«Siden jeg begynte å løpe løp for en del år siden har jeg alltid satt stor pris på at det faktisk er noen som gidder å stille opp og ordne slik at vi løpere bare kan møte opp, løpe langt mens vi får mat underveis og medalje i mål.»

«Men allerede mens jeg sto der på løpsdagen så kjente jeg at dette vil jeg gjøre igjen, dette var så utrolig gøy og med masse gode tilbakemeldinger fra løperne og masse gode ord på sosiale medier, så kan jeg ikke annet enn å glede meg til neste år.»
 

DU FINNER OGSÅ OMTALE AV SELVE LØPET OG RESULTATENE LENGER NED I DENNE SAKEN

Tekst: Heidi Bye Svartangen, arrangørdebutant​

31 august gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før, jeg arrangerte løp. Eller ikke jeg men VI, Høyjord Idrettslag med Hans Bøen som leder og supre engasjerte folk i styret. Uten lagets støtte og innsats fra alle i styret og ikke minst familie, venner og lokale helter hadde dette aldri blitt noe av. Lenge var det jo bare en drøm, det å kunne ha et løp her i Høyjord. Vise alle den fine naturen vår, gi noe tilbake til både lokalsamfunnet, idrettslaget og ikke minst løpesamfunnet.

Siden jeg begynte å løpe løp for en del år siden har jeg alltid satt stor pris på at det faktisk er noen som gidder å stille opp og ordne slik at vi løpere bare kan møte opp, løpe langt mens vi får mat underveis og medalje i mål. Vi blir heiet på, tatt vare på og så drar vi hjem mens noen andre rydder opp. De som faktisk også var der flere timer før vi kom for å løpe, bare for at vi skal få en super dag i løypa. Ja dette ville jeg også bidra med, heie og lage et løp hvor vi hadde alt det som jeg gjerne vil ha i et løp. Morsom og krevende løype i variert terreng (må svi litt i låra), god stemning, godt utvalg på matstasjonen og ikke minst stor og fin medalje.


Men løp, nei det har vi aldri hatt
Høyjord Idrettslag (HIL) er et lite Idrettslag, som jobber for å skape engasjement rundt fysisk aktivitet spesielt rettet mot ungene her i lokalsamfunnet. Vi har fotball for de minste og poenglangrenn på vinteren, men løp, nei det har vi aldri hatt.

Jeg synes det er viktig å støtte lokalsamfunnet og engasjerte meg ved å starte fridrettsgruppe (foreløpig er jeg eneste medlem av denne gruppa, men håper at det snart blir flere) med ønske om å løpe for Høyjord og også skape et lokalt løp og sette Høyjord på kartet i løpemiljøet.

Styret i idrettslaget tente på ideen om løp, selv om vi aldri har arrangert noe slikt var de med en gang støttende og jeg fikk sette i gang planleggingen.

Hvor begynner man…
Men det var det da, hvor begynner man.  Ideen og tanken om et supert løp hvor løperne følte seg ivaretatt. Et løp som svei litt i beina og viste den fine kuperte naturen og ikke minst utsikten fra vår fineste topp – Storås. Jeg hadde jo en favorittrunde, 10 km lang, med variert terreng, 376 høydemeter, 23% stigning til tider, bratt nedstigning også, men med herlig løpbar sti på toppen, litt grusvei hvor man kan blåse ut syren fra bakkene og så kan familien, venner og jeg heie de inn til klubbhuset for hver runde. Jo planen om ruta var klar….


Et løp som svei litt i beina... (Foto: Ultraløpsdebutant Fredrik M. Zachariassen)

Jeg bestemte meg kjapt for at jeg ville ta to ultradistanser 80 km og 50 km, samt en 10 km for å favne de som ikke liker å løpe like langt som meg men heller vil løpe litt kortere og raskere. 50- og 80-kilometeren ville da gå rundt og rundt i 10 km løypa – 376 høydemeter pr runde med opp i 23% stigningsgrad.

Senere fant vi ut at vi også måtte ha et mosjonsløp i en flatere og mer familievennlig trase så alle kunne bli med på løpemoroa.

