4-5 timer (tidligere enn vanlig). Heldigvis har jeg lært meg at det gjør godt å få spydd litt. Pusten og alt blir bedre etterpå!

Var fryktelig trøtt etter 10-12 timer og kom visst til å sovne litt på toalettet! Men våknet ordentlig opp når det værste regnet kom etter midnatt. Det var periodevis virkelig ille, men fikk på meg en poncho og klarte ihvertfall å holde varmen brukbart. Og ved soloppgang så ble det faktisk vindstille et par timer også!

Ellers ingen spesielle problemer, men pulsen steg mot slutten så ble nødt til gå litt innimellom de siste timene. Uansett; fornøyd! Og beina ser slett ikke så værst ut.


Bjørn Tore Kronen Taranger
39.plass 222,054 km

Gav meg aldri!!
Se også BTs blogg: Gampeparadis...

Vel hjemme fra VM i 24 timers, Steenbergen, Holland. 50% brostein & 50% asfalt. Det ble et tøft døgn. Brostein & beleggningstein tok knekken på lårmusklaturen min. Allerede etter 6 timers løping kjente eg at lårene ikke var som de burde være. Allikevel løp eg perfekt frem til 12 timer. 

Mye vind. Mye regn. Vått & kaldt.

Nådde ikke helt opp mot målsetting som var over 250 km. Gav meg aldri!!
Fikk massasjehjelp av fysioen til Litauen, 3 behandlinger, ca 45 min av 24 timer. Takk!

Endte opp med 222,054 km! Gleder meg allerede til neste gang... Det ryktes at turen går til kenguruland!


Per Audun Heskestad
49.plass 216,330 km

Nedenfor er en kortversjon. Les hele oppsummeringen: Mitt_lop_i_Steenbergen_PAH.pdf

Min plan var å åpne raskere enn normalt og så slå litt ned på farten og passere 124 km etter 12t. Jeg planla også å droppe gåpauser fram mot 6 timer. De første 6 timene gikk som planlagt, men da kveld og natt kom med striregn, vind og kulde klarte jeg ikke holde oppe farten godt nok og det ble 117 km halvveis. Da droppet jeg planen om 230 km og valgte å sikre inn mot 200+


Siste halvdel klarte jeg likevel å løpe jevnt, uten annet enn noen få nødvendige stopp og med 40-50 sekunder gåtur hver runde (a 2.3 km). Fornøyd med det og med «pers» på 100 miles. En «spurt» på slutten ga noen ekstra km – til i alt drøyt 216. Jeg var misfornøyd med kilometerne, men fornøyd med gjennomføringen. Veldig fornøyd med å bli nr. 3 av de norske og det var over all forventning at vi som lag ble 7 i EM og 10 i VM. At jeg holdt ut lønnet seg, for i løpet av natten avanserte jeg fra ca. nr 120 til under 90. Framgangen fortsatte utover morgen og formiddag – så nr 49 til slutt var innen målet om sub 50.

Jeg hadde ingen spesielle problemer, bortsett fra litt kvalme utpå morrakvisten. Mat og drikke fungerte utmerket. Kalde og stive muskler tror jeg var felles for de fleste løperne. Støtteapparatet gjorde en utmerket jobb, og det var veldig kjekt med tilreisende supportere/familie.


Gjermund Sørstad
89.plass 186,160 km

Forbredelsene til VM hadde gått på skinner.

Og jeg var i veldig god form, det fikk jeg se blant annet i Hamburg maraton tre uker før VM der jeg var ett sekund fra maratonpers uten å ha gjort noe som helst maratonspesifikk trening. Jeg har aldri vært så godt forberedt til et 24 timers som jeg var nå.  Forrige tirsdag våkner jeg opp grytidlig med vondt i ryggen og vondt for å puste. På onsdag ble det konstatert låsning i ryggen og jeg fikk vært hos manuell terapeut på torsdag som fortalte at dette satt hardt og var vanskelig å løsne på. Men jeg ble tapet opp og det kjentes mye bedre ut de to siste dagene før løpet.

Det kjentes bra ut fra start og valgte da å gå for plan A som gikk ut på å ligge på ca 132 halvveis. Etter 8 timer fikk jeg første kjenning med ryggen, men fikk behandling og kom bra igang igjen. Passerte på ca 133 halvveis og det kjentes etter forholdene bra ut. Etter litt over 12 timer fikk jeg litt massasje på beina slik jeg gjorde sist gang i Polen. Da var det tungt å komme igang igjen på grunn av øsende kaldt regnvær, men etter en runde hadde jeg fått varmen og var igang igjen. Etter 15 timer kom ryggsmertene igjen. Jeg fikk behandling og smertene holdt opp i ca to timer. Da klokka var bortimot 05 ble det vondt og stivt igjen, og det var vanskelig å bevege seg. jeg måtte da ta en lengre pause før jeg klarte å begynne å gå litt igjen på morgenkvisten og fortsatte med det til sluttsignalet gikk.

