Reasons to be Cheerful, Part 3
Sommeren 1979 kom sangen "Reasons to be Cheerful, Part 3" ut som singel med Ian Dury and the Blockheads. Sangen bygger på en virkelig hendelse ifølge Ian Dury om en lysmikser som nesten ble drept av et elektrosjokk av et mikrofonstativ i det han lente seg over et miksebord.....
De siste årene har en rekke syklister stått frem med dopavsløringer, og jukset som har foregått har nærmest vært som et elektrosjokk på sykkelsporten. Nylig kom også publiseringen til Sunday Times og ARD om de 12000 testene av 5000 friidrettsutøvere. Ikke bare lever idrettene godt videre, men mange tror også at det nå har blitt så vanskelig å dope seg at det er mindre doping enn før og at det er mange: “reasons to be cheerful”.
Men er det grunn til å være optimistisk? Den kriminelle dopingen brukes til å oppnå økonomiske fordeler og berømmelse. Har dette endret seg etter alle avsløringene? Dopingjegerne finner stadig nye metoder for å avsløre juks, men er det noe vi vet, så er det at den teknologisk utviklingen fortsetter hele tiden. Flere artikler har kommet som tyder på sjøl med store avsløringer, er det en lang vei å gå....
Forholdet mellom doperne og dopingjegerne fortsatt på stedet hvil?
Paul Scott, chief science officer på Korva Labs, et test- og forskningslaboratorium fokusert på anti-doping innrømmer at “Drug-testing har et offentlige omdømme om at det er i stand til langt mer enn det egentlig har kapasitet til".
Mange peker på at vi nå har et World Anti-Doping Agency (WADA) (ble etablert 2000) og Det Biologiske passet som kom i 2009.
Men i artikler som “Speed Bumps: Why It’s So Hard to Catch Cheaters in Track and Field” av David Epstein, ProPublica, og Michael J. Joyner, i Pro Publica og “How cheats cheat: why dopers have the edge in athletics’ war on drugs” av sportsredaktør i The Guardian , Senan Ingle kommer det frem at det ikke ser så lyst ut. Begge tar utgangspunkt i den nylige fremlagte undersøkelsen av Londons Sunday Time og den tyske radiostasjonen ARD.
Tross alle avsløringene har ikke forholdet mellom de kriminelle jukserne og testerne endret seg vesentlig. Fortsatt er det kun 1-2 prosent av de som blir testet i internasjonale olympiske sporter som får straffer. Mens undersøkelser viser at det sannsynligvis er mellom 14 og 39 % som doper seg, hevder Ingle.
Noen ganger skyldes det at mistenkelige prøver ikke klarer å samle nok bevis for å bli en positivt test, andre ganger er det fordi testerne blir lurt av svært sofistikerte metoder av doperne.
Og de sofistikerte metodene det skrives om er bl.a. at idrettsutøverne har lært seg å kunne ta små doser, såkalt “mikrodosing”, for å unngå å bli tatt i tester.
Hvorfor er det så vanskelig å avsløre jukset?
Testen T/E-forholdet hvor T er testoron og E er et annet hormon som kalles epitestosterone, et naturlig produkt av steroid metabolisme som ikke gir noen fordeler. Det vanlig forholdet er 1-1 men det er en vanlig naturlig variasjon mellom folk slik at WADA har satt grensen på 4-1. Klarer du å holde deg under dette forholdet, vil det ikke blir foretatt noen videre undersøkelser. Også små doser av testoron kan gi fordeler. Det er også slik at et høyere T/E-forhold kan raskt komme tilbake til normale verdier , sjøl når fordeler av dopet nettopp har begynt.
CIR
Det finnes en annen metode : CIR. carbon isotope ratio testing — som ikke er avhengig av forholdet T/E og kan skille mellom naturlig og syntetisk testosteron.
Christiane Ayotte, direktør i WADA har tatt folk i tilfeldig testing med CIR selv om de hadde et normalt forhold T/E. CIR måler forholdet mellom typer av karbonatomer i urinen - som er forskjellig mellom naturlig og syntetisk testosteron.
Men CIR er dyr og arbeidskrevende og gjøres som regel bare for å følge opp et mistenkelig forhold T/E. Metoden er heller ikke ufeilbarlige da utøveren kan holde seg til små doser som testen ikke er sensitiv nok til å oppdage.
Det er også sannsynlig at “kjøkken-kjemikere” som jobber med idrettsdoping klarer å lage syntetisk testosteron med akkurat den rette forholdet T/E til å ikke bli tatt i CIR-tester.
Athlete Blood Passport
ABP er akseptert verden over for å ha redusert bloddoping på høyt industrielt nivå, men det fryktes at doperne har lært seg å komme unna med mikrodoseringeringer mens de trener i høyden. Det er positivt at dopingjegerne stadig kommer med flere typer tester, men som forskere ved antidoping laboratoriumer sier: En kan alltid forby forskjellige stoffer, men det vil alltid dukke opp nye ganske raskt, like sikkert som at natt følger dag. Det er nesten helt sikkert at det blir utviklet nye forbindelser i laboratoriumer som jobber under jorden.
Mye handler om penger og når en vet at WADA har et budsjett for å prøve å holde idretten ren
som er mindre enn budsjettet til den engelske premier League klubben Stoke forstår en at WADA har en vanskelig oppgave.
Les hele artiklene:
Speed Bumps: Why It’s So Hard to Catch Cheaters in Track and Field”
“How cheats cheat: why dopers have the edge in athletics’ war on drugs”
Les også:
Bjørn Johannessen: Stjernene faller og bildene gjenbrukes
Runar Gilberg: Doping i sykling og doping i løping
