Denne artikkelen stod også på trykk i Kondis nr. 7 - 2020
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.
Oktober er også tiden på året da de fleste av de store løpene vanligvis er over. I år er det ikke helt sånn da. Selv skulle jeg straks ha reist til New York for enda en gang å løpe gjennom de store gatene vi i Norge bare kan drømme om. Nå er det kanskje sånn at dette uansett ikke helt er året for å dra til New York, med presidentvalget som akkurat nå er nesten mer viktig enn Covid-19!
For mange skulle sesongen vært over, men det er nok ikke helt sånn nå. Mange har garantert trent i håp om at det skulle være mulig å få til noen av disse store løpene rundt omkring. Per i dag er det håpet egentlig ute. Da gjelder det å prøve å løfte blikket å se fremover, for uansett blir det jo bedre. Det må vi tro på.
Ny vår i høst
Selv har jeg i høst fått vært med på noen løp som til min store forundring faktisk har gått ganske bra. Så bra at jeg rett og slett har fått en ny vår - i høst. Det har vært gøy å møte folk på løp, og det har ikke minst vært gøy å løpe baneløp. For jeg som begynte med løping i voksen alder, har jo aldri løpt på bane. Så når muligheten til å løpe 10 km på Bislett stadion dukket opp, så ble jo det noe jeg bare måtte prøve.
Og baneløping var gøy altså, selv om det er rimelig hardt å holde trøkket oppe i noe så monotont som det å løpe 25 runder på en bane faktisk er. Du vet jo til enhver tid hva som venter rundt neste sving ...
Det arrangementet ble en form for massemønstring, som tok hele dagen. Og faktisk kjenner jeg at jeg var litt misunnelig på de som fikk løpe i flomlys. Neste år må jeg prøve det også.
Dyst mot kjente
En annen greie med å være med på løp igjen, er jo som jeg sa over – det å møte folk. På en del løp opp gjennom årene har det jo blitt noen dyster med de samme løperne, og det blir gjerne oppgjørene mot de som er like gamle som en selv man etter hvert husker best.
Selvsagt har jeg også noen slike karer på min liste. En av dem er faktisk redaktøren av Kondis, Runar Gilberg. Han er snaue 3 måneder eldre enn meg, så vi kommer til å sloss sammen til siste skolisse er knytt faktisk. Runar har alltid vært en skostørrelse større enn meg, så stort sett har jeg sett ryggen hans – selv om jeg de siste årene har nærmet meg litt slik at jeg nå i hvert fall ser han noe lenger. Men der jeg er hakket yngre og kanskje litt mer ivrig, så ligger han som gjedda i sivet og slår meg på litt klokere løping. Det kommer nok til å fortsette å være sånn fremover også, for jeg endrer nok ikke min måte å løpe på heller.
Yter litt ekstra
Og jeg tenker at det er sånn jeg vil ha det faktisk. For det å slå Runar vil aldri være viktig som sådan. Det er mye viktigere at vi begge to kan løpe løp sammen i mange år til. For det er jo slik at han i mange år har vært en sånn person jeg ser litt opp til.
Jeg er alltid ekstra skjerpet når jeg løper med han. Det gjør at jeg yter litt mer, som igjen gjør at jeg på mange måter er enda mer fornøyd etterpå. God gammaldags kappestrid liksom. For meg er det noen ganger viktigere enn å løpe fort.
Så mitt håp er at vi i 2021 får til flere kappestrider, både mellom Runar, meg og alle andre som er så glad i dette - på den måten vi har vært vant til!
Tim Bennett
President i Kondis
Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.
Bli medlem og få mange medlemsfordeler!
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957