Favoritt til å nå toppen først er den svenske triatlon proffen Jonas Colting, dansken Ole Stougaard er en sterk utfordrer og flere nordmenn vil være med å kjempe. Melderskin setter kurs mot Eidfjord igjen, ombord er det bare arrangører og support, svømmerne får følge av kajakker og småbåter på første etappe. Først opp av vannet er Thor Kristian Østenå Larsen han brukte 49.11 på de 3800 metrene, rett etter følger Jonas Colting og Ole Stougaard. Datteren min Randi og jeg skal ha ansvar for sekretariatet. Vi skal få ut splitt-tider og svare på spørsmål som support-teamene har underveis. Oppstår det problemer må vi løse dem på beste måte. Vi tar imot de 10 første svømmerne, hopper i bilen og setter kurs mot Dyranut. Kl. er rundt 07.00 når vi kommer fram, og det er endelig tid for forkost. | ||||
| FØRSTE STIGNING OPP TIL DYRANUT Vi inntar frokosten sammen med en hyggelig danske,Søren, som viser seg å være support-teamet til Ole Stougaard. Han forteller at Ole liker seg godt i fjellene og han har god tro på at han kan gå til topps. At det er noe i det forstår vi når første syklist opp til Dyranut er nettopp Ole Stougaard.Han passerer på 2.24.11 foran Jonas Colting på 2.26.37, deretter følger Tom Remman, Kristofer Larsen og Per Martin Lund, alle kjente fra triatlon og NORSEMAN miljøet, på 6 plass dukker start nr. 40 opp, Thomas Nesset Sundal, et hittil ubeskrevet blad i triatlonhistorien, men det skal forandre seg.Vi får med oss de 4 neste og kjører videre over vidda. Noen mil avgårde ringer race-telefonen. En lettere hektisk engelsktalende dame kan fortelle at det er en gjeng med løse hester i veien et par mil fra Geilo. En telefon til medarrangører i bil litt lenger fram gir oss heldigvis beskjed om at hestene er trygt forvart i innhegning igjen, men det er mye etterlatenskaper etter dem i veien. | ||||
| På ferden videre tar vi igjen syklister som ser friske og spreke ut. Vi begynner etappen over Dagalifjell dit teten er kommet. Når vi har passert alle er det Jonas Colting i tet, Ole Stougaard på annen plass og Thomas Nesset Sundal på tredje. | ||||
| ||||
| DRAMATIKK UNDERVEIS På vei ned fra Dagali ringer telefonen. Det er Arild Tveiten som oppskjørtet forteller at Kristofer Larsen er blitt påkjørt. Hjertet gjør noen ekstra hopp, men jeg ber ham ringe 113. Medisinsk ansvarlig blir kontaktet. Han drar til skadestedet og kan etter en stund meddele oss at det går etter forholdene bra med Kristofer. Takk og pris. Norseman er tøft for både deltagerre og arrangører, men trafikkulykker trenger vi ikke på toppen av det hele. Sykkeletappen er en hektisk tid for sekretariatet. Det er en dulion oppringninger både på den offisielle og de uoffisielle kontakttelefonene. Ting er hektisk. Det er regelspørsmål som skal følges opp av dommer. Det er mellomtider og resultater som skal formidles og det er masse praktiske spørsmål fra support og crew. Dessuten må vi komme oss til Gausta før de første deltagerne. Og så er det morsomt å få med seg litt av konkurransen også. Ettermiddagen vår går med til å etablere sekretariat på Gaustadblikk og ta imot og oppdatere resultatlisten underveis. Ting har skjedd på syklingen Thomas Nesset Sundal har knust de to favorittene og kommer til T2 over 6 min. før Ole Stougaard, med Jonas Colting på hjul. | ||||
| ||||
| Ettermiddags-og kveldsøkta i Gaustadområdet er et kapittel for seg. De fleste har jobbet 12 timer allerede og det er fortsatt 10 timer igjen til de siste går i mål. Alt er fint planlagt med pauser og avløsninger og egentlig er det nok folk, men det skjer alltid masse uplanlagte ting. Det er en utholdenhetsprøve for crewet også.Avløsningen som skulle komme måtte assistere i løpeløypa. Internett er i ulage, så to må sendes tilRjukan for å få ut pressemelding og bilder. Utøvere og support som kommer i mål er utslitte og hører knapt svarene på det de spør om. Man får testet stress-terkelen sin, men det er moro også. | ||||
