Bjørn Johannessen (43) er utdannet elektronikkingeniør, men etter åtte års jobb på Ericsson ble han i 2005 ansatt i Kondis med hovedansvar for terminlista og produkttesting. Han har vært innom det meste av kondisjonsidretter, men alltid med hovedvekt på løping. En treningsvilje adskillig større enn talentet har gitt  en pers på 32.35 på mila.

Vignett-kondiskommentaren.jpg

kvinnenes maratonløp i OL var det 156 deltakere fra 80 nasjoner. Norge var ikke blant disse, men jeg observerte at det norske flagget likevel fikk henge side om side med de andre flaggene i start- og målområdet i Rio. For selv om Olympiatoppen både i Norge og Sverige med sine strenge OL-krav gjorde hva de kunne for å unngå å sende maratonløpere til OL, så var det heldigvis mange andre nasjoner som så nytten av å la noen av sine utøvere få delta i lekenes lengste løpsdistanse. 

Det er alltid spennende å følge med på maratonløperne. Hvordan disponerer løperne kreftene og hvilke taktiske vurderinger gjør de underveis? Hvem lykkes med sitt løpsopplegg og er med hele veien mot mål i kampen om medaljene? Når konkurransetiden er godt over to timer, er det gode muligheter for oss TV-seere å leve oss inn i det som skjer. 

Men vi skal på ingen måte overse at et maratonløp først og fremst handler om å kjempe en kamp mot seg selv. Dette gjelder uansett om man ligger langt fremme i feltet eller noe mer anonymt plassert lenger bak. Det er stort for deltakerne å få konkurrere i de olympiske lekene. Dette fikk jeg en ny bekreftelse på da jeg sist søndag satt og så på kvinnenes maratonløp i Rio. 

TV2s utmerkede kommentatorer Jørn Sundby og Johan Kaggestad takket for seg etter at de 30 første løperne var i mål og medaljevinnerne for lengst var kåret. Men heldigvis fortsatte TV-bildene å rulle på TV2 Sumo, selv om det da var uten kommentarer. Det var fremdeles hundre løpere igjen ute i løypene som kjempet seg mot mål. I fasinasjon ble jeg sittende å se. 

Og mens jeg satt der og fulgte med på løperne som kom i mål, den ene etter den andre, måtte jeg bare innse at de hundre siste løpernes kamp mot målstreken for meg var et enda større høydepunkt enn de fremste løpernes kamp om de antatt gjeveste plasseringene. 

For «på overtid» i TV-sendingen fikk jeg blant annet med meg følgende minnerike hendelser:

– De tyske Hahner-tvillingene som gledesstrålende krysset målstreken hånd i hånd. Selv om de var 15-20 minutter bak sin egen pers, og 81. og 82. plass definitivt ikke var hva de hadde håpet på etter fire års målrettet trening, uttalte de etterpå at OL-deltakelsen var et av deres absolutt største sportslige øyeblikk. 

Erika Olivera fra Chile som de siste meterne inn mot mål løp med det chilensk flagget høyt hevet over hodet og feiret sin 105. plass i minst like stor grad som maratonløpets vinner hadde gjort en halvtime tidligere. 

– Indiske Jaisha Orchatteri som ikke hadde overskudd til å feire noe som helst, men som etter å ha kjempet seg over målstreken kollapset og ble fraktet bort på båre. 

Luik-trillingene fra Estland som fikk tilbake overskuddet raskt nok til at de kunne holde en sjarmerende danseoppvisning for publikum i målområdet. 

– Og mens de fleste løperne syntes varmen i Rio var som å «løpe i en stekeovn», kom Sarah Attar fra Saudi-Arabia i mål med et stort smil om munnen, godt kledd med lang tights, langermet trøye og t-skjorte. Jakka hadde hun riktignok tatt av seg underveis i løpet, så den hang løst knyttet og flagrende rundt livet. 

– Nesten en time etter at vinneren hadde krysset målstreken gjorde Nary Ly fra Kambodsja det samme. Som aller siste løper i mål ble hun fulgt av en stor kortesje av motorsykler. Portene inn mot målområdet ble lukket bak henne, og som ofte ellers ble den aller siste løperen i mål møtt av stor jubel fra publikum. Jeg er sikker på at 44-åringen fra Kambodsja der og da følte seg som en vinner. 

Med dette som utgangspunkt er det to tanker som slår meg: 

1. Selv om vinneren er kåret er ikke nødvendigvis de sportslige høydepunktene over før siste løper er i mål. Derfor er det gledelig at vi gjennom TV-bildene kan få med oss hvordan det går med utøverne på siste halvdel av resultatlista også. 

2. Det er jammen bra ikke alle nasjoner har like strenge uttakskrav til OL som tilfellet har vært i Norge og Sverige. Da hadde de olympiske lekene blitt en stusselig affære. 

Og til søndag er det mer å glede seg til når starten for herrenes maratonløp går. Denne gangen med en norsk deltaker.