Like tilfredsstillende hver gang vi kom til en ny Stikk-ut post og fikk et nytt poeng. Jeg må ha en skikkelig primitiv hjerne, skal visst ikke mye til for å trigge jaktintinktet. Her fra den nesten paddeflate øyen Aukra.
 

Denne helgen bestemte jeg og samboeren min oss for å gjøre noe annerledes. Vi tok en minihøstferie fra fredag til søndag i grått, vått og vindfullt vær. Vi kjørte fra Ålesund på fredag og endte til slutt opp i Molde og på Aukra på søndag. Utgangspunktet var å samle med oss så mange Stikk-ut-turer og poeng som vi klarte på veien. Disse turene ble brukt som løpemål. Det å ha slike konkrete mål, innlagt på GPS-kart på mobilen gjorde løpingen annerledes og underholdende, samtidig som vi fikk oppleve 17 nye områder. Turene var ikke spesielt lange, bortsett fra en tur på over 10 km. Det ble til sammen ca 2400 høydemeter den helgen. Å løpe på denne oppstykkete måten tærer mindre på kroppen, ikke feil en gang i blant.
 

Temperaturene var relativt gode, men regn og sterk vind på toppene gjorde at jeg etter hvert ble ganske kald på enkelte av turene. Regnjakken jeg løp i ble tiltagende gjennomvåt utover dagen. Det krevde derfor stadig mer mental overbevisning å komme seg ut igjen og ta på seg den klissblaute jakken.

et hjalp å vite at turene ikke var så veldig lange. Det vi derimot ikke visste var hvordan turene egentlig var. Turbeskrivelsene stemte ikke alltid helt med realitetene. En av turene, 3.5 km og noen hundre høydemeter, brukte vi lang tid på. Det som ble beskrevet som relativ fin sti viste seg raskt å være ganske så teknisk og bratt og omgjort til elver. Det er like typisk hver gang man er ute å løper, først prøver man å hoppe over alle dammer og unngå gjørme, men etter hvert som man har plumpet uti eks antall ganger, så gir man til slutt blaffen og løper der man har lyst og der det er enklest. Jeg lærte i alpene i fjor (også en svært våt uke) at det er best å gå oppover der vannet renner ned, altså midt i elven. Vann finner alltid mest effektive vei nedover og grepet er også tryggest der.
 

Her er et eksempel på en "relativt god sti" fra turbeskrivelsen. Jeg kaller det teknisk, dårlig sti, nå også som elv for anledningen.
 

Da vi kom over tregrensen fikk vi i tillegg sterk vind å kjempe mot, deilig...not! Selv om en slik situasjon ikke kan beskrives som behagelig, så er det likevel en merkelig tilfredsstillelse å kjempe seg til toppen og klare å komme helskinnet ned igjen. Jeg lagrer opplevelsene i erfaringsbanken, slik at jeg kan hente de frem igjen i fremtidige løp, hvis jeg skulle ende opp å løpe under tilsvarende omstendigheter.
 

En veldig fin og til slutt merkelig utfordrende opplevelse var turen opp Misundtrappene. Her har sherpaer bygget svære steintrapper opp første del av fjellet. Når man kommer opp på platået har de lagt store steinheller gjennom myrområder og videre oppover, svært nyttig, vakkert og fint!
 

Fra Misundtrappene og hellene som ligger lenger opp på fjellet. Veldig fin tur, spesielt hvis det hadde vært bra vær. 
 

Vi bestemte oss for å løpe helt opp, pga et opphold i regnet (og muligheten for enda et Stikk-ut poeng). Oppholdet varte ikke lenge, for å si det sånn. Siste halvdel av turen opp hadde vi sterk medvind, så sterk at jeg ble løftet oppover fjellet. Rar og veldig gøy opplevelse å kunne løpe i et slikt tempo helt opp til varden. Mindre gøy på toppen. Måtte holde meg fast i postkassen for å ikke blåse over ende.
 

På toppen, måtte holde meg fast i postkassen for å ikke blåse bort.
 

Da vi skulle ned igjen kom jeg ikke av flekken, hadde ikke sjans til å bevege meg. Samboer måtte gå foran og blokkere for vinden slik at jeg kunne begynne å bevege meg. Her ble det påtvunget ansiktspeeling; leppene svulmet opp, fikk en frisk rødfarge pga alle nålestikkene fra regndråpene, mindre lekkert å få samme behandling rett inn på øynene. Skulle hatt briller ...eller kanskje ikke. Samboeren min famlet tidvis i blinde nedover, pga mild dugging og konstant regn på sine briller. Egentlig helt utrolig at alt gikk bra, bortsett fra noen gjørmefall og vrikket lillefinger. Da vi kom oss litt lengre ned var det en fryd å løpe på de fine steinhellene. En tur som virkelig kan anbefales hvis dere skulle være i området en gang.

Vi hadde veldig varierte turer, her fra Haram.
 

Utfordringen med et slikt vær vi hadde er å finne riktig bekledning. Det finnes ikke dårlig vær, bare våte klær, måtte vi etter hvert konstatere :) Jeg brukte en ullgenser fra Devold med hals under en lett regnjakke (har ennå ikke funnet den perfekte løperegnjakken, tips taes imot med takk), 2XU tights, den tørket overraskende kjapt mellom turene, Injinji tåsokker og de samme Salomon S-lab Speed skoene hele helgen. Skoene ble gjennomvåte, men var likevel behagelige å løpe i.

Drikke og proviant hadde vi i bilen. Bilen var basen vår på dagtid. På kvelden skeiet vi ut. Første natt ble tilbrakt på Finnøy Havstuer, som ligger utenfor Harøy. De arrangerte tilfeldigvis en hummer og champagne-helaften, kunne ikke takke nei til noe slikt! Følte også at vi hadde fortjent det etter en hel dag ute. Om natten trodde jeg at bygningen skulle blåse bort. Resepsjonisten, som bor på Ona, kommenterte neste morgen at været var nå ganske bra, ikke mer enn liten storm…. Slik er det å bo i havgapet. Andre natt overnattet vi på Seilet Hotel i Molde, også en fin opplevelse med god mat. Etter å ha rasket med oss alle de lettest tilgjengelige turene i områdene, bar det hjemover igjen.

En liten titt på Strava viste at jeg manglet 3.1 km for å nå 100 km den uken, er det mulig!? Det pågikk en intens kamp i meg mellom det tvangspregete behovet for runde tall og pen statistikk og motviljen mot å bevege meg ut av bilen en siste gang for å ta på meg dryppende våt og kald jakke og hente inn de siste kilometerne i begynnende mørke, tåke og striregn. Denne gangen klarte den rasjonelle siden å vinne, men snakk om heftig OCD-eksoneringstrening. Jeg ble sittende i den varme bilen og kjenne på at jeg kunne si meg fornøyd med et litt annerledes løpe-eventyret denne helgen.
 

Vi hadde med oss Phiona, hun fikk løpe noen av turene, hun er glad i sandstrand. Vi fant en liten strand langs denne Kystruten på Aukra.