12 grunneiere måtte kontaktes bare for 10km løypa og enda noen flere for mosjonsløypa og de var alle positive til løp i Høyjords skoger heldigvis.

På bar bakke
Men igjen så var jeg helt på bar bakke, hvor begynner man når man skal arrangere løp. Jeg sendte ut litt mailer til andre som jeg veit har arrangert før, noen sa jeg burde tenke meg godt om, dette er veldig mye jobb og vi har da egentlig mange nok løp. Gjør det bare om du virkelig vil, dette tar tid. Jepp, jeg skjønner, ikke at jeg har så innmari mye fritid til overs med familie, eget firma og ikke minst egen løping, men jo dette ville jeg få til. Jeg vil gi noe tilbake til idrettslaget som har støttet meg på løp, skape engasjement i lokalsamfunnet, og ikke minst gi tilbake til løpesamfunnet for alle de fantastiske løpene jeg har vært med på.


Lypene gikk delvis på veier i kulturlandskapet og delvis i skogen. (Foto: Morten Løvaas)

Takk til alle som svarte på alle spørsmålene
Tar av meg hatten for alle de arrangørene som tok seg tid til å svare meg på spørsmål om alt fra regler, hvor man bestiller medaljer, hvor mye mat man bestiller (der bommet jeg…hadde mat til mange løp jeg ). Jeg må få dra spesielt frem Olav Engen, selve kongen av ultraløp, som har svart på utallige mail helt fra begynnelsen. Som hjalp meg med alt fra hvordan man søker friidrettsforbundet, lisenser, påmeldinger, timing, medalje bestilling, merkebånd og masse annet. Mange mailer frem og tilbake om hva gjør jeg når…

Han svarte på alle mail, kjapt og detaljert, tok seg tid til å hjelpe. For et miljø vi har i ultrasamfunnet. Jeg følte meg så inkludert og hadde nok fortsatt rotet rundt for å finne ut av dette om jeg ikke hadde fått så god hjelp og ikke bare av Olav, men alle var veldig hjelpsomme. RaceTracker som tok seg av påmelding og timingen, profilsport som ordnet med medaljer, kopper og crew t-skjorter, ja alle hadde forståelse for at dette har hu ikke gjort før så de svarte på spørsmål, hjalp til med vurderinger og avgjørelser. 

Mange møter
Mellom alle mailer og telefonsamtaler så var det også mange møter med HIL. Vi ville at dette skulle bli en dag for hele familien, så vi ønsket å ha barneløp, kiosk måtte vi også ha så familiene kunne få seg mat, så ble det også plass til salgsboder og leker og aktiviteter til ungene. Ja her skulle det være noe for alle, så ultraløperne kunne komme med hele familien og ikke bare kunne de heie dem inn til hver runde men også ha noe å finne på mens de ventet.

Etter å ha løpt en del løp selv hadde jeg jo et klart bilde i hodet mitt om hvordan jeg ville ha det, men det var absolutt mye mer jobb å få det slik enn jeg hadde forventet.


Ryddeutstyr trengs når det skal legges ny løype.

Rydding av løype
Jeg og mannen min har tilbragt utallige timer oppe i løypa. Vi har kappet trær (mannen) og ryddet kvist og kvast. En dag jeg var ute (løp ut gjerdepinner jeg skulle bruke til merkingen) så ble det raskere mørkt enn jeg hadde tenkt – da så jeg at i tussmørket forsvant stien helt i lyngen. Så da var det ut med hekkesaks – det blir man faktisk ganske så støl i armer og rygg av, vi gikk litt krokbøyd noen dager ja. En dag ute i løypa møtte jeg en fantastisk fyr som spurte om jeg trengte hjelp. JAAA svarte jeg og dermed ble Geir Evensen en reddende engel som kom med ryddesaga si. Jeg føyk bak med rake og vips var stien synlig og herlig løpbar.


...jeg føyk bak med rake...

