Fra starten på halvmaraton
Her flere bilder og intervju med vinneren av årets Kongsvinger Maraton

Det er ikke ofte man er lei seg for at værvarselet ikke stemmer når det er spådd dårlig vær (ihvertfall dårligere) men med en halvmaraton i bakkete terreng var ikke sola det man satte mest pris på da man ankom Kongsvinger denne dagen. Etter målgang og for publikum var det selvfølgelig bare deilig. Kongsvinger skiftet til skogsmaraton fra gatemaraton for 3-4 år siden og dette er virkelig et skogsløp. Allerede i startområdet føles asfalten langt unna, idet jeg kom ut av garderoben fikk jeg selskap av to sauer som måtte lukte (å det var før jeg var svett). Oppe i bakken sto bonden og hesja med høygaffel (her er jeg på utrygg grunn når det gjelder fagterminologi)

Maratonløperne var allerede igang med sin distanse og så dro minimaratonløperne ut på sitt løp. Vi hadde håp om å få tatt den beste maratonløperen i mål da vi sjøl startet 1,5 timer etter dem på vår halvmaraton, men vinner av maraton løp meget raskt! Før vi satte avgårde på halvmaratonen fikk vi også gleden av å se mange raske bein løpe i mål på minimaraton, ikke minst merket vi oss den beste kvinnlige løperen: Gine Salberg som bare lot seg slå av tre av gutta. Også de beste maratonløperne fikk vi se runde inne på fotballbanen som var start, halvveis og målområde. Da Jan Halland passerte som første mann på ca. 1.21 var jeg sikker på at han skulle om ikke sprekke på andre runden så ihvertfall gå grundig opp i tid. Jeg lover aldri å tro noe slikt igjen!

I motsetningen til Nordmarka Skogsmaraton hvor mesteparten av løpet går på skogsbilvei, har løypa på Kongsvinger et høyt antall av kilometer som går på sti. Løypa starter på nesten det laveste punktet for så å stige ganske mye opp til drøye 9 km. De lengste bakkene er lange og relativt bratte. På skogsbilveiene har du blandet underlag, noen ganger ganske ruglete stein. Dette er en tøff løype, sjøl om vinnereren betegnet den som lettere enn Nordmarka Skogsmaraton. Torsdag var det jordbæreimen som rev i neseborene i Maridalen, her var det villbringebær som fristet som sirenenes sang til Odyssevs at jeg måtte sette meg ned i sola å smake på naturens goder, å visst var jeg fristet sliten som jeg var FØR bakkene begynte! Jeg vet ikke hvordan det var for de andre løperne men jeg opplevde noe jeg ikke opplever så ofte i gateløp: at man skifter på posisjonene mange ganger underveis, bratte, lange bakker, varmt og skiftende underlag, jo dette kan se ut til å gi større utslag enn den "flate" asfalt. Ganske sjarmerende sjøl om jeg ble fraløpt noe aldeles på slutten av de jeg hadde kniva med! Sjarmerende også at vi etterhvert tok igjen de beste på maraton og slik hadde en viss form for kontakt underveis.

Til alle deltagerne var det flotte premier i form av nydelige glass fra Hadeland Glassverk, her har mange arrangører noe å lære. Også når det gjaldt premier for raskhet imponerte arrangøren med 3 premier i hver klasse også det fine glass og annet. Når man så tar med at løypene er kontrollmålte og at de operer med femårs klasser allerede fra 35 år (noe som det er delte meninger om, men som noen setter pris på ihvertfall) må arrangementet få en velfortjent bukett roser.
 
Men har dere ikke mange som trakterer trekkspillet på Svinger? Det hadde vært langt bedre enn den fæle nærradioen som altfor høyt brøyt noe av idyllen ute på landet. Men det blir en liten sak totalt sett. Har du lyst til å klive opp bratte bakker, løpe mye på sti og stein, en del på både grus- og skogsbilvei for så plutselig på slutten løpe 500m på asfalt, ja da kan Kongsvinger Maraton absolutt anbefales.
Ps.: Her har de gode vaffler!