http://henninglauridsen.blogspot.no 

Henning Lauridsen: 
 

Rallarvegen fra Haugastøl til Flåm tur retur

Impulsturer er noe av det beste jeg vet. Gi etter for en plutselig innskytelse og være i gang med turen kort tid etter. Denne gangen bestemte jeg meg for å sykle Rallarvegen tur - retur i ett og satt i bilen på vei fra Østerås i Bærum til Haugastøl grytidlig morgenen etter at jeg bestemte meg.

Klart til start ved Haugastøl


Også sykkelen er klar til turen 
Værvarselet var ganske greit. Det skulle regne litt på starten av dagen og være delvis motvind. Utover dagen skulle vinden snu i og komme fra sør-vest og stige til rundt 15 sekundmeter i timen. Jeg tenkte at stiv kuling rett i mot på veien tilbake fra Flåm til Haugastøl ville være litt forfriskende.


Inn langs Nygardsvatnet i småregn og vakkert gråvær


Fine informasjonsskilt langs ruta 


Hardangerjøkulen skimtes så vidt under de lave skyene


Nye og gamle jernbanespor om hverandre mellom Hagastøl og Finse 


Etter snaue 30 km med slak motbakke dukker Finsehytta opp 

Finse var startsted for det aller første terrengsykkelrittet jeg var med på. Sammen med Espen og Terje Otto stilte jeg opp i det aller første Skarverittet fra Finse til Haugastøl. Det var 60 på startstreken og vi stilte oss bakerst da vi følte oss som grenseløse amatører i forhold til de andre som både hadde sykkelbusker og -trøyer. Det gikk veldig lett og jeg trillet inn som nr 6 i mål og angret som en hund på at jeg ikke hadde stilt opp i første rekke og trolig fått en pallplass. Året etter gikk løpet fra Hallingskeid, men ble få år senere jaget fra Rallarvegen av hensyn til tursyklistene.


Sammen med Espen Jensen ved foten av Hardangerjøkulen i 1991. Kliss ny Everest Rocky finansiert av Lånekassen


Finse - ett av Norges merkeligste tettsteder. Her ser jeg de første menneskene etter jeg begynte turen 


Det legendariske Hotell 1222 der vi var på disco i kjelleren på tidlig 90 tall mens vi bodde i telt på andre siden av vannet

På begynnelsen av 90-tallet feiret vi 17 mai på toppen av Hardangerjøkulen. Vi som i telt sammen med flere hundre andre ved foten av jøkulen. I motsetning til hva som er vanlig på teltturer drakk vi masse alkohol, gikk på ski til Finse om kvelden for å gå på disco og gikk tilbake over vannet langt på natt. En kveld om vi over en stupfull mann som hadde sovnet i overvannet på Finsevannet. Med mye arbeid fikk vi støttet ham tilbake til Finse og langt ham til tørk på venterommet på togstasjonen.


Finsevannet, Hardangerjøkulen og herlig regn 


Det er heldigvis fortsatt litt igjen av Hardangerjøkulen


Fint fjellandskap etter Finse 


Motvind og harde regndråper pisket i ansiktet opp mot Rallarvegens høyeste punkt 


Rallarvegens høyeste punkt - nå venter over 1300 høydemeter fall ned til Flåm


En fin vippestein langs veien 


Goldt og vakkert landskap 


Fin vei langs Høghellervatnet 


En liten stopp for en matbit ved Nedre Klevavatnet


Nesen i midten av bildet heter noe så vakkert som Klevanosi


Skilt som varsler at de morsomme partiene begynner 


Nedover langs Moldåna


For første gang er jeg under 100 moh

Nede ved Reinungavatnet møtte jeg et hyggelig eldre amerikansk par som gikk langs veien. De lurte på hvordan jeg skulle klare å sykle tilbake til Haugastøl igjen med alle syklistene kommende i mot, da de selv hadde hatt noen skumle erfaringer med uvørne syklister langs veien.