Men det gjensto fortsatt utallige timer med merking, sette opp skilter, piler og organisering. Og jeg er ganske så glad i å være organisert. Så her ble det detaljerte vaktlister, oppgavelister osv.


Fra merkingen i åsen.


Jeg prøveløper 10-kilometeren.

Lurt å ta fri før løpet
Løpet nærmet seg jo med stormskritt, og jammen godt jeg tok meg fri fra jobben dagen før da den dagen ble brukt fra ende til annen – note to self – neste år tar jeg fri to dager før løpsdagen.

Uten fantastisk hjelp fra de andre i idrettslaget og ikke minst mine foreldre, familie og venner ville dette aldri gått. Her sto alle på fra morra til kveld. Startnummer ble lagt klart, frukt kuttet opp og kjørt opp til toppen av Storås. Jepp, vi hadde bestemt oss for å tilby frukt og godis på toppen. Der skulle det også være timingmatte, bord, telt, stoler og ikke minst kanner med vann og saft. Og alt dette skulle kjøre opp med traktor på en mildt sagt bratt, glatt og steinete traktorvei. Jammen hadde det ikke veltet et tre over den veien også som måtte kuttes og fjernes i full fart fredag ettermiddag.

Svigerfar kjørte opp med to lass, med hjertet i halsen og absolutt ikke så sikker på at det gikk bra (men det gjorde det heldigvis) og all mat og drikke kom seg på plass slik at han hadde alt klart til han skulle være på plass der kl 7 morran etter. Nede på klubbhuset gjorde vi også det meste klart slik at jeg bare kunne finne frem mat, plugge inn start/mål buen og ha alt klart til første start kl 07.00


Arena. (Foto: Morten Løvaas)

Løpsdagen
Jammen stilte ikke folk opp og hjalp meg tidlig på morran også. Jeg var ved start fra kl 4 og rigget til, kl 5 kom det flere og hjalp meg. Sliten og med litt lite søvn så presset tårene på av takknemmelighet for alle som så gjerne også ville at denne dagen skulle bli så bra, både for løperne og for Høyjord.

Hjelpere kom gjennom hele dagen, stilte opp på vakter både som veivakt, passet på at alle fikk startnummer, matstasjonene ble passet på. Vi hadde fantastiske ungdommer som kom med lydanlegg, mikrofon og spilte musikk hele dagen. Vi hadde massør som hjalp løperne mellom rundene, vi hadde røde kors (som heldigvis ikke fikk noe som helst å gjøre), vi hadde kiosk, boder, herlig barneløp på fotballbanen (barna fikk selvfølgelig like fin medalje som de voksne). Vi hadde all den maten som jeg gjerne vil ha på en matstasjon – alt fra sjokolade (lys og mørk) hjemmelagde brownies som jeg hadde lovet på instagram og face – faktisk var det ingen påmeldte til 80 km før jeg lokket med brownies.


Løypevakt måtte vi også ha. (Foto: Morten Løvaas)

Det var appelsiner, bananer, vannmelon, godis, lefser, tyggis, vann, saft, buljong, kakao og kaffe. Samt betasuppe med eller uten pølser. Og brødskiver med hjemmelaget syltetøy, eller kjøpesyltetøy, salami eller nugatti. Her skulle det være noe for alle. Men jeg må innrømme at å bestille mat var vanskelig, hvor mye bestiller man?? Hvor mange skiver spiser hver løper, eller hvor mange meloner bestiller man? Jeg prøvde å bestille lite, men likevel ble det alt for mye. Og det burde jeg jo vist, for er jo ikke så mye man orker å spise på hver matstasjon – så av 30 brød brukte vi vel 3 eller noe sånt, av 100 appelsiner gikk det kanskje 25-30 og slik gikk det, la oss bare si at vi ikke gikk tom for noe som helst!

Men slikt lærer man av, og det er alltid bedre å ha for mye enn for lite synes nå jeg.

Medaljer er viktig
Medaljer er viktig, i alle fall for meg. Jeg løper helst ikke løp som ikke har medaljer – det har hendt jeg har kommet i mål og da oppdaget at de ikke har medaljer på det løpet - og for en skuffelse. Så her gikk vi for store og fine medaljer – med bilde av stavkirken på ene siden og Høyjord idrettslags logo på andre.



