Heming Leira (54) har vært medlem av Kondis siden 1983 og startet i 1998 opp kondis.no. Før det hadde han jobbet 23 år i Postverket. Leira er initiativtaker til Sognsvann Rundt Medsols, Motbakkeløpene i Maridalsalpene og Øyakarusellen. Som løper har han notert resultater på alt fra 100 m til maraton hvor bestetiden er 2.34.24

 

Vignett-kondiskommentaren.jpg

Da jeg et godt stykke utpå høsten bestemte meg for å dra til New York City igjen i november hadde jeg neppe løpt mer enn 3-4 ganger siden sommeren. Det fantes ikke form i det hele tatt. Allikevel tok jeg med meg løpeskoene.

Om våren  hadde jeg nemlig lest om folka som løp i gatene og som kombinerte løpinga med å gå ut etterpå i en artikkel i DN Aktiv.  

Jeg visste at hvis jeg kunne få tatt meg noen par løpeturer, så jeg ihvertfall visste at jeg kunne flytte på kroppen raskere enn å gå, så ville jeg være med på dette! Løpe i mørket i gatene i New York med lokale løpere .....uhmmmm det vekket alle mine mest urbane sider. Dette MÅTTE jeg bare bli med på!

På vei til Orchard Street - en løper prøver å komme i form
Den første uka var jeg ganske flink å fikk løpt flere turer. Langs East River f.eks. som jeg skrev om i del 1.  Det ble også en crosstown tur over til den fine breie promenaden langs Hudson River. Kan anbefales på det varmeste for løping, og promenering! Her kom ei ung jente løpende opp på siden og forbi...og konkurranseinstinktet våknet og jeg jobba alt hva jeg hadde for å holde følge mens hun lyttet på musikken sin og knapt pustet. Det holdt i rundt 2 km før hun snudde og løp nordover igjen. Mens jeg løp et parti jeg ikke hadde løpt før helt på sydspissen av Manhattan og rundt over til East River igjen. Et flott parti!  Vel over på østsiden fikk jeg en øye på ei dame litt eldre enn meg i hverdagsklær og med to bæreposer av papir  med dagens fangst fra handleturen. Hun gikk i rolig tempo bortover, heiste så armene med de fulle posene halveis opp og så helt opp og så ned igen. Hun drev rett og slett og trente: Jeg fisket opp min mobiltelefon for å filme henne, men da hadde hun satt seg ned. Jeg spurte om å få ta et bilde , men det ville hun ikke, hun var ferdig for dagen. Hun fortalte meg at dette var hennes tur til jobben og at hun gjorde disse øvelsene hver eneste dag.

Så fra ganske høyt oppe langs Hudson River kan du løpe nesten  uten å krysse trafikk, rundt spissen på Manhattan og et godt stykke nordover langs East River.

 

Etter Fred Lebows Cross Country Classic (se del 1.)  hadde jeg fått sjøltillitt nok til at jeg bestemte meg for å stille opp på OSR.
 

Løping og sosialt samvære med Orchard Street Runners
OSR står får Orchard Street Runners. Hver tirsdag løper de forskjellige løyper og mange av løperne går deretter ut på en lokal kneipe. Løypene er gjerne på rundt 10-15 km.
Opplegget er at det deles inn i tre grupper hvor det løpes etter hvilket nivå en er på.  
Gruppe 1= 7 min. per miles or less. Hvilket tilsvarer ca. 4.22 på km
Gruppe 2=  7.01-8:30 tilsvarer 4.22- 5.18
Gruppe 3= 8:31-9:30  tilsvarer 5.18- 5.54
På nettsiden er det et kart for løypa det skal løpes.

