Tim Bennett (51) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.

 

Vignett-kondiskommentaren.jpg"...altså er vi inne i en liten motbakke..."

Kondis var i sin tid ganske toneangivende da den store motbakkebølgen kom. Det var vi som hadde ildsjelene som ville opp i fjellet via bratt terreng. Og når jeg nå går inn på terminlisten på kondis.no, så ser jeg hele 207 motbakkeløp oppført. Det er en ganske fantastisk utvikling som viser at det Kondis holder på med, er viktig!

Den store motbakkesesongen starter egentlig nå, med 107 løp fra 1.august og ut året. Ergo så blir det folksomt på en del topper fremover nå. I forrige uke var jeg oppe på en av top­pene dit det skal løpes i nær fremtid, nemlig Fanaråken.

Fanaråken er tøff nok, men absolutt helt grei å gjøre for de fleste, for å løpe/jogge /gå oppover klarer ganske mange helt greit. Jeg synes motbakke er gøy. Du blir sliten på en ordentlig bra måte - ved at hele kroppen får belastningen og ikke bare beina, som ofte tar støyten på flatere løp. Og så er det noe med at alle som løper, samles på toppen etterpå - på en ganske liten plass, og alle er sånn passe blide, slitne og positive. Så går man etter hvert ned igjen og fortsetter skravlingen hele veien ned.

Da blir det et veldig bra felleskap ut av det hele, som igjen gjør at løpene huskes godt, og man kommer veldig ofte tilbake.

Ildsjeler

Da jeg løp opp Fanaråken sist uke, så spur­te selvsagt de jeg passerte, om jeg trente til Fanaråken Opp. Motbakkeløpene er også vel­dig samlende på de plassene de arrangeres. Ofte står det en hel bygd bak arrangementet, som regel med en lokal ildsjel i spissen. Det eneste skåret i denne idyllen er at veldig mange av disse ildsjelene faktisk blir eldre. Man tror det egentlig ikke når man ser dem i aksjon, for da er de høyt og lavt. Gjeme litt småstressa, men alltid med en slags kontroll.

Mange av disse løpene avhenger helt av den ivrigste personen. Faren er når vedkommende blir ordentlig «voksen», og etter hvert ikke har den samme kapasiteten. Da kan det bli stopp.

Jeg skjønner at det ikke alltid er lett å få nye krefter inn sånn uten videre. Jeg skjønner også at det ofte kan være lett å tro at den ene personen er udødelig. Men skal altså motbak­kebølgen, og egentlig alle typer løp, overleve, så må det fornying til på mannskapssiden. Så ikke nøl med å være den som ønsker å føre ting videre. Vi er ganske mange løpere og mosjo­nister i dette landet som setter pris på denne frivilligheten.

Møte med medlemmer

Da jeg danset meg opp til Fanaråken, så møtte jeg selvsagt Kondis-medlemmer. Det samme gjorde jeg dagen før også, da jeg løp opp til Galdhøpiggen. Det viser bare bredden blant våre medlemmer, og selvsagt er dere også der det går oppover.Egentlig syns jeg det er trive­lig å bli gjenkjent, og så får dere heller tilgi meg for at jeg hadde litt dårlig tid opp mot Galdhøpiggen. Det blir ofte slik når jeg løper på sånne plasser - at jeg skal prøve å komme opp så fort som mulig!

Poenget:

Alt dette leder frem mot poenget mitt i denne lederen.For Kondis har nemlig litt nedgang i medlemstallet - altså er viinne i en liten motbakke!

Selvsagt er det viktig for meg som leder av Kondis at vi vokser jevnt og trutt. Derfor håper jeg dere alle kan bidra til at den midlertidige mot­bakken ender med en opptur.

Husk at Kondis består av veldig mange frivillige som hele tiden bruker mye av sin dyrebare fritid på å dekke blant annet alle motbakkeløpene som finnes. Det er frivillige som tryller frem skildringer og bildebevis på at akkurat DU kom deg lekende lett opp til Fanaråken.

Så løp ut og verv nye medlemmer folkens - og vips så blir hele motbakkehøsten en opptur.

Tim Bennett