Det er lenge siden nå, men jeg husker det som om det skulle ha vært i går. Siste ukes forberedelser til en av mine største skuffelser som maratonløper. Det var under Olympiaden i Los Angeles i 1984, første gang vi damene fikk løpe denne lange klassiske distansen. Jeg hadde forberedt meg godt til tross for at mitt første barn, Gaute kom til verden bare knappe året før dette viktige løpet. Jeg hadde tidligere dette året satt Europa rekord og løpt fort ikke bare på maraton, men også på baneløp helt ned til 1500 m. Jeg skal ikke skylle på noen, hadde jeg fulgt mitt eget ”hode” hadde jeg kanskje gjort det bedre. Vi (norske deltakerne) fikk prenta inn av leger/ledere at det var varmt, fuktig og forferdelig forurensning i Los Angeles, så vi måtte være forsiktige i løpet. Dumme meg hørte på disse rådene, mitt livs tabbe.
Les hele artikkelen her.
