Grunnen til at denne konkurransen ble valgt, var at den hadde en bra plassering i tid i forhold til sesongen hjemme og i tid etter Roth (7 uker).
Air-Berlin er flyselskapet å reise med hvis man har sykkel. Det kostet kun 400,- tur-retur tiltross for en mellomlanding hver vei. Arrangøren var utrolig hjelpsomme med henting på flypalssen og besiktigelse av løype på forhånd. Jeg måtte svømme og snakke foran tysk TV-kamera, før NRK-teamet ankom lørdag.
Selve konkurransen foregikk dels rett utenfor og dels midt i sentrum av Køln. Utsikten fra hotellet var rett bort til Kølnerdomen (10 min gange). Dagen før var det som vanlig innsjekking av utstyr og sykkel. Svømmingen foregikk på en rostadion, med ”baneskiller” og merking hver 250m. Her var det skiftesone T1 (skiftet mellom svømming-sykling). T2 (skiftet mellom sykling-løping) foregikk midt i sentrum, rett utenfor hotellet.
Frokost inntatt fra kl 4.15 konkurransedagen. Matlysten er ikke spesielt stor på den tiden av døgnet.. men jeg prøver alltid å få i meg 1000-1500 kcal (denne gangen var det eggerøre, bacon, røklaks samt brød med nutella og banan). Etter busstransport fra hotell til stadion, er det viktig å gjøre sykkelen klar: pumpe dekk, fylle flasker, legge frem sko etc. Jeg har alltid en kort løpetur ca 40 min før start og trykker meg inn i våtdrakten et drøyt kvarter før. Det er greit å ha noen meter svømming før skuddet går også.
Med fyrverkeri og fullt trøkk ble vi startet. Sånne starter er som regel like kaotiske hver gang. Det er viktig å plassere seg slik at man unngår slag, spark og får svømt OK allerede fra første tak. Til tross for fellesstart, fikk jeg aldri noen bein å ligge i. Jeg var veldig glad da svømmingen var over og tenkte at jeg ikke orker flere triathlon i år.. (Nå 2 dager etter er jeg ikke like sikker..)
Lufta var kald, +8. Det var et stykke å løpe opp til sykkelen hvor NRK ventet. Den første timen på sykkelen var det så kald at jeg hadde problemer med å gire. I ca 2t kjørte jeg med høyere watt enn jeg hadde tenkt. Hadde jeg ikke hatt wattmåler hadde jeg nok fortsatt i det tempoet. Traseen ble beskrevet som moderat teknisk, dette pga mange og til dels krappe svinger. Vi hadde lite vind, så forholdene var perfekte. Det var forsøk på drafting mange steder, men jeg har vel aldri sett så mange dommere før! Mange ble tatt . Vi må holde minst 10m frem til neste syklist, men de prøver seg. Jeg kjeftet på et par stykker som elget seg inn på hjulet mitt over lengre tid.
Ut på løpingen var det en jevn fart, de første 17 km. Jeg hadde ikke noen superbein, men det gikk i ca 4.20 fart. Med 2 do stopp og ett fall i løpet av de neste 22 km, ble det ikke en så bra løpsetappe som det kunne ha vært. Jeg er fornøyd med konkurransen, men vet at jeg har mye å gå på videre.
Væske og næringsinntaket var perfekt. Vi fikk gel på hver stasjon på løping i tillegg til vann, sportsdrikk. På en ironman bruker jeg ca 9000 kcal og erstatter knapt halvparten gjennom 5 energi-/recoverybarer på sykkel, sportsdrikk, gel og cola siste 14km av løpingen.
Det medisinske personelle insisterte på at jeg måtte sjekke om jeg hadde fått stivkrampesprøyte de siste 10 årene. Det blødde fra knær og albu etter fallet. Dessuten fikk jeg beskjed om å ikke dusje! Jaja, sa jeg. Godt det ikke var dommere med meg videre ;)
Det var premieutdeling og festtaler dagen etter. Utrolig moro med alle tilbakemeldingene jeg har fått fra fjern og nær. Håper det blir flere små og store triathleter både i Norge og nordmenn som vil konkurrere internasjonalt.
Se og hør intervju med Kristin Lie på NRK-TV
www.kristin.lie.wordpress.com