| UTØVERNE KOMMER TIL FJELLS Etter at sekretariatet er etablert drar jeg ut for å hjelpe til en stund på "montain checkpoint". Dette er 37,5 kilometer ut i maratonen og 12 km opp i de bratte bakkene fra Rjukan. Vi sjekker at løperne er i form til å gå opp i fjellet og at de har med seg det de trenger i sekken. Jeg ser teten komme til fjellet. Nå er det Ole som er foran Thomas med Jonas et godt stykke bak. De løper, eller beveger seg i alle fall fort. Senere på ettermiddagen er det stort sett gående utøvere som kommer. Bakkene koster, selv for den best trente kondisjonist. Det er mye folk i området og flott reklame for triatlon. Et dansk par fulgte løpet i bil fra Geilo til Stavsro, de hadde bare dumpet borti arrangementet, syns det var spennende og fikk en skikkelig bonusopplevelse på sin Norgestur. Noen utøvere senere er det fullfart tilbake til sekretariatet for å ta imot nyheter om målgangen på toppen. Ole kommer først opp på den fantastiske tiden 10.49. Ikke løyperekord, men en flott prestasjon. Masse folk på toppen også som hylder ham, Thomas som kommer litt senere og Jonas som sliter seg opp på stive ben en stund etter det igjen. Sann nordisk forbrødring på toppen i strålende vakkert vær. Bedre reklame for Norge og HP Norseman kan vi vanskelig få. Så skulle bildene fra toppen ha kommet, men internett vil ikke så da blir det en runde med improvisasjon igjen for å få ut pressemelding så fort som mulig. Det koker i sekretariatet igjen. Det strømmer inn med meldinger og resultater fra toppen etterhvert som utøverne sliter seg opp ura. Det er sterke opplevelser for mange. Det jubles, det gråtes, det gratuleres og til slutt stavrer en og en seg ned til heisen på knallstive ben. det burde vært mulig å sette inn en video i artikkelen så alle fikk se hvor slitne disse veldig veltrente menneskene blir av å gjennomføre HP Norseman. Og vi oppdaterer resultatlister, svarer på spørsmål, sprer nyheter, ordner innkvartering for crew som begynner å bli ferdige for dagen og vi løser problemer på hælen etterhvert som de oppstår. | ||||
| ||||
| ||||
| TØFFE JENTER Jentene forsvinner litt i mengden av utøvere. Men at de er tøffe er det ingen tvil om. Jenta som alltid smiler, Marie Veslestaul, vant og forbedret seg med over 1/2 time i forhold til i fjor, etter henne fulgte danske Helene Pallesen og på 3. Marit Svenning Berg. Det var 8 jenter som startet og det var 8 jenter som kom til toppen. I Norseman's historie har ingen jenter som startet brutt, DET er tøft! | ||||
| ||||
| KAMPEN MOT TIDSFRISTEN I teten er de fleste opptatt av tid. Hvor fort det går i forhold til konkurrenter, løyperekord eller egen bestenotering. Den virkelige kampen mot klokka skjer allikevel bak i feltet. Her er det kampen mot tidsfristene som står i fokus. For å få lov til å fullføre på verdens hardeste triatlonkonkurranse på Gaustatoppen må man passere 32 km på løpingen senest 15 timer og 15 minutter etter starten. Senest klokken 20.03 må man være i veikrysset til Gaustablikk Høgfjellshotell. Det er bratte bakker opp dit og bena er slitne. De som kommer etter denne fristen men før kl 22.18 får lov til å fullføre den nest hardeste løypa med målgang ved hotellet. Kommer du enda senere er det i bil. Da blir du tatt ut av løpet på samme måte som hvis du er for sliten til å fortsette på forsvarlig vis. Det er her bakerst i