Jeg kjente deler av veien vi skulle løpe rimelig godt, men å løpe i mørket er noe helt annet så på dagtid dro jeg over til Brooklyn for å sjekke ut løypa. Ikke minst de stedene hvor vi skulle av og på brospennene visste jeg kunne være lett å løpe feil da det er en rekke veier som krysser hverandre og der hvor en skal opp på broa er langt unna elven. Jeg hadde ikke lyst til å løpe feil hvis jeg ble fraløpt av de andre,
Det var BIKKEJKALDT denne dagen, rundt fem minus og en grisekald vind. Over på Brooklynsiden tok jeg B57 bussen som gikk et lite stykke av ruta langs Flushing Avenue. Dermed hadde jeg bra kontroll over hvor løypa gikk.

På kvelden var det fortsatt kaldt og jeg ble positivt overrasket da det var rundt 20 personer som hadde møtt opp på “Lost weekend NYC”, lokalet hvor en møter opp og skifter.  Så kaldt var det  at det ble bestemt at vi skulle løpe motsatt vei først over Manhattan bridge og så over Williamsburg bridge til slutt for å få de beste vindforholdene. Jeg ble med pulja som startet sist. Det ble løpt i et godt tempo og vi løp for det meste ute i gata og  rødt lys stoppet oss ikke. Så her gjaldt det å henge på hvis en ikke skulle bli hengende etter hvis det kom biler i mellom deg og resten av gruppa. Urbant!

Hvilken opplevelse å løpe over Manhattan bridge høyt oppe i lufta, det er mørkt og til venstre dundrer trafikken forbi og til høyre er du på høyde med toppen av flere høye boligblokker og fremover ser du Brooklyn. Et lysskue av de aller hærligste. Jeg pratet med en annen som også debuterte på OSR den kvelden på vei over brua. I det vi nærmet oss brospennet på Brooklyn-sida dro jeg opp farten og tok igjen noen av jentene. Da vi løp av broa løp de en annen vei enn det som hadde stått på løypekartet. Men jeg tenkte at det er de som er lokale og de har valgt en annen vei og snart er vi inne på løypa. Men slik var det ikke og vi løp litt rundt på måfå før de andre bestemte seg for å løpe tilbake til Manhattan over Brooklyn Bridge som ligger rett ved siden av Manhattan Bridge. Jeg bestemte meg imidlertid for at jeg ville ha hele turen og sa at jeg skulle finne veien sjøl, noe jeg også gjorde. Dermed ble det løping i mørket langs Navy Yard hvor det knappt var et menneske å se. Navy Yard er et meget spennende område hvor jeg var på innsiden for noen år tilbake på en lang omvisning. Absolutt verdt å dra dit! Området hadde i sin tid vært som et lite samfunn for seg sjøl. Les mer om stedet og utviklingen der under på lenkesamlingen.

Etter å ha kommet opp og over Williamsburg Bridge i vinden og kulda og med ganske ødelagte bein så jeg fram til den sosiale delen av OSR.


An_Choi_Paul_Jen__Wen.jpg
Paul, Jen og Wen (innehaver av An Choi)
 


Etter hver løpstrening drar rundt halvparten av alle løperne på den lokale kneipa An Choi, en liten vietnamesisk pub hvor det både spises og drikkes. Det ble en veldig hyggelig kveld hvor jeg snakket med nesten alle og hvor en av  initiativtakerne til OSR hadde bursdag den uka og en av løperne kom med bløtekake med bilde av ham på. Så det ble bløtekake i debuten i tillegg til alle Singhaene.
Det som slo meg som en forskjell fra løpspraten i hjemme i Norge var at vi nesten ikke pratet om løpstider. En hadde løpt sitt første New York City Marathon nettopp og Jen hadde nylig gjort ferdig sin 9+1.
9+1 betyr at du har løpt 9 løp arrangert av New York Road Runners Club (arrangøren av New Yoork City Marathon) og vært frivillig arrangør på et løp. Da får du automatisk deltakelse i NYCM.

Til slutt var det få igjen, klokka var 12pm og baren skulle stenge. De fleste dro hjem, men Jen og to av gutta ville ikke gi seg. Jeg hang på og vi gikk inn på en bar hvor jeg fikk min innvielse i spillet Shuffle som var en fornøylse. En hærlig løpskveld endte med at jeg rusla hjem i tretia.

