Fartsholdere til glede for flere enn du tror
Stadig flere norske løp stiller med fartsholdere, et fenomen som tidligere først og fremst var å se på maratonløp, men som vi nå stadig oftere også opplever som et tilbud til løpere på kortere distanser.
Siste løpet ut med fartsholdere var Solastranden Halvmaraton 11. januar med fartsholdere for første gang på både 10 kilometer og halvmaraton. Hvilket løp som var først ute med fartsholdere i Norge er jeg ikke sikker på, men jeg tror det var Oslo maraton.
Her ser vi fartsholder Svein Erik Bakke som reiste fra Oslo for å være fartsholder i Solastranden halvmaraton. Det siste året har han tatt på seg utallige slike oppdrag - og trives stort med det. (Foto: Hans Lie, Stavanger Fotoklubb)
En ganske vanlig misforståelse rundt fartsholdere er at suksessen omtales i forhold til hvor mange løpere fartsholderen har i hæla underveis og i mål. Vi viser jo stadig vekk bilder av fartsholdere som løper mer eller mindre alene mot slutten av løpene, og da er det lett å tenke at dette ikke hadde noen hensikt.
Men, det er jo ikke slik at alle løper like jevnt som fartsholderne, som i utgangspunktet skal løpe i helt jevn fart til x sluttid. Fartsholderne er like mye å betrakte som en bevegelig markering som viser deg hvordan du ligger an i forhold til en eller annen sluttid.
Kanskje ligger du i hæla på fartsholderen, kanskje tar du innpå en fartsholder, eller blir tatt igjen og fraløpt av en fartsholder. For alle dere er fartsholderen en fint holdepunkt som forteller noe om utviklingen i løpet ditt – i den grad du ikke har spikerkontroll på egen GPS-klokke og passeringstider i forhold til et eller annet skjema.
Sjøl hadde jeg gleden av å være fartsholder på både maraton og halvmaraton i Oslo for noen år siden, og det var på alle måter en veldig flott opplevelse. «Ballongmannen» som mange av løperne kalte meg, opplevde både mange medløpere - spesielt fram til halvveis - og løpere som passerte eller ble passert. Jeg opplevde at alle hadde et forhold til plasseringen sin i forhold til fartsholderen. Når jeg i tillegg kunne gi tips og råd til løperne før og under løpet, føltes det som jeg var ute på et viktig oppdrag – og det var ikke få løpere som takket ballongmannen etter løpet.
Et ekstra festlig tur hadde jeg i 2009 som fartsholder for 4:15 på Oslo Maraton (se toppbildet). To av de som fulgte meg helt fram til 41 km (da de stakk fra han som løp klokkejevnt) kalte meg senere for «Yndlingsballongmannen» i senere kommunikasjon. I dag er de stadig vekk å se som fartsholdere selv, men nå som oftest med «vinger» og ikke ballonger.
Et av løpene som har dratt det lengst er Hytteplanmila med fartsholdere fra 37:30 til 100 minutter, et veldig populært tilbud. Her hadde jeg også en særdeles hyggelig tur med 70-minutters gruppa for et par år siden, og opplevde at fartsholderne var veldig motiverende for løperne også bakover i rekkene – ikke bare for de som jakter på f.eks. 40-minuttersgrensen.
Ofte er det eliteløpere som "hygger seg" med fartsholderoppdrag, som Markus Einan som her er fartsholder på Norgesløpet 2018. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)
Det jeg mener er viktig – er at fartsholderne har betydelig bedre kapasitet enn den farten de skal holde – slik at de både kan løpe helt jevnt, og også kommunisere med løperne underveis. Noen ganger ser jeg, og hører om, fartsholdere som legger inn «litt å gå på». Det mener jeg er feil.
Det er heller ikke idéelt om en fartsholder treffet blink på sluttiden, men har løpt ujevnt underveis.
Jeg opplever løpere som ikke har gode nok rutiner for å holde jevn fart. Egentlig er det fryktelig enkelt med dagens GPS-klokker som «alle» har. Følg med på snittfarten og sjekk mot kilometerskiltene dersom disse er oppgitt å være plassert korrekt. Eks.: Fartsholder 1:45 på halvmaraton skal ha snittfart på 4:59. Da er det bare å aktivere snittfartmåling på klokka, og følge kontinuerlig med på at gjennomsnittsfarten er så vidt under 5 min/km – ikke minst i starten da det er veldig lett å løpe for fort.
En stor utfordring kan være de store løpene med flere startpuljer. Ofte ser vi fartsholder på f.eks. 1:40 kommer foran 1:35 fartsholderen, og da er det lett å konkludere med at en av dem ligger på helt feil fart. Men, startet de i samme startpulje?
Oslo Maraton er eksempel på løp der de påmeldte plasseres i puljer ut fra oppgitt sluttid, og fartsholderne vil da være i riktig pulje dersom de ikke plasserer seg feil. Likevel vil det kunne forvirre løpere senere i løpet som tar igjen eller blir tatt igjen av en fartsholder. Flaggene bør derfor i løp med flere startpuljer også vise pulje/starttid.
Uansett gleder jeg meg over at stadig flere løp setter inn fartsholdere. Det er en utvikling jeg liker veldig godt!
Og husk at neste gang du ser en aleneløpende fartsholder, betyr ikke det at han ikke har en misjon!
Fartsholdere på SkiMila 2019 - på både 5 og 10 km. (Arrangørfoto)
