5
Kondis 7 • 2017
«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. På terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag – to dager etter årets Oslo Maraton – er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål på 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet – at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, så hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag – og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett på gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. Nå gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som på død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det på tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet – nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie på alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser – kall det
svirebrødre – som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å få med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som på mange måter
slåss en ganske så tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
Så får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen på egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet så er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, så ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet på
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til
Ut av det vante og trygge?
Da er ett nytt Kondis år godt i gang, og jeg håper at du som leser dette er klar for nye utfordringer i 2019. Det er ganske mange dager igjen av året så det gjelder å spre det du ønsker å gjøre utover hele året.
Kanskje har du nyttårsforsetter også? Selv er jeg ganske dårlig på det og tror det er like greit. For selv om det er nytt år, så behøver man jo ikke endre på alt mulig rart. Derfor er jeg litt anti på det med forsetter.
Men at man kanskje bør gjøre endringer i forhold til hva man har gjort før – trene annerledes og den type greier – det har jeg litt tro på. Vi mennesker er jo flinke til å gjenta oss selv. For det er noe med å gjøre de samme tingene; det er liksom det enkleste og krever ikke så mye tankegang for å få til. Det er jo bare å se på hva som ble gjort i 2018 det, og funket det i 2018, så vil det som regel funke i år også.
Ny motivasjon
Samtidig er det nok lurt noen ganger å tørre endre. Selv er jeg litt der nå og tenker at det kanskje er på tide å tre litt ut av det vante og trygge. Trene annerledes, kanskje ha det litt gøyere med trening, noe som igjen kan gi ny motivasjon. Ny motivasjon er nok nøkkelen, tenker jeg. Det er lettere å trene når motivasjonen er bra. Særlig hvis man har stoppet litt opp og ikke helt føler at det som blir gjort, ender opp i en god følelse.
Men uansett så gjelder det aldri å gi opp. Det viktige er jo å se litt stort på det. Se at det beste for egen helse – både fysisk og psykisk – er å ha litt kontinuitet. Da trenger en jo ikke å ha forsetter heller. De ryker som regel uansett. Treningen skal være fristedet ditt, og da må det jo gjøres med en stor grad av tilfredshet og glede. Ikke alltid hjelper det å trene mer heller, for da blir det bare enda mer frustrerende hvis det ikke funker. «Been there, done that»!
Informasjon
Jeg observerer at mange er på jakt etter nye løsninger i forhold til å bli bedre. I dag så er jo informasjonen som finnes der ute i cyberverdenen uendelig. Spør du et spørsmål, så får du fort mange mulige veier via google eller sosiale medier. Da gjelder det å ha tunga rett i munnen, sortere ut litt, kanskje trekke fra noe og legge til litt annet. Og vips så har du en mulig løsning på hvordan du kan trene bedre.
Eller kanskje ikke? Det vil uansett få et slags svar i løpet av 2019 da. Og fasit vet vi ikke før neste år begynner. Og skal jeg komme med et forslag, så søk opp «Kondistreninga» – det er et veldig godt alternativ til trening og felleskap.
Vel, nok formaninger og tanker fra en litt tenkende president, som funderer på hva han selv skal gjøre. En ting vet jeg uansett – uten trening eller fysisk utfoldelse duger ikke denne helten til noe, verken psykisk eller fysisk.
En annen og viktigere oppfordring er den om at jeg håper du er medlem i år også. Kondis trenger medlemmer i 2019, sånn er det bare. Er du også litt lysten på å bidra for Kondis i en eller sammenheng, så ikke nøl med å si fra.
President i Kondis
Tim Bennett
Tim Bennett (53) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.
