Hvilken effekt har bysykling på helsa?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bysykler i London. Foto: Trond Berget, sykkelstedet - stedet for tiltak som fremmer sykling

Byskling raskt voksende transportmulighet i storbyene
Byskling har blitt veldig populært over hele verden og også New York City kom på kartet sist sommer med sitt citibike. Over hele verden finnes det nå (per april 2013) 535 bysykkel-systemer med en antatt sykkel-flåte på 517.000 sykler. Dette er en nesten en dobling i antall sykler i forhold til bare to år tilbake (2011) da det fantes 375 bysykkel-systemer og 236.000 sykler. kilde: Wikipedia forskning.no oppgir over 600 sykkelbyer.
Oslo har et av de rimligste og enkleste systemer i forhold til mange andre land, ikke minst for turister. Mange systemer har rimelig leie for 30-45 minutter (ofte inkludert i abonnementet) men deretter betaler du ekstra. I Oslo kan du sykle 3 timer før du må parkere sykkelen i et av de 111 stativene som finnes. Alt dette for 110 kr. Også Drammen og Trondheim har bysykkelsystem.
Verdens største bysykkel-system finnes i Wuhan og Hangzhou i Kina med henholdsvis 90000 og 60000 sykler. Smarttelefonen har etterhvert blitt et nyttig verktøy for å kunne bruke systemenen med sanntidsinformasjon om hvor mange sykler som finnes i det enkelte stativ og hvor mange ledige plasser (for å sette sykkelen i) en finner i stativene.

Forskning på helseeffekten av bysykling
Det har ikke vært forsket mye på helseeffekten av byskling men nå har de rundt 580 000 brukerne av bysykler i London blitt studert.
Forskerne kikket på bl.a. hvor mye syklistene tråkket og hva de vant på helsa i denne gruppa. 2,1 millioner timer kom de frem til at syklistene hadde syklet i sentrale London. 10-30 minutter var det den enkelte syklet. I beregningene har de tatt med minusfaktorer som skaderisiko og det å sykle i en forurenset storby.
I alt tjenes rundt 70 friske år i gruppen av bysyklister hvert år, som ellers ville gått tapt i for tidlige dødsfall eller i år med nedsatt kroppsfunksjon, ifølge resultatene.
Studien peker mot at færre i befolkningen dør for tidlig og folk totalt sett får flere år uten funksjonsnedsettelser av å sykle mer, sier professor Elling Bere som har fysisk aktivitet , sykling og folkehelse blant sine interessefelt til forskning.no

Bysykkel i Oslo foran operaen. Foto: Daniel Førum

Bysykkel istedenfor kollektivtransport eller spasering.
Bysykkelstativene står gjerne sentralt i byene, i Oslo er Ring 2 grensen for nesten alle stativene.
Dette betyr at bysykling kommer istedenfor det å reise kollektivt eller spasere.
Å bytte ut bilkjøring med bysykkel ville gitt større helseeffekter. Men også en studie gjort i Barcelona viser helsegevinster samlet sett for byens befolkning.
I Norge finnes det ikke noen forskning på effektene av bysykler , og heller ikke er det gjort så mange studier på generelle helseeffekter av det å sykle, sier Berre til forskning.no
Men i 2011 publiserte vi en studie som viser at ungdomsskoleelever som slutter å sykle til skolen blir mer overvektige, sier Berre.
Norge har langt frem med å legge til rette for gode adskilte sykkelveier som kunne gjøre det mer attraktivt å sykle istedenfor å bruke bil.

København viser at det er mulig å sykle til jobb og skole for en stor andel av befolkninga
I verdens beste sykkelby København sykler 36% av befolkningen til jobb eller skole og de har ikke slått seg til ro med dette men har en målsetning om å nå 50% innen 2015.
Syklistenes landsforening gjennomførte en undersøkelse av Norges sykkelbyer, der Lillestrøm ble kåret til vinneren. Undersøkelsen viste at "sykkelandelen" av hvor mange prosent av alle reiser som ble gjort med sykkel i de norske storbyene.