Jeg hadde 1 km mer på første halvdel denne gang i forhold til sist VM, og det var godt innenfor det jeg visste jeg kunne tåle uten å gå altfor mye ned i fart på siste 12 timer.
 
Jeg har aldri tidligere hatt en låsning i ryggen. At det skulle komme fire dager før et VM er bare maks uflaks. Det var forferdelig tungt å svelge at det var dette som skulle stoppe meg denne gangen, men jeg gjorde ihvertfall det jeg kunne og fikk all den hjelp og behandling jeg kunne få både før løpet og ikke minst i løpet. 
Dette var en forferdelig nedtur, men jeg satser på at jeg får skikk på ryggen fort og heldigvis er det mye igjen av sesongen.


Joar Flynn Jensen
93.plass 181,532 km

Ingenting klaffer før alt klaffer.

Siden NM på Bislett har jeg slitt med en akillesskade, som jeg har fått behandling for på NIMI. Jeg var derfor forberedt på at jeg kunne få full stopp i løpet av konkurransen om den ble for vond igjen. Det viste seg imidlertid at etter noen innledende timer var all smerte borte og beina gikk lettere enn noen gang. I det hele tatt ble jeg hverken sliten eller stiv i beina fram mot midnatt. Løs mage og oppkast la imidlertid en sterk demper etter ca ni timer og etter tolv var det full stopp. I stedet for å bryte valgte jeg å gå og bruke god tid på stoppene i depoet.

Til tross for et møkkavær er VM en opplevelse og med VMs beste støtteapparat ville jeg ha med meg det hele. All ære til arrangørene, til IAU og til vårt eget støtteapparat. Klart jeg er skuffet etter å ha lagt ned så mange timer seks dager i uka. Likevel gleder jeg meg til å skulle løpe igjen langs sommerstiene her hjemme. For selv om konkurransene er viktige er det løpingen selv som driver meg og gir mening. Og så bretter jeg opp buksebeina og begynner å forberede meg mot neste års VM!


Peter Tubaas
112.plass 155,047 km (19 timer)

Nedtur i Nederland

Etter en liten opptur i VM i september, ble det en nedtur i VM i Nederland for min del. Jeg åpnet noe hardt, men det var også planen. Jeg synes selv det var kontrollert, men åpningsfarten kan ha bidrat til at jeg ikke klarte å holde motet oppe når nedturene begynte å komme. Og de kommer alltid, små eller store, i et 24-timersløp. Da jeg først begynte å tape utpå natta var jeg ikke sterk nok i hodet og motivasjonen dalte.

Vi hadde nok en gang et fantastisk støtteapparat, så jeg har ingenting annet enn meg selv å skylde på når jeg kommer hjem med skarve 155 km i bagasjen. Jeg kunne trygt gå på grønt på Gardermoen. Jeg er skuffet på egne vegne, men dypt imponert over lagkameratene, spesielt Lars og Per Audun, som leverte varene til de grader.


Hovedleder Sharon Broadwell

Les også: Historie_om_samarbeidet_med_Kjempen.pdf

Det var en fantastisk tur med 24-timers gjengen. Det har vært samme laget 2 år på rad, og de kjenner hverandre godt og er venner. Det var fint å se hvor godt alle passet på hverandre. Støtteapparatet fungerte utmerket. Alle sto på hele døgnet, og var ivrig etter å gjøre det de kunne for å hjelpe laget.

Været var ikke på løpernes sida. Det var kaldt, det blåste sterk, det regnet og det kom til og med hagl. Gjennom den mørke natta var det aldri mer enn ca 40% av løperne som var ut og løp samtidig. Det ble veldig mørkt og ensomt på banen. Alle sleit mye, det var lett å se på ansiktene og kroppene til løperne. All ære til de som holdt det gående hele døgnet.

Steenbergenløpet var et fantastisk arrangement. Alt* gikk på skinner untatt været. De lokalkjente hjalp meg så utrolig mye med alt. Hvis jeg spurte, så fikk jeg hjelp med en gang. Overalt i Steenbergen traff jeg folk fra løpet som spurte om jeg trengte hjelp med noe. Jeg har ikke et eneste dårlig minne fra hele turen.

*nesten alt: Vi mistet speakertjenesten mellom kl 22-08, pga. at løpet gikk i en boligområde. Så ikke bare var det mørkt, veldig vått, blåste sterk, kaldt og ensomt, så var det plutselig helt stille i 10 timer, mentalt tøft altså.