Vi ønsket også å ha bra premier til alle vinnere. Så jeg har kontaktet alle de merkene som jeg er mest glad i og jammen fikk vi ja. Så her var det ernæringsprodukter fra 33 fuel i England, sko og sandaler fra Altra, gavekort på ultraklær fra WAA samt flere andre premier. De 3 beste menn og kvinner på 10, 50 og 80km fikk premie, samt at vi trakk ekstrapremier på startnummer.

Jammen var det mye å passe på hele dagen jeg løp fra det ene til det andre og hadde over 35000 skritt på klokka den dagen selv om jeg ikke deltok i løpet.

Det var supert å kunne ringe Daniel på RacTracker for support når noe ikke stemte med startnummer eller inne på registreringen.

Bra med arrangører som har alt under kontroll
Det hendte titt og ofte jeg hadde litt høy puls, men tror det ikke synes på utsiden. Jeg måtte smile da vinner av damer 80km, Jeanette Vika, sa da hun dro hjem at det var så godt med løpsarrangører som var så rolige og hadde alt under kontroll. Jaja, hu skulle bare visst at jeg nok ikke hadde hatt hvilepuls på 3 uker.


Fra matstasjonen der vi ser Jannice Vika forsyne seg fra det rikholdige matbordet, mens løpslederen bare koser seg... (Foto: Morten Løvaas)

Litt forvirring rund 50 km resultater
Vi hadde også tilbud om at de som løp 80 km kunne gi seg på 50 km og få den distansen godkjent. Dette benyttet flere seg av. Jeg ble lettere forvirret en stund med tanke på plasseringer da jeg glemte helt at 80 km jo startet et par timer før 50 km. Her hadde Andreas Wåle ligget på tredje plass på 50 km hele veien, jobbet jevnt og trutt og aldri gitt slipp på denne plassen. Men så var det en som gikk ned fra 80 til 50 km og fikk bedre tid.

Dette synes jeg var vanskelig, hadde ikke på forhånd sjekket hvordan man løser slikt. Jeg tok avgjørelsen på å gi Andreas tredjeplass selv om han på papiret står som nr 4 på tid. Dette har jeg senere fått bekreftet er riktig måte å gjøre det på; at de som går ned en distanse legges nederst på resultatlista i den kortere løypa. Når man står uten erfaring må man ta slike avgjørelser der og da, og det føltes absolutt rettferdig at det ble slik (og heldigvis riktig).

Ultraløper Andreas har sendt denne oppsummeringen:
Det handler om å teste egne grenser, det er hva ultra er om. Og med dette løpet så får man absolutt en utfordring i akkurat det. Høyjord Rundt og Rundt er en ny tøff løpsutfordring som tilbyr utfordring i 50- og 80-kilometer løyper.

Runden som er på 10 km skal løpes 5 ganger på 50 km og 8 ganger på 80 km. Dette er krevende løp selv for den mest erfarne ultraløperen.


Andreas Miezans. (Foto: Morten Løvaas)

Med en blanding av flotte naturopplevelser, myk skogbunn og trolsk skog, så synes jeg dette er et av de flotteste av løp som jeg vært borti. Hvor tøff forseringen av traséene blir avhenger av været i forkant selvfølgelig, men at det blir slitsomt og at leggen skal få jobbe, det er det ikke noe snakk om.

Flott merka løypa og det manglet ikke noe synes jeg på hverken matstasjonen ved start/mål eller den som lå halvveis på toppen, ca. 352 meter opp.

Hva gjelder meg selv om min innsatts så klarte jeg å få med en 3. plass på 50 km. Jeg vurderte lenge 80 km men gikk ned til 50. 3. plassen ble sikret allerede etter 3 km, dette etter å ha spurtet opp i en av de tøffe bakkene. Jeg slet på runda 4, men i ultramiljøet vet vi at det dreier det seg 90% om hodet og 10 % om fysikk, når det butter i mot. Og spesielt når man løper samme runde om og om igjen.

