Skadefrustrasjon og alternativ trening

Rett etter nyttår var jeg kjapt ute med å poste en relativt tettpakket løpeprogram for 2018 Det nye året 2018. Planen hadde vært strålende, hvis jeg hadde holdt meg skadefri, noe jeg ikke har.

Det føles som om planen ville jekke meg ned et par hakk, gi meg en lærepenge. Jeg har nå vært plaget med benhinnebetennelse i begge leggene i to måneder, med påfølgende løpeforbud. Januar endte opp med 12 løpte kilometer, totalt! Frustrerende har det blitt etter hvert. I starten var lysten til å løpe borte. Jeg har lært av erfaring at når løpemotivasjonen forsvinner så er det fordi kroppen trenger tid til å hente seg inn. Nå er lysten og motivasjonen kommet tilbake, men benhinnebetennelsen henger fortsatt ved, da er det veldig frustrerende å ikke kunne løpe som jeg vil.
 

I helgen prøvde jeg meg på en aldri så liten løpetur. Umulig å gå i slikt terreng uten å løpe, Molnesfjellet på Vigra. Det føltes bra, derfor bega jeg meg ut på enda en liten løpetur, til sammen 3 dager på rad…TOO MUCH! Mega frustrerende!! 
 

Kan vel si at jeg ikke er god på å være syk eller skadet. Jeg er en av dem som sliter med å akseptere slike hindringer og kan lett bli frustrert. Sånn sett er dette en læring i tålmodighet og en prøvelse i å finne mening i andre aktiviteter og mål.

Når man er skadet er det viktig å finne alternative måter å trene på, både for raskere å bli bra igjen og for å klare å vedlikeholde formen noen lunde. En leser ville gjerne at jeg skulle skrive litt om hvilke type styrketrening jeg gjør. Øh….må innrømme at jeg ikke har vært så flink til akkurat det, inntil nå.
 

Vi har kommet oss ut på noen turer der jeg får litt ordentlig bakketrening, det bygger styrke. Her fra Gamlemsveten på Sunnmøre.
 

Det jeg har gjort nå er litt langrenn, det er god alternativ trening uansett. Jeg passer på å gå mer, generelt sett. Deltar på spinningtimer 1-2 ganger i uken. Gjennomfører gåøkter på tredemølle. Da går jeg raskt med 12-15 % helning på tredemøllen i 6-6.5 km/t i 30 minutter. Det er en god kondisjonsøkt og et skikkelig bra bakkedrag. Planen min nå har nemlig blitt å GÅ Transgrancanaria 42 km. Jeg tåler å gå! Om jeg klarer å holde meg til den planen gjenstår å se.
 

Fra en av helgens turer, fant en ordentlig bakke på Vigra, gå i høyt tempo er lov. Glad hund på kjøpet.
 

Jeg gjør 5 yogaøvelser ca 3-4 ganger i uken, (“De 5 tibetanske riter”), opplever det som god styrking av kjernemuskulaturen. Og jeg har begynt med noen styrkeøvelser på armer og ben der jeg bare bruker egen kroppsvekt. Jeg tar tåhev så ofte jeg husker på det, eksentrisk når det er mulig og jeg passer på å tøye leggene innimellom. Det er en stadig mekling mellom leggenes tilstand og eget ønske om ytelse, det samsvarer ikke alltid, for å si det sånn. I tillegg de siste ukene, har jeg også fått ESWT (trykkbbølger)  behandling av kiropraktor, og fått laget såler tilpasset min fot. Disse tiltakene sies å skulle hjelpe. Jeg kunne nok trent mye mer, men en influensa i januar satt også begrensninger på utfoldelsen i et par uker.

Flere av løpemålene for 2018 kommer til å bli endret, blant annet utsettes min skikkelige ultradebut, (les mer her: Ultradebut). Jeg har sagt fra meg plassen i Österlen Spring Trail, 60 km i april. Målet for Transgrancanaria 42 km i februar, blir noe helt annet enn bedring av fjorårets tid. Akkurat det er ekstra kjipt, må jeg innrømme, men men…kanskje det blir noen uventede, nye opplevelser å skrive hjem om, forhåpentligvis positive…..🍀