Marianne Røhme (52) er daglig leder i Kondis og ansvarlig redaktør for bladet  og nettsiden. Hun er utdannet sivilagronom fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og journalist fra Høgskolen i Oslo. I tillegg har hun bygd på med økonomi og medielederutdannelse. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør for to tidsskrifter i Tun Media. Marianne er en ivrig kondisjonsutøver. Liker best løping, men er også å finne i skiløypa på vinteren eller på sykkelen om sommeren.


Vignett-kondiskommentaren.jpg

Sitat:

«Æ e elendig. Æ e en skam.»

Emil Iversen til NRK
 

Jeg hadde håpet på en god spurt, og som NRKs kommentatorer Jann Post og Torgeir Bjørn sa litt tidlig på sisteetappen så var ikke finske Iivo Niskanen noe å frykte. Derimot var russiske Sergej Ustjugov i storform en reell trussel. Likevel var det nettopp Niskanen som viste seg å bli den sterkeste utfordreren.

Før den siste nedkjøringen ledet Emil med seks sekunder til konkurrentene. Derfra og ned til flata mot oppløpet så vi det ubarmhjertige med det å skulle ligge først. De som kom bak hadde så utrolig mye bedre glid, og det store forspranget som Johannes Høsflot Klæbo og Emil Iversen hadde opparbeidet i motbakkene, ble spist opp av dårligere glid ned mot stadion.

Emil snur seg og ser at Niskanen allerede er oppe på bakskia. Emil bestemmer seg for å skifte spor til innersporet, men ser ikke at Niskanen allerede har skiftet spor og er i ferd med å gå forbi Emil på innersida. Dette kunne vært et svært godt sjakktrekk av Niskanen dersom det hadde lyktes. Litt risikabelt, men det kunne gitt ham et meget godt utgangspunkt inn på oppløpet. Isteden blir Niskanen et offer for Emils fall når han glemmer å sjekke dødvinkelen en ekstra gang før han skifter spor. Det som skulle bli et oppgjør om gullet mellom Norge og Finland ender med en bronse for Finland, mens Norge havner utenfor pallen med knekt stav. Utrolig trist for både Emil og Iivo Niskanen. Hadde de visst hva som lå foran dem, så hadde nok Emil sjekket dødvinkelen en ekstra gang, og Iivo hadde kanskje valgt å gå forbi på yttersida.

Det ble en dyster stemning på stadion i Lahti. Fra å være i ekstase på vegne av sine håpefulle, ble publikum helt stille og avventende.

Det er ikke vanskelig å føle med de involverte. Det var et tydelig skuffet finsk lag som møtte opp til blomsterseremoni etter målgang, og det var en nedtrykt Emil Iversen som møtte finsk og norsk presse. Han skjønte ikke helt hvordan han skulle klare å legge dette bak seg. – Æ e elendig. Æ e en skam, sa han til NRK etter løpet.

Johannes Høsflot Klæbo syntes også at dette var ergerlig. I sin kommentar til NRK sa han at Emil og han var unge. Det kom til å by seg flere anledninger for dem i framtida.

Selv gleder jeg meg til å følge med på disse guttene, og jeg er helt uenig med Emil i at han er elendig. Han er heller ingen skam. Dette var menneskelig svikt. Det kan inntreffe både i idretten og i samfunnet for øvrig. Dette var trist, men det gikk ikke liv. Det var bare gullet som glapp.

Det ar helt utrolig hvordan Emil og Johannes styrte løpet fra første stund. De gav oss kontrollert spenning gjennom hele løpet. Tusen takk Emil og Johannes! En medalje hadde vært gjevt, men prestasjonen dere viste var like stor. Det holdt ikke helt inn denne gangen, men neste gang går det.

Det jeg i framtida vil huske best fra dette løpet er ikke Emils fall før oppløpet, men Johannes svært morsomme og effektive løpende fiskebein opp bakkene. Jeg klarte ikke annet enn å trekke på smilebåndet hver gang han økte frekvensen, la om teknikken inn i bakkene og løp som Donald Duck opp til toppen, samtidig som avstanden til konkurrentene ble bare større og større.

Jeg vil huske dette løpet som da en norsk utøver tilførte klassisk langrenn en ny teknikk, og jeg tror ikke vi trenger å vente så mange dagene før vi ser de første unge jenter og gutter som løper med samme teknikk i bakkene på vinterens karusellrenn. Dette gleder jeg meg til å se mer av.