Nesten "full" Holmenkollmarsj lørdag med 47 km fra Sørkedalen

2600 påmeldte
Kulden de siste dagene gjør at det vil bli brukbare løyper. Men usikkerheten om det ble Holmenkollmarsj eller ei har gjort at skiløperne bokstavlig talt har lagt på været.  På opprinnelig dato, 11. ferbuar, var ca. 2000 påmeldt. Først for ei uke siden da det var det rimelig sikkert at det ble renn, har det blitt fart i påmeldingen med rundt 500 ekstra påmeldinger på 5-6 dagr, og påmeldingstallet har passert 2600 med rundt 1850 på 47 km og knappe 800 på 25 km.

Imidlertid er rundt 250 deltakere også påmeldt til Vasaloppet, som går søndag. Disse vil kunne få refundert startkontingenten om de velger å gå Vasaloppet, og det gjør nok de fleste. I realiteten er det da ca. 2400 påmeldte.


Vinterlige forhold i Sørkedalen: Det var kaldt og massevis av snø rett etter start i Holmenkollmarsjen i 2011. (Foto: Kjell Vigestad)


Holmenkollmarsjen og mildvær
Holmenkollmarsjen har en lang og omskiftende historie. Det ble arrangert første gang i 1974 og var rundt 1980 større enn Birkebeinerrennet med rundt 7000 på startstreken på det meste. Den gikk på Holmenkollsøndagen, dvs. i midten av mars, og deltakerne kom i mål før hopprennet og startnummeret ga gratis adgang til å se hopprennet. Marsjen hadde da start i Nittedal.

Etter noen milde vintre rundt 1990 med tre avlysninger på fire år, ble dato for Marsjen flyttet til februar. I 1993 var det bare 1380 som gikk marsjen. Etter at arrangementet gikk i den mest snøsikre tiden på året, steg deltakelsen en del. Skiforeningen prøvde seg med navneendring til Holmenkollen Skimaraton og startstedet ble flyttet til Sørkedalen,

Likevel måtte arrangementet flyttes fem ganger til reservearenaer, tre ganger til Ringkollen og to ganger til Gåsbu, men rennet har ikke vært avlyst siden 1992. Og sist det ble flyttet til reservearena var for 10 år siden. Det har med andre vært stabilitet i flere år. Rennet har også tatt tilbake sitt opprinnelig navn, Holmenkollmarsjen, og har hatt noen riktig gode år med deltakertall tett opp mot rekorden fra rundt 1980. I 2013 var det 6683 startende på de to distansene 54 og 24 km,

Hva med framtida?
Sånn sett skulle framtida være lys for Holmenkollmarsjen når arrangøren selv i et så snøfattig år som i år, klarer å levere en løype på nesten full distanse. Det er kanskje mer den generelle trenden for turrenndeltakelsen som bekymrer. Birken har glimrende snøforhold i år som alltid. De to gangene løpet har vært avlyst på 2000-tallet, så har grunnen vært uvær og ikke manglende snø.

Når det står igjen 14 dager er det 6450 påmeldte til Birken. Til sammenligning var det rundt 10.000 påmeldte på samme tidspunkt i fjor. Nå har det vært god påmelding de siste dagene, så forskjellen blir kanskje ikke like så stor innen Birkebeinrennet går 18. mars.


Holmenkollbakken: Slik så det ut i innspurten av Holmenkollmarsjen i 2013. (Foto: Bjørn Johannessen) 


Fjorårsvinner: Arne Post vant Holmenkollmarsjen i 2011, 2012, 2014 og 2016, og er med sine fire seire den herreløperen som har vunnet flest ganger. Blant damene er det Elin Bakk Antonsen og Solfrid Braathen som har flest seire med fem hver. Bakk Antonsen vant mellom 1988 og 1999 og Braathen mellom 2009 og 2015. (Foto: (Foto: Stian Schløsser Møller)


Det blir neppe noen norske toppløpere som deltar i år i konkurranse med Vasaloppet, som nærmest støvsuger markedet for gode langløpere med de mange norske lagene som stiller i Vasaloppet. Og de aller beste går 30 eller 50 km i VM i Lahti. Men inn i mellom stiller også de beste norske løperne. I 2015 ble det bare sjetteplass for Arne Post. Vant gjode Øystein Pettersen foran tre av dagens stafettvinnere i Lahti med Martin Johnsrud Sundby som nr. 2, Niklas Dyrhaug som nr. 3 og Didrik Tønseth som nr. 5. Eldar Rønning tok 4. plassen.

I dameklassen er Therese Johaug i særklasse den mest kjente som har deltatt. Hun vant som 18-åring i 2007.

Les på kondis.nos samleside tidligere års reportasjer fra Holmenkollstafetten.

Deltakerliste

Holmenkollmarsjens nettside