18 norske fullførte - og Hermansen vant - Transgrancanaria

Etter andreplassen i fjor og seieren i år - samt mange andre god løp - er Didrik Hermansen i ferd med å etablere seg som en av verdens beste terrengultraløpere. Oppmerksomheten er stor fra både tilskuere og media etter en slik seier, og Didrik var naturlig nok strålende fornøyd med løpet. 

- Dette løpet ble en bra start på sesongen. Jeg har stort sett forberedt meg på samme måte som i fjor, men jeg har lagt inn litt mer mengde og fart. Og i dag så gikk det fort. Ei vinnertid som er rundt 40 minutter raskere enn i fjor forteller en hel del, forteller Didrik Hermansen etter løpet. Men den lange løpeturen, som tok 13 timer og 42 minutter, kosta:

- Jeg var ganske medtatt da jeg kom i mål, og det er selvsagt en stor belastning for kroppen. Etter Garanon fikk jeg ikke i meg noe mat, bare drikke, så jeg lå på grensen til hva kroppen klarte. Dessuten var det skikkelig varmt. Grinius er veldig sterk og gir seg aldri. Jeg måtte gjøre flere rykk før jeg fikk ei lita luke som jeg lyktes med å holde hele vegen til mål, sier vinneren. 

Gediminas Grinius er mannen som slo Didrik i fjor, men i år ble det altså rollebytte. Avstanden mellom dem ble i år til slutt på drøye 3 minutter, noe som ikke er så mye når en har løpt 125 km og forsert over 8000 høydemeter opp og ned. Sjøl om tidene fra år til år ikke trenger å være sammenlignbare, tar vi med at Didriks tid i år var 42 minutter bedre enn Gediminas vinnertid i fjor - og en like stor forbedring av løyperekorden. 

En av dem som ikke helt mestra de lange og bratte bakkene var fjorårets verdensmester på 100 km, svenske Jonas Buud. Han endte på sjetteplass, noe han ikke sa seg misfornøyd med. 

- Jeg er kjempefornøyd med sjetteplassen og veldig glad på Didriks vegne. Han har trent fokusert for dette løpet i lang tid. Didrik sprang et smart løp og følte seg litt fram i begynnelsen inntil han omtrent halvvegs økte farten, forteller Jonas om sin kompis i Asics-teamet. 

- Det gjelder å ha krefter igjen til siste del av løpet. Men jeg klarte ikke å holde Didriks tempo i dag. Lårmusklene klarte ikke utforløpinga, så det gikk veldig sakte. For et slikt løp bør en trene mye i bakke slik at framsida av lårene overlever, forteller Jonas som til sist var 40 minutter bak Didrik. 

Sondre Amdahl lå en god stund i samme pulje som Didrik og Jonas, men det viste seg å ikke være hans dag.

- Transgrancanaria 2016 endte i en stol i Teror. Kjente etter ca. 35 km at hamstringsene var vonde og at jeg ikke klarte å lange skikkelig ut. Holdt det gående til 65 km og 4400 høydemeter. Surt å måtte gi seg, men i dag vi gleder oss over Didriks prestasjon, skrev Sondre på sin facebookside. 

Mari Nustad Mauland stilte også i langløypa, men gav seg underveis - med følgende facebookoppdatering i etterkant: 

- Til de som har sett resultatene på TGC og lurer på hva som skjedde: krampe i ca. 40 km, gnagsår, en tånegl som ble frigjort fra foten etter et ublidt møte med en stein, og til slutt kvalme. Viktigste grunn var krampa; den ga seg til slutt, men da var lårene helt ødelagt og jeg klarte ikke å løpe mer. Dessverre begynner dette å bli en vane. Vurderer å legge opp som ultraløper og heller se om jeg kan klare sub-3 på maraton...

Men de fleste av de norske kom seg til mål, og vi har funnet 18 norske fullførende på en av de fem ulike distansene i løpet. Margrethe Fjetland tok en 17. plass på 83 kilometeren, og Christina Sundal ble nummer 11 på 44 kilometeren.

I alt fullførte 2617 løpere, og mest populær var 44 kilometeren med 777 fullførende. 518 tok seg til mål i langløypa, og her var det 33 prosent av de startende som gav seg underveis. 
 

Alle resultat

Seiersintervju med Didrik Hermansen hos irunfar.com

Jonas Buud smilte og var fornøyd med sjetteplassen, fullt klar over at han ikke hadde fått herda beina godt nok på forhånd. (Foto: ASICS / Fredrik Ölmqvist)