Det var rekordenes år på Black River Run i år. Det var rekord i antall startende, det var rekordvarmt og det ble nye løyperekorder. Ultraløpet i Västerås hadde 183 startende totalt, og 97 av dem løp 100 miles (161 km).
Video fra starten på 50 og 100 miles:
Norsk 2. plass
21 av de 97 startende på 100 miles var kvinner, fire av dem norske, to fullførte og Inger Haugland fra Folldal IF imponerte med å løpe inn til 2. plass i kvinneklassen med kun 7 herreløpere foran seg i mål. Marianne Nesje fra Romerike Ultraløperklubb kom på 7. plass med 24:12:43, mens hennes klubbvenninner Tone Øksenvåg og Andrea Liebe ga seg etter henholdsvis 50 og 40 miles.
Første gang vi ble skikkelig oppmerksom på ultraløperen Inger Haugland var da hun vant DobbelTravern overlegent i 2018. Men det var jo "bare" 60 kilometer. Nå skulle hun løp nesten tre ganger så langt.
Inger i gang med sitt lengste løp noensinne. (Foto BRR / Illich Vera)
Vi kontaktet Inger for å få en beskrivelse av dette løpseventyret - som vi vel må kalle det:
Inger Haugland: Løpet - slik jeg opplevde det:
- Dette var min debut på 100 miles, så jeg stilte til start uten andre forventinger enn å se hvordan kroppen ville takle distansen. Jeg har ikke tidligere løpt flate ultraløp, kun terreng med en god del høydemetre og sti. Meldte meg på i månedsskiftet juli/august, og hadde kun fem-seks ukers trening spesifikt for løpet. Med dette utgangspunktet var målsettingen for løpet først og fremst å gjennomføre.
Bildet til høyre: (Foto BRR / Illich Vera)
-Åpna veldig rolig, løp på klokka og syns det var litt vanskelig å finne en god rytme i lavt tempo. Dette gjorde at det lugga litt på de første to rundene (red. anm: hver runde var 16,1 km), og tidlig i runde tre klarte jeg å snuble på flat grusvei. Jeg skrubba meg opp ganske kraftig, blødde en del og fikk mye skitt og smågrus i sårene. Følte også at jeg stivna i kroppen, og de resterende 13 kilometerne av runde tre ble tunge. Da jeg kom inn til «varving» tok det tid å få rensa og plastra sårene.
Albue og kne ble renset og plastret, og Inger fullførte med glans.
- Etter et skobytte og en samtale med mannen min Erik på telefon, kvikna jeg imidlertid til, og kom inn i en veldig god flyt i fjerde runde. Beina føltes lette, tempo var ganske jevnt og jeg følte at resten av løpet gikk på cruisekontroll. Da mørket kom tok jeg det rolig på stipartiene, og ellers fløt kilometerne på uten at jeg noen gang ble skikkelig sliten. Jeg fikk et par sekunderinger per telefon fra mannen min og senere broren min, og skjønte at jeg lå bra an og tok innpå andreplassen. Halvveis i åttende runde passerte jeg en løper jeg skjønte var Gunilla Axelsson, og jeg lå på andre. Jeg holdt tempoet oppe, forsøkte å være rask inne på stasjonen, og holdt posisjonen inn til mål.
Underlaget varierte fra asfalt til teknisk sti. Her fra et lettløpt terrengparti. (Foto BRR / Illich Vera)
- Kort oppsummert ble det en veldig bra opplevelse. Sett bort fra fallet og det medfølgende tidstapet hadde jeg ingen nedturer i løpet, og kroppen føltes sterk og bra hele tiden. Terrengultra kommer nok fortsatt til å være mitt hovedfokus, men jeg må innrømme at jeg etter BRR har tenkt litt på andre flate 100 miles løp. Jeg sløste bort mye tid på stasjonen og kom i mål med energi til overs, og er nysgjerrig på hvor raskt jeg kan løpe en optimal 100 miles. Når og hvor det eventuelt kan testes er et åpent spørsmål, jeg har foreløpig ingen løp i kalenderen for 2020.
De beste i kvinneklassen (21 startet, 14 fullførte):
1. Patrizia Strandman Västerås LK 17:51:51 (Rek)
2. Inger Haugland Folldal IF, NOR 19:23:55
3. Gunilla Axelsson Uppsala LK 19:38:57
4. Annika Johanson Lonesome Runners 22:25:23
5. Annika Askengren Berg LK TV88 23:44:02
6. Sofia Kay LK TV88 24:07:13
7. Marianne Nesje Romerike Ultraløperklubb, NOR 24:12:43
8. Mari Torkkeli Samba Trail Running Club, FIN 24:26:48
9. Kiki Solender Folksam 25:01:18
10. Eva Berg Mölndal Outdoor IF 26:08:39
ALLE RESULTATER
Mange bilder i album på Flickr: BRR 2019
Løpets hjemmeside
Facebook
Ultramarathon.se skriver blant annet:Kampen om silvret
I det som kom att bli kampen om silvret tog Gunilla Axelsson ett tidigt grepp, före norskan Inger Haugland. Inger snubblade dessutom på en grusväg i början av det tredje varvet och skrubbade upp ett knä och en armbåge och fick avsätta en hel del tid till att rensa och plåstra om såren.
– Då trodde jag att loppet var kört för min del. Men ut på varv fyra kom jag in i en fin rytm som jag följde resten av loppet, berättar Inger.
Halvvägs in i loppet var Inger dock fortfarande en halvtimme efter Gunilla. Det var först på det åttonde varvet som hon kom ikapp och sprang förbi. I mål hade Inger 19:23:55 och var 15 minuter före Gunilla. Upp till segrande Patrizia var avståndet 1:32. Av totalt 11 löpare under 20 timmar var det alltså tre tjejer.
– Jag fick aldrig någon “pain cave” och det blev aldrig särskilt tungt. Ett bra första möte med distansen! Och även om banan var relativt platt var den långt mer varierad än jag hade förväntat mig. Partierna med stig i början och backarna på slutat gav en fin variation, säger Inger.
