Ingvill Måkestad Bowim var tredje mann (kvinne..) ut. Hun fortalte om fallet fra å være i sin livs beste form hvor hun følte hun hadde gjort absolutt alt som var mulig i forberedelsene, til å ligge gråtende under dyna med rift i achillesen.
Å trene med de beste er viktig for å heve seg. Ingvill har løpt i Kenya hvor mange av de beste løperne i verden bor og trener. I fjor ble denne reportasjen skrevet om 2 mannlige norske løpere og deres trening i Kenya.
I perioden etter OL da hun måtte holde seg helt i ro, startet hun et kokebokprosjekt for å ha noe å gjøre. Hun har intervjuet fem idrettsutøvere som forteller om sitt forhold til mat og sine favorittretter. Boka er klar for trykken i disse dager. 
Nettsiden winningfood.com vil snart være oppe å gå. Her vil hun skrive om ernæring og treningsrelaterte artikler.
I forkant av konkurranser går hun gjennom løpet gang etter gang med en mental trener. Dette gjør hun også alene og sammen med sin trener. De tegner banen/løpet og lager seg sjekkpunker og mentale bilder. Her tror jeg mange aktive utøvere har mye å lære av tankesettet selvom vi langtfra har de samme ressurssene 😉
Å lytte til kroppens signaler er noe av det viktigste vi kan gjøre. Ingen trener, kompis eller treningsplan kan kjenne akkurat det du kjenner og føler. Hvis du er i tvil om noe er lurt, er det garantert ikke lurt! Ingvill sa at hun rett før OL ikke tok seg tid til å lytte.. Det beste ironmanutøverne i verden – ref Joe Friel – er kunstnere. De detaljplanlegger ikke, men kjenner på følelsen og lever/trener litt «bohemaktig» 😀
Kristin Lies TRI-blog 
Legg igjen en kommentar