Og det fikk jeg kjenne av, ikke minst da jeg i forkant de siste 2 månedene ikke har trent noe særlig på grunn av ferie, syke barn, bryllup og mye annet.  

Så kudos til arrangør Heidi og hennes crew i Høyjord.

I tillegg så arrangeres det barneløp, mosjonsløp og ett 10km løp. Og mine barn koste seg masse, og fikk ikke minst også de en medalje for gjennomført løp. Til sist så håper jeg også at flere melder seg på til neste år, dette løpet anbefales virkelig. Vi sees til neste år.

- Andreas Miezans Wåle

Tilbud om overnatting og mat på ungdomslokalet
Vi hadde også rekruttert ungdomslaget som tilbød overnatting med frokost og kveldsmat på ungdomslokalet rett på andre siden av fotballbanen. Det så lenge ut som ingen ville benytte seg av dette tilbudet, men helt på tampen – type fredag ettermiddag - var det tre stykker som heiv seg på et tog fra Oslo til Tønsberg, rakk siste (eller kanskje eneste – ikke mange busser som går til Høyjord) buss fra Tønsberg og ble møtt av ungdomslagets pedell Marianne på busstoppet.  Ingen gikk av, så hun kikket inn og hentet ut tre løpere. De ble innlosjert på ungdomslokalet og tatt godt vare på gjennom helgen – her er noen ord fra Hans om gjengens opplevelse av det hele.


Hans Lerum var en av tre som takket ja til overnattingstilbudet, les om det nedenfor. (Foto: Morten Løvaas)

Avfallsfri tur til Høyjord rundt og rundt
Vår plan var å komme oss fra UIO til Høyjord på en dag, etter litt titting på rutekart og vurdering av rushtider kom vi frem til at det greieste ville være å ta tog og buss. Både med Klimabrølet og avfallsfritt løp i tankene så virket dette som en god ide. Det er ingen ting som er bedre enn å ta buss og kollektivt utenfor byer – vi med 13 år erfaring med buss til grunnskole kan ikke ta feil. Tog Oslo, Tønsberg gikk knirkefritt bortsatt fra Vys relativt dårlig gjennomførte app for billetter og vår egen kløning med flytende karbing.

Vi innså at i Tønsberg hadde vi tid til mat før bussen ut til Høyjord skulle gå, så vi åt burger på torvet. Det viser seg at det er ett fåtall personer som tar buss retning Høyjord ni på kvelden, men busser kommer fortsatt. Etter litt titting på rutetiden så viste seg at det var to stopp som het Høyjord, hvor skal vi av? Ingen grunn til bekymring, vi skal av på Høyjordsmoen, men det er ingen stopp som heter Høyjordsmoen. Heldigvis hadde vi bestilt overnatting noen timer før, så Marianne reddet oss av bussen før vi kjørte til neste Høyjord-stopp. Marianne fikset suppe og vi fikk til og med tak i madrasser på kort varsel. Så vi fikk alle sove godt, med mer boltreplass enn vi hadde forventet. Vi var de eneste som tok i bruk muligheten for overnatting, noe som sikkert kommer til å endre seg til neste år.

Neste morgen viste det seg også at vi bare var 50 meter fra start, herlig. Startnummer og kaffe var derfor lett å få tak i.

Løpsstart forgikk knirkefritt med gode veivisere frem til det bare var én vei. Løypa var tydelig markert og bassen fra høyttaleranlegget gav gjenklang i oppoverbakkene. Halvveis i runden var det bugnende koldtbord, med alt fra saft, sjokoladekake til gummibjørner. Påfølgende en veldig artig nedoverbakke der det visstnok var ett bjørnehi, men det la jeg aldri merke til, det var bratt. Det var ikke bare koldtbord, men i startområdet fikk man også varm mat dersom man ville ha det. Noe som gjør seg veldig.

Det viste seg at oppoverbakkene ikke ble lettere hverken andre eller tredje gang rundt. Det ble også en større og større utfordring å løpe ned, heldigvis var brownies og saft alltid tilgjengelig.