Den andre tirsdagen 23.nov var det såpass varmt at vi løp i kortbukse, hærlig! En kort tur over til Hudson River etter heftig gateløping mellom biler i høyt traffikerte gater ispedd en god dose tuting, det er mange former for hinderløping! Jeg fikk en hærlig duell med Jen i noe som var et skikkelig konkurransetempo for meg, antagelig ikke i samme grad for henne. Også denne tirsdagen havnet vi på Shuffle-baren etter Singha-øl og masse prat og mye morro på An Choi  og jeg hadde den store gleden av å spille på lag med Jen og shufflet det avgjrøende støtet til  seier. Det ble en lang natt hvor vi dro å spiste før jeg rusla hjem i 4-tia om morran. De andre skulle på jobb på onsdagen ...det skulle ikke jeg.
Den siste tirsdagen startet vi samtidig og jeg prøvde å henge på men ble fraløpt av alle og kun en som hadde fått hold gjorde at jeg ikke ble løpende aleine i mørket. Det var en fin tur som endte i Red Hook området (før vi snudde å løp hjem) hvor de norske sjømannsfolka bodde på søppelfyllinga under de harde økonomiske tidene på slutten av tjuetallet og begynnelsen av tredvetallet. Som du leser om i boka til Thor Gotaas : Ørkenen Sur (boka har nå også blitt til film) (se pekesamlinga nederst).

Stasch Dach 10k
Det ble også tid til to løp til. To løp av vidt forskjellig karakter. Noe som viste bredden i løpsverdenen veldig godt, fra et rent funrun til et løp med høy kvalitet på de beste. Lørdagen var en frisk og kald dag med rundt 0 og frisk kald vind. Løpet var Stasch Dach 10k og inntektene av løpet skulle gå til movemberbevegelsen med fokus på menns helse. Jeg rakk akkurat å fjerne skjegget og lot kun en bart være igjen. Startnummerutdeling og møtested var Houston Hall en ølhall med humlelukt og sterk stenk av øl.  Da jeg kom inn her etter å ha stått utenfor i kø i 10 minutter var det stappfullt.

Fullt hus i Houston Hall før Stache Dash rett femten minutter før start...

Det ble fort klart at starten ville bli utsatt og til slutt startet vi rundt 40 minutter etter oppsatt tid.  Etter å ha skiftet til kort bukse jogget jeg bort til Hudson River. Det hele var arrangert på den aller enkleste måten og da vi hadde ruslet litt langs Hudson og stoppet opp spurte jeg noen rundt meg om det var her løpet startet...det var det ingen som visste helt.  Men jo det var det. Rundt 7-8 km ute i løypa viste det seg at ingen visste helt hvor vi skulle snu å løpe tilbake til mål så da snudde vi. Vi hadde ihvertfall løpt langt nok.  At dette var et “fun-run” var ganske opplagt da jeg kom inn blant de 5% første av løperne!
Denne løypa burde ha vært kontrollmålt av Kondis! Løypa var paddeflat og uten vind ville en kunne ha løpt styggfort. Etter løpet var det en gratis øl på startkontingenten i Houston Hall og her hadde mange benket seg bak bordene for øldrikking og spising. Høyst sosialt!

Stacedach_494_IMG_20141122_114948.jpg
God stemning etter løpet.  Fotograf: En av arrangørene på Stache Dash
Som dere kan se var det ikke bare de lokale som hadde “pyntet” seg til movember-løpet.

