Runar Gilberg (51) er redaktør for bladet Kondis. Han har hovedfag fra Norges idrettshøgskole og har i en årrekke vært trener i Sportsklubben Vidar. Gilberg er med og arrangerer Rallarvegsløpet, og han har sjøl løpt alt fra 800 m til ultraløp med 2.28.37 som bestetid på maraton



Vignett-kondiskommentaren.jpgDet er en kjent sak at avgifter virker. Legger en avgift på bensin eller brennevin, går salget ned. Derfor legges også vanligvis avgifter på ting som blir ansett som skadelige for individet eller samfunnet. 

Det var også et av hovedargumenta mot startlisensene som Sykkel-, Ski- og Friidrettsforbundet vedtok å innføre: At det var helt feil å skattlegge ønska virksomhet. For det må en jo si at det er når frivillige arranger løp og prøver å få både allerede aktive og inaktive til å trimme regelmessig mot et konkret mål. Både Kondis og andre hevda at om ikke lisensene umiddelbart ville gi nedgang, så ville de i første omgang bremse veksten og på sikt kunne de føre til at færre så seg råd til å delta i ritt, renn og løp.

Dyrt
Sjølsagt finnes det ikke enfaktorforklaringer på verken opp- eller nedgang i løpsdeltakelsen. Trender lever på mange måter sitt eget liv. Men samtidig med at kurvene for de tre store kondisjonsidrettene nå har flata ut eller har begynt å peke nedover, så er forklaringen «det er blitt så dyrt» ofte å høre fra folk som begrunner hvorfor de ikke skal delta i for eksempel Birkebeinerrittet eller Oslo Maraton. For arrangørene blir det vanskeligere å utvikle løpa når hele eller store deler av overskuddet må overføres til forbunda sentralt. 

I vinter gikk deltakelsen i de 49 norske turrenna med mer enn 300 deltakere ned med 14,5 prosent eller 8609 løpere. For å delta i turrenn må de fleste betale 150 kroner i lisens for hvert renn de skal gå dersom de ikke har årslisens.

Avlyst
Ser en på de 20 største norske sykkelritta, så har deltakelsen gått ned fra 60 076 deltakere i 2013 til 55 029 i 2014 og videre ned til 47 204 i 2015. Det er en nedgang på 21 prosent på to år og en nedgang på 14 prosent bare fra 2014 til 2015. Raumerrittet som så seint som i 2012 hadde 1931 deltakere, ble i år avlyst fordi ikke flere enn 300 meldte seg på. Engangslisensen for å delta i turritt ligger på 200 kroner i ritt med startkontingent over 399 kr og på 150 kr der startkontingenten er under 400 kr. 

I løping koster engangslisensen 40-50 kroner for løp med startkontingent over 250 kr. Her er det ennå uvisst hvilken vei trenden går, og flere løp vokser fremdeles. Ecotrail Oslo, som ikke har lisens, mer enn dobla deltakelsen – fra 1009 til 2178 fullførende – i andreutgaven av løpet. Bergen City Marathon økte med 21 prosent til 9351 deltakere, mens Tordenskioldløpet i Trondheim steg helt marginalt – med 4 deltakere – til 1230. 

Stimulere deltakelsen
Andre løp sliter. Sentrumsløpet hadde en nedgang fra i fjor til i år på 1,3 prosent, Råskinnet med 2,1 og Fornebuløpet med 2,4 prosent. Holmenkollstafetten falt med hele 25 prosent, men her utgjør nok «langhelga» med Kristi Himmelfartsdag to dager før stafetten en stor del av forklaringa. Siddisløpet gikk ned med 21 prosent uten at det var noen «vanskelig helg» inne i bildet. 

I en slik situasjon, med tendens til stagnasjon og nedgang, ville det naturlige være å stimulere deltakelsen ved å fjerne avgiftene: Her må det motkonjunkturpolitikk til! 

Når det ikke skjer, så forteller det ganske mye om at sentrale idrettsledere ikke brenner for å få folk flest i aktivitet. I den grad de registrerer at løpsdeltakelsen går ned, så er nok deres bekymring at pengestrømmen fra grasrota og inn til de respektive forbunda også vil avta.  


Kommentaren stod på trykk i Kondis nr. 5-2016.