Det var standard gruppedusj etter løpet og det var en grei plass å skylle av seg gjørme og busk, noe som trengtes. Takk for turen og god mottagelse.

Hilsen Hans, John-Paul og Zeljka


Fra matstasjonen der små og store ble servert under og etter løpet. (Foto: Morten Løvaas)

16 startende på ultraløpet
Selve løpet da dere, hvordan gikk det? Jo det gikk strålende.

Jeg fikk satt opp alt i tide, med 7 deltakere på 80 km som ble sendt ut klokken 7.  Etter det var det tid til å få lydanlegget på plass og ellers alt klart til de kom tilbake fra første runden. Oppe på toppen så var allerede matstasjonen klar for å peppe de opp etter bakkeslitet. Deretter gikk det slag i slag. Fikk sendt av gårde de 9 startende på 50 km klokken 9.

Tre av de som startet på 80 km fullførte, tre gikk ned til 50 km og en brøt løpet. 7 av de som startet på 50 km fullførte mens 2 brøt løpet. Det betyr at det ble 10 fullførende på 50 km.

Jeg tror jeg stort sett klarte å være ved start/mål hver gang noen kom inn til vending. Det var viktig for meg å hjelpe de med det de skulle trenge, og kanskje også få i de mat de egentlig ikke visste de ville ha, men trengte. Ellers hjelpe med å fylle flasker og komme med oppmuntrende ord og heie de videre.

Vi hadde leid inn massør Catherine Aas Asphaug som sto klar til å hjelpe mellom rundene - eller som de fleste benyttet seg av; etter fullført løp. Hun gjorde en super jobb med å løsne på slitne lår og legger.


Tilbud om massasje var populært. (Foto: Morten Løvaas)

Vi hadde også den flinke fotografen Morten Løvaas som tok bilder av løpere og aktivitetene, alle har fått tilgang til bildene på vår facebookside.

RESULTATER ULTRA:

Alle resultater inkl rundetider


Morten Oseberg løper inn som vinner på 80 km. (Privat foto)


Fornøyd vinner og stolt datter. (Privat foto)


Jeanette Vika vant 80 km for kvinner. (Foto: Morten Løvaas)


Daniel Salvesen ble nummer to på 80 km herrer. (Foto: Morten Løvaas)


Anne Cecilie Lian Lie vant 50 km for kvinner. (Foto: Morten Løvaas)


Girt Daksa vant herrenes 50 kilometer. (Foto: Morten Løvaas)

Ultradebutanten Fredrik gleder seg til neste år
Jeg er en relativt uerfaren løper som begynte å løpe for 2 år siden. Jeg har funnet ut i løpet av mange kilometer på landevei og skog at fart ikke var så viktig for meg, men heller det å orke å stå i det over tid. Jeg har løpt et par halvmaraton på "respektabel" mosjonisttid og noen 10-kilometre her og der.

Så oppdaget jeg at det er noe som heter Ultraløp og det fanget fasinasjonen min, og i samme tidsaspekt oppdaget jeg jaggu at ei gæren, sprudlende og blid dame med navn Heidi arrangerte et ultraløp ikke langt unna der jeg bodde, og da var veien kort fra å tenke på det - til å gjennomføre det. 

Så mitt første ultraløp ble Høyjord Rundt og Rundt, og det er virkelig RUNDT OG RUNDT, eller kanskje det skulle hatt navnet Høyjord Opp og Ned? For det er mye opp og det er mye ned, og det er mye krevende terreng som skal ferdes før du er i mål. Men, når du har en så flink arrangør og så mange blide mennesker som stiller opp for å gjøre min første ultra til god opplevelse så betyr ikke motbakkene mye.

Du gleder deg til å komme på toppen av åsen du skal bestige 5 ganger, der har du utsikt så langt øye kan se, samtidig som du kan høre musikken fra startområdet dundre helt opp på toppen av åsen og da gleder du deg å ta fart på nedstigningen for å bli heiet inn i mål, der du blir servert gode ord, varm suppe, cola, godteri og annet snacks som Heidis hjemmebakte brownies. Jeg gleder meg alt til neste år, da blir det 80 km og ikke 50 km-distansen som gjelder for min del.