Pete McArdle Cross Country 15K
Dagen etterpå havnet jeg nok nærmere de siste 5% av løperne da jeg igjen tok turen til Van Cortland for å løpe Pete McArdle Cross Country 15K.  Hadde det vært kaldt dagen før var det nå nydelige 10 +og vindstille.  Nå kunne jeg løypa etter å ha løpt en runde forrige onsdagen, nå var det tre. Sjøl med forsiktig start var det nær gåing i bakkene øverst i løypa. Men heldigvis kom jeg meg etter to runder. I det første løpet i Van Cortland Parken traff jeg på vinneren av det aller første New York City Marathon Gary Muhrcke, da trodde jeg at han hadde vært å arrangert. Det viste seg at han imidlertid hadde løpt og det gjorde han i dette løpet også. Klasseseier og 106 plass av 191 menn for 74-åringen. Hans age graded prosent på 73:57 gav ham en 7.plass.
Totalt fullførte 321 løpere.

Peter_McArdle_Finish_Line_640_IMG_20141116_122538_640x525.jpg
Mållinja i Van Cortland Park  Foto: Heming Leira

Historien til Pete McArdle Cross Country 15K
Dette løpet har også en spesiell historie. Oppkalt som det er av løperen Pete McArdle.
Mållinje som brukes i alle de fire løpene NYRR arrangerer i Van Cortland Park er oppkalt etter McArdle, en legendarisk løper og trener som døde nettopp her på Van Cortland under en terrengløpstrening i 1985. Født i Irland, McArdle ble amerikansk statsborger i 1962 og var et av de tidligste medlemmene i NYRR.

I 1963 tok han bronsemedaljen på maraton og vant gull på 10 000m i de Pan Amerikanske Lekene. En ekte legende i New Yorks løpshistorie og denne historiske parken.

Meget passende er McArdle hedret på en av de tøffeste løypene i NYRR terminliste: 15km terrengløp gjennom åser og skoger. Løpet har start og målgang på Parade Ground nær statuen med skipadden og haren.

 

Haren_og_Skilpadden_640_IMG_20141116_104323.jpg
Haren og Skilpadden møtestedet i  Van Cortland Parken 

MEETUP = Løpsgrupper i New York City
Det er altså mange løpsfristelser i New York City utenom New York City marathon. 
Foruten løpene arrangert av New York Road Runners Club arrangeres det en rekke andre løp i New York City. Et god terminliste finner du på sidene til Running in the USA.  http://goo.gl/N3s6B3
Her finner en bl.a. en triatlon mitt på Manhattan i januar! 
Foruten å bli med på løpene til OSR er et godt sted for å få seg noen god treningsøkter og bli kjent med løpere å bruke meetup.com. Her er alle mulige slags grupper en kan bli med på.
En av de største i New York City er : The NYC Running Club Group som nylig fyllte fem år.
De har i skrivende stund 2743 medlemmer. Det trenes på onsdager og lørdager. Gruppa får veldig gode omtaler og er for alle nivåer. Men det er en rekke andre grupper også. "Ladyburg Runners", "New York Trail and ultra runners", "NYC Obstacle Race, Mud Run, Bootcamp Fitness & Social Club", "Barefoot Runners NYC" og en rekke grupper som er lokalbaserte i Tribeca, Harlem, Brooklyn osv.

 

AKTUELLE PEKERE:  
Orchard Stret Runners: http://orchardstreetrunners.com/
An Choi:  http://www.anchoinyc.com/
Artikkel i DN Aktiv om OSR: http://www.dn.no/magasinet/2014/04/11/Sport/nikehawks
Stash Dach: http://stachedashnyc.com/
Pete McArdle Cross Country 15K:
http://goo.gl/ZWLEwn
Peter McArdle: http://goo.gl/9zrJ7i
Ørkenen Sur: http://www.nrk.no/kultur/bok/orkenen-sur-1.7434306 og  http://thelmax.no/?p=268

Navy Yard: http://brooklynnavyyard.org/the-navy-yard/history/
Lost Weekend NYC: http://www.lostweekendnyc.com/
movember:  http://no.movember.com/
Terminliste New York City:
http://goo.gl/N3s6B3
The NYC Running Club Group:  http://www.meetup.com/nycrunningclubs/