feltet løpets virkelige helter kommer. Her kommer de som har klart å presse seg litt ekstra i bakkene og jublende får lov å fortsette mot toppen selv om de vet det vil ta tid å komme dit. Her kommer de som først blir litt skuffet over å være noen minutter for sent til å fullføre sitt store mål, den svarte skjorta, men som finner ny motivasjon og nytt humør til å kjempe seg frem mot den hvite skjorta som er belønningen for målgang ved hotellet. Her kommer Terje som har måttet bryte to ganger tidligere, men som klarer det i år og jubler over å komme helt til mål. Her kommer også Morten kl 22.14 som den aller siste som får fortsette mot mål. Selv om vi er slitne nå etter lange dager er det en bonus å få følge disse siste utøverne mot mål. Gående i mørket med ben som knapt bærer dem lenger, men med humøret på topp. Festen er over og matserveringen snart slutt da Morten jubler over målstreken etter 20 timer (og 12 sekunder). Endelig tid for litt hvile. Det vil si; etter at resultatlisten er gjort ferdig og hengt opp slik at de første til frokost skal få se alle detaljer med splitt-tider osv. | ||||
| GRAND FINALE Søndagen er forbløffende. Vi antar vi kommer til å sove til langt på dag, men våkner etter 5 6 timer i senga. Adrenalinnivået er fortsatt høyt og selv om utøverne er i mål er ikke arrangørene der riktig ennå. Det er også like overraskende hvert år å se de utøverbena som var så stokk stive kvelden før bevege seg ganske lett både i matsalen og i trappene. Ikke alle utøverben riktig nok, men veldig mange. Pussig. Vi rigger til for premieutdeling og utøverne samles. Stor stemning og stort trøkk. De som kom til toppen får hver sin sorte t-skjorte. De som kom inn ved hotellet får sin hvite. Jubel for alle. Bilder, bytte størrelse på skjorta, kjøpe suvenirer i butikken prate, skryte og juge litt og så er det plutselig stille. Alle reiser hjem. Unntatt crewet som samles til en avsluttende lunch. Som klapper for seg selv og er slitne og sier hvis det blir en neste gang selv om nesten alle mener neste år. Vi er stolte. Vi fikk det til. Men det hadde vært umulig uten fantastisk hjelp og støtte fra lokalbefolkningen både i Eidfjord og på Rjukan. De stiller opp med smil om munnen både på lang og kort varsel. Sponsorer som tror på arrangementet er til uvurdelig hjelp. Vi tror utøverne koste seg og at mange fikk en flott naturopplevelse i hjertet av Norge. Det var mange ting som gikk enda bedre enn tidligere år og det var litt færre som ble mer slitne enn de hadde godt av. Vi tror vi er på sporet av et robust arrangement som kan leve så lenge utøverne, lokalsamfunnene i Eidfjord og Tinn og triatlonmiljøet vil ha det. Men vi sier det ikke, for vi har lovet hverandre ikke å ta så viktige beslutninger nå mens alle er som mest slitne. Vi bare tar en kaffe på hotellterrassen, er glade for at både Hardangerfjorden og Gaustatoppen viste seg fra sin beste side i år, utveksler klemmer og takker, og drar hver til vårt. Ikke for å legge årets arrangement bak oss, men for å hvile litt før arbeidet med web-sider, bilder, artikler, osv får fullt fokus en stund. Og så skal vi ha litt ferie. | ||||
| ||||
| ||||
| ||||
| Du kan lese utøvernes egne beretninger om NORSEMAN: Ole Stougaard Link Thomas Nesset Sundal Link Jonas Colting Link Flere utøvere og linker finner du Link Hjemmeseiden til NXTRI finner du Link 15.august 2006 Kari Zimmer |
Tilbakeblikk på HP NORSEMAN 2006
Forberedelsene har pågått lenge både for arrangører, deltagere og support. Endelig kl. 02.00 natt til lørdag 5. august ringer klokka, det er klart for det 4. NORSEMAN xtreme triathlon.
Artikkelen fortsetter under annonsen
