Olav Engen
Hvorfor gjør jeg noe så kjedelig som å trene?
Jeg trener nesten hver dag. Faktisk har jeg trent samtlige 64 dager så langt i 2017. Da må jo det være det morsomste jeg vet - å trene! Eller er svaret mer komplisert?
Selv om jeg sover hver dag, går på do hver dag og spiser hver dag, er jo ikke nødvendigvis det så veldig morsomt - selv om det gjerne er veldig kjærkomment. Men, det er liksom ikke helt valgfritt - det er noe man ikke slipper unna.
Det er annerledes med trening, det er jo bare frivillig! Hva er det da som får meg til å trene så ofte som jeg gjør. Ønsket om god helse? Joda, men det hadde holdt bra med turgåing og skiturer som "vanlige folk" bedriver. Holde meg slank? Joda, men først og fremst bestemmes det av hva jeg putter i meg! Konkurranseinstinktet? Tampen brenner... og inntil 50-årsalder var nok dette den viktigste grunnen til at jeg trente på dager jeg ikke hadde lyst til å trene.
Gulrota: Utfordringer!
Selv om jeg har blitt en gammel mann vil jeg så gjerne gjennomføre et og annet som er mer utfordrende enn hvermansen kan klare - eller gidder trene seg opp til. Ikke ekstreme ting, men ordinære litt tøffe utfordringer som krever en del trening i tillegg til viljestyrke. Utfordringer som gjør at jeg må holde skrotten i gang hele året, og som gir god helse som bonus.
Behøver jeg da trene hver dag? Neida, men det hjelper. Spesielt i vinterhalvåret da det blir mest kortkorte eller korte treningsøkter. Jeg hater å trene i kulde, innetrening er jo også kjedelig, og vintersport på TV stjeler den beste treningstiden hver helg og litt til.
Men altså, jeg har noen greier jeg gjerne vil gjennomføre også i 2017. Først ut er det 60 kilometer lange terrengultraløpet KrsUltra i slutten av april. Da må jeg også trene for å klare å gjennomføre dette. Det sitter i hodet, sier mange. Ja, det sitter der også, men man kan ikke tenke seg til god form, og spesielt ikke når man er så gammel at god form er mer ferskvare enn noensinne.
Triks for at kjedelig vintertrening ikke skal være så kjedelig
Synes jeg at det er kjedelig å trene? Ja, i forkant av, og innledningsvis på mange treninger synes jeg det - men jeg har jo lært meg noen triks for å få tiden til å gå - og å få treninga til å bli litt morsommere også i vinterhalvåret;
- Alle mølletreninger på treningssenteret er lagt opp progressivt og med mye korte intervaller som gir "overfart" og mestringsfølelse ved at farten økes.
- Løping langs veier ute i kalt vær (alt under +5 er kaldt vær!) stykkes ofte opp med korte gåpauser med jevne mellomrom som likevel gir "normal" snittfart på hele løpeturen.
- Terrengløping er alltid morsomt hvis det er mulig uten å reise for langt.
- Trening sammen med andre når det er mulig - det er alltid en vinner! Utfordringen her er at potensielle medløpere minsker når du blir eldre og tregere.
- Jeg har alltid med fotoapparat - det gjør at jeg bedre får med meg omgivelsene på jakt etter gode fotomotiver, selv når jeg løper på kjente steder.
Etter en vinter med nesten bare innetrening på mølle på Spenst Årnes, har jeg de siste to ukene trent mest utendørs. Ikke så veldig mye løping, men 50 kilometer i uka er greit nok på denne tiden av året. Når turene går på hjemmebane på lokale veier der jeg kjenner hver busk og hvert hus langs veien er det langt mellom nye fotomotiver, men på gårsdagens 13-kilometer fant jeg da en ny tømmerstabel.
Altra vs Hoka
I går løp jeg for første gang med nye Altra Olympus sko. De satt supert på foten, og virket greie nok på snøunderlag. Men, da jeg kom på bar asfalt føltes det som jeg var plattfot! Såkalte nulldroppsko er nok ikke min favoritt, jeg som liker å rulle på foten - men jeg håper Olympus-skoene blir gode i terrenget. Jeg har også et par ganske nye Altra Paradigm, som er mer klomsete enn Olympia, men de er bedre på variert underlag. Foreløpig er jeg altså mer glad i mine forskjellige Hoka-sko. I dag brukte jeg noen nedslitte Hoka Stinson Lite (6 mm dropp), og de ga en mye bedre løpsfølelse enn Altraskoene. Men, med Altra som klubbens nye sponsor får jeg teste flere modeller og se om jeg finner en favoritt også blant dem etter hvert.