Superlang zipline rett før hårnålssvingene ned fra Myrdal begynner

Jeg tok det ganske forsiktig ned hårnålssvingene fra Myrdal. Annen hver sving er på kanten av juvet til fossen Myrdøle og det har vært syklister som har kjørt ut i juvet og omkommet fordi de ikke har klart å ta de bratte svingene.


Zipline-moro


En flokk med rare skapninger nærmer seg meg ved Geithusgrovi


De omringer meg


Begynner å spise sykkelen min 

Jeg ble omringet og nesten spist av en flokk geiter ved Geithusgrovi. Senere på dagen skjedde det dessverre en tragisk ulykke hre. En 41 år gammel familiefar som var på sykkeltur med kolleger syklet utfor veien og omkom.


Og nappe på beina mine og slikke bort svette 


En liten uopplyst tunnel 


Flåm nærmer seg og sjåføren i den hvitte bilen forsøker å forkorte livet 


Cruiseskip i Flåm


Perfekt sykkel-lunsj med Thaimat fra en salgsbod midt i turist-kaoset 


Kontrast fra de fjellet 


I motbakkene på vei tilbake fikk jeg god tid til å se på den flotte naturen 


Flåmselvi er puttet inn i et hull i fjellet for å gjøre plass til vei og jernbane 


Stor vannføring i Flåmselvi 


Vakkert landskap i Flåmsdalen


Grusvei med utsikt 


Kårdalsfossen markerer at det kun er en slette igjen før de virkelige stigningene begynner 


Hårnålsvingene opp langs Myrdøla er i gang


Over meg suser folk på vei ned den 1381 langs ziplinen til Rallarosa Stølsysteri 


Noen bratte hårnålsvinger er forsert


Gøy å klare de bratte svingene 


Sykkelen poserer foran Myrdøla 


Her bør man ta det rolig på vei ned 


Hårnålssvingene sett fra utsiktspunktet ved starten på ziplinen 


Utsikt nedover Flåmsdalen


Damer på tur i fargerike jakker 


Så snart snaufjellet nærmer seg tiltar vinden

Det var skummelt å sykle fra Myrdal til Klevanosi. Det kom mange syklister i mot og en del av dem hadde begrensede sykkelferdigheter. Feil vektfordeling i kurver første for eksempel til en gutt og en mann gikk dundrende på trynet med få kilometers mellomrom. En dame mistet kontrollen på sykkelen i en lang utforkjøring og skar ut og holdt på å treffe meg. Jeg unngikk så vidt å bli truffet ved å hive meg ut i grøften.


Humpete og morsomme motbakker venter langs Klevagjelet 


Folk på vei ned langs Klevagjelet har fulgt oppfordringen om å gå av sykkelen i de utsatte partiene

Klevagjelet

Jernbanebroen på toppen av Klevagjelet

Gammelt metallskrot langs veien

På vei mot Hallingskeid tiltar motvinden i styrke 

En gjeng med syklister tar seg en rast 

Det gikk usigelig sakte oppover. Når det kom vindkast i mot stoppet jeg nesten opp noen ganger

Langt finere vær enn det var på morgenen

Myrullen danset i vinden

En sliten koie på hjul 


Ingenting å klage på med så flott natur langs ruta 




Stiv kuling synes ikke på bilder men kjennes godt i virkeligheten 

Vinden gjorde at jeg brukte nesten like langt tid i nedoverbakkene fra Finse til Haugastøl som jeg gjorde i motsatt retning tidligere på dagen. Flere steder blåste det så kraftig at sykkelen ikke trillet selv om det gikk nedover. Det slo meg at det egentlig var perfekt trening. Sykling i nedoverbakker kan være alt for lett uten skikkelig motvind.

Jernbanebro på den gamle spor-traséen mellom Finse og Haugastøl. 

Tilbake på Haugastøl tok jeg et obligatorisk bilde før jeg kjørte til Geilo og robbet den lokale bensinstasjonen. Noen folk som hadde løpt Hardangervidda maraton var i samme ærend. Deretter kjørte jeg rett hjem om rakk en sen middag og et glass vin før jeg la meg. Jeg kjente godt de 164 kilometerne beina.