Jeg har sittet i styret i Antidoping Norge i 8 år og synes det har vært veldig lærerikt og interessant å se det hele litt fra innsiden. Men etter og ha lest Mads Drange sin bok ”Den store dopingbløffen” begynner jeg virkelig og tvile på hvor virkningsfullt slikt arbeid er.
For å fortelle litt om Mads: Han har jobbet i Antidoping Norge i 10 år og er utdannet idrettsfysiolog fra Norges Idrettshøgskole. De siste to årene han jobbet i Antidoping Norge, ledet han avdelingen for toppidrett og utvikling. Han hadde bl.a. ansvaret for testprogrammet i norsk idrett. Mads er blant de som kjenner det internasjonale og nasjonale antidopingarbeidet best i Norge.
I boka forteller han mye fra sin tid som dopingjeger både fra Norge og fra den store verden. Han forteller om møte med de ”viktige herrer” innen antidoping arbeidet ute i verden, og han er ikke spesielt imponert over disse herrene. Han forteller om utøvere som har blitt testet over 150 ganger uten å ha blitt avslørt for dopingbruk, selv om de var dopet.
Mads er frustrert over testmetodene og lite ”skreddersydde” tester for de forskjellige idrettene. Det er jo ingen vits å teste en sprinter for EPO, da de ikke trenger utholdenhet. Slike eksempler forteller han mye om i boka. Som dere forstår er dette en meget interessant, lærerik og nyttig bok å lese. Selv jeg som har vært i toppidretten i mer enn 30 år og har sittet i Antidoping Norge i 8 år, har hatt stor nytte av å lese denne boka.
Ha en fin leseopplevelse!