Hilsen Fredrik Zachariassen


Fredrik - i blå trøye - underveis i sin ultraløpsdebut. (Foto: Morten Løvaas)

38 deltagere løp én runde i monsterløypa
Vi arrangerte også 10 km – altså én runde i monsterløypa. Jeg er helt imponert over farta folk hadde på runden, aldri ville jeg klart å løpe den så kjapt. Alle de tre beste kom inn på under timen. Spennende spurt ble det også på slutten da Ottar kom som ei kule bakfra og hoppet over mållinja et sekund før Helge.

DE RASKESTE PÅ 10 KM:

Alle resultater


Helge Bauermann ser ut som en vinner.... (Foto: Morten Løvaas)


Men se hvem som kommer med en fryktinngydende spurt, og før Helge forsto hva som skjedde var han slått på målstreken av Ottar Steinstø. (Foto: Morten Løvaas)


Malin Larsen vant vant 10 km for kvinner, men først var det barneløp. (Foto: Morten Løvaas)


Camilla Halum Huseby, 13 år, kom på en sterk 3. plass i kvinneklassen. (Foto: Morten Løvaas)


Glade deltagere på 10 km. Karina, Therese og Johanna. (Foto: Morten Løvaas)

39 deltagere i mosjonsløypa
To uker før løp så heiv jeg meg rundt og satte opp et mosjonsløp også. Jeg fikk så mange henvendelser av folk som gjerne ville gå, gå med hund, løpe med hund, gå/løpe med unger og hele familien at jeg måtte finne en annen løype hvor vi kunne tillate at alle ble med. Vi gav også alle som var påmeldt 10 km og hadde tenkt å gå, denne muligheten til å bytte ned til mosjon. Enda en løype å rydde og merke, men vi fikk det til. Og det ble kjempepopulært

39 påmeldte. Her var det ikke tidtaking og ingen plasseringer, men alle startnummer var selvfølgelig med i trekning på ekstrapremier og vi hadde noen fine hundepremier også. Dessuten satte vi opp ikke bare matstasjon til de som løp/gikk men også til hundene. Både i start/mål og ute i løypa.


Starten på trimklassen. (Foto: Morten Løvaas)


I mosjonsklassen - som hadde egen løype - var det også lov å ha med hund. (Foto: Morten Løvaas)

Barneløp med 67 deltagere
Barneløp hadde vi også. 67 barn var med. De valgte antall runder de skulle løpe og fikk like stor og fin medalje som de voksne etter fullførte runder. Vi hadde også laget aktiviteter slik at de ikke måtte ta alle rundene sine etter hverandre, men kunne leke mellom. Men jeg så at alle ungene hadde det kjempegøy, og løp alt de orket og heller lekte etterpå. Romy Prochnow som er leder av barneidretten her i Høyjord gjorde en helt fantastisk jobb med barneløpet og lekene. Jeg hadde mer enn nok med å arrangere for de voksne.


Det var hele 67 barn med i barneløpet. Her i stor fart ut fra start.  (Foto: Morten Løvaas)


Ungt crew som aktiviserer enda ymgre barn etter barneløpet. (Foto: Morten Løvaas)
 

Dette vil jeg gjøre igjen

Men allerede mens jeg sto der på løpsdagen så kjente jeg at dette vil jeg gjøre igjen, dette var så utrolig gøy og med masse gode tilbakemeldinger fra løperne og masse gode ord på sosiale medier, så kan jeg ikke annet enn å glede meg til neste år.

Tusen takk til alle som kom og løp, til HIL og HUL, til familie, venner og høyjordinger som kom og hjalp til, til alle ungene som løp, til røde kors, massør, lydgutta, kioskfolka, ja alle som på en eller annen måte var med å gjøre Høyjord Rundt og Rundt til en herlig dag.

Tusen takk fra Heidi

Løpets hjemmeside 
Instagram   
Facebook