Jeg har nå snart slitt ut mine første fivefingers. Jeg trodde aldri jeg skulle kjøpe meg slike sko. Jeg syntes de var rare, og jeg tenkte hvorfor i all verden gå tilbake til barbeinttida etter så mange år med høyteknologisk løpeskoutvikling. Dessuten hadde jeg mine problemer med overpronasjon, plantarfasciitt og akillesfestet. Jeg trengte sko som kunne stabilisere løpesteget mitt og bygge opp under fotbuen. Jeg har derfor i en årrekke brukt mye penger på mest mulig demping og støtte. I tillegg har jeg lagt inn spesialsåler i skoa som skal gi ekstra støtte for en min høye fotbue.
Hva var det så som fikk meg til å prøve disse rare moteskoa? For jeg må innrømme at jeg hadde svært liten tro på at dette var noe å løpe rundt med om det ikke var for å skille seg ut i mengden. Jeg hadde verken ønsker eller behov for å skille meg ut. Jeg løper såpass seint, og sitter så godt bakpå at jeg vil helst ikke vil bli lagt merke til når jeg tar mine løpeturer. Dette er noe jeg driver med for å holde meg i form og for å kose meg med gode naturopplevelser.
Likevel ble jeg nysgjerrig. Jeg hadde Kondis-stand inne på sportsbutikken AiOn i Harstad hvor de hadde gitt disse skoene stor veggplass med et rikholdig utvalg av fivefingers for både voksne og barn og til et hvert bruk enten det var fitness, løping i terreng eller på asfalt, innesko eller tøfler.
Dette var på en lørdag i en av de mange godværsukene i Harstad denne sommeren, og når nordlendingene har sol, bruker de lite tid på shopping. Det var derfor perioder gjennom dagen med lite kunder i butikken og jeg fikk god tid til å grave og spørre rundt alt hva disse «moteskoene» skulle være gode for.
Til slutt fant jeg meg selv løpende på tredemølla med både det ene og andre paret, nysgjerrigheten vokste og plutselig var jeg over tusen kroner fattigere og et par «motesko» rikere.
Jeg ble grundig advart av betjeningen om ikke å legge ut på langtur med en gang, men å starte opptreningen av beina gradvis for å unngå skader. Mens jeg i mine 50 første år av livet har løpt rundt på hælene, sittende over skoa, skulle jeg nå legge meg frampå og løpe på framfoten og tærne. Stegene skulle kortes inn og frekvensen økes.
Framfotløpingen kjentes på leggmuskulaturen og akillesfestene. Til å begynne med brukte jeg dem på kombinerte løpe- og gåturer. Jeg løp noen hundre meter, gikk ett minutt, løp noen hundre meter til og gikk. Da jeg ble varm, kunne jeg løpe sammenhengende noen kilometer uten å føle behov for å gå noe særlig. Likevel løp jeg aldri mer enn seks kilometer de første ukene, og jeg brukte skoene kun et par ganger i uka.
Jeg må innrømme at jeg syntes det var moro. Selv om jeg ikke er blant de som pynter opp i toppen på resultatlista på mine hel- og halvmaraton, oppdaget jeg raskt at jeg automatisk løp omtrent ett minutt raskere på kilometeren med fivefingers enn med tradisjonelle løpesko. Og selv om jeg aldri har hatt noen ambisjoner om å prege toppen av resultatlistene, oppdaget jeg også at jeg likte forbedringene jeg registrerte på pulsklokka. Dette var moro. Jeg følte også at jeg fikk bedre kontakt med underlaget og var mer i pakt med naturen. Det siste med naturen, lå nok bare i hodet, men det var en god følelse.
Nå har jeg brukt skoene i fem måneder. Jeg bruker dem fortsatt bare på kortere turer på fra seks til åtte kilometer, maks ti, og ikke oftere enn to til tre ganger i uka. Jeg bruker dem på asfaltløping, løping på grus og skogsstier og alltid på økter med bakkeintervaller. Etter at jeg begynte med fivefingers, synes jeg det blir vanskelig å løpe bakker med mine gamle sko. Jeg kommer meg ikke godt nok opp på tærne. Skoene hemmer meg.
Jeg synes fortsatt fivefingersene ser rare ut, men de har blitt et naturlig element i skohylla mi. Jeg liker det de gjør med løpesteget mitt, og jeg liker å få styrket leggmuskulaturen litt ekstra mens jeg løper. Jeg synes også at akillesproblemene har avtatt, og plantarfasciitten har jeg merket lite til. Dette kommer nok aldri til å bli mitt eneste løpeskopar. Jeg kommer fortsatt til å bruke mengdetreningssko i tillegg, men nå skal jeg iallfall kjøpe meg vinterfivefingers.
