https://bakkerolfen.blogspot.no
Rolf Bakken
Oktober ble en herlig blanding av treningsformer og endte opp som årets minst systematiske treningsmåned. Mørkere og kaldere kvelder og bløte og småskumle veier gjør at det er lett å å komme ut av rytmen og planen som er satt opp. En periode etter innfallsmetoden er kanskje ikke er så dumt likevel når en er ganske strukturert ellers i året? Sesongpause er det imidlertid en overdrivelse å kalle det, siden det har blitt kvantitativt mer trening enn de to foregående månedene....
Planen etter maraton i Brussel var å holde det gående med løpetrening til Jessheim Vintermaraton. Det har jeg slått fra meg, dvs. Jessheim-tur blir det nok, men ikke maraton. Med to to uker uten særlig løpetrening ble det tungt å motivere seg for langturene som må til for å få en god opplevelse gjennom fire runder på Vintermaraton. Hvis ikke det blir helt håpløse løpsforhold blir det nok to runder, altså halvmaraton den 19. november. I tillegg satser jeg på å få med meg begge vinterkarusellene både på Hamar og i Veldre før jul etter at jeg var nødt å holde meg unna asfalten i oktober.
Med SIL-gjengen på æljhufsing i Nordhuelia en søndag morgen.
Siden forrige rapport fra høstferieuka, har jeg likevel testet løpeformen et par ganger i tillegg til variert trening med tanke på skisesongen som forsåvidt også er kommet i gang. Bare to ordentlige turer på Budor og Gåsbu foreløpig, men om en ukes tid håper jeg å kunne sette en god del skimil i banken med en langhelg på Sjusjøen.
Ganske fornøyd med forholdene på sesongens første ordentlige skitur på Budor 25. oktober
Jeg slengte meg med på en 3000 m-test på bane noen dager for tidlig for den slitne leggen min, og det ble akkurat som for en drøy måned for tungt å holde 4-blank fart og jeg jogget inn med stiv legg på 12.24.
Siste helga i oktober var leggen friskmeldt og jeg prøvde meg på Ottestadstien Rundt for tredje året på rad. Jeg var egentlig godt fornøyd med det 16 km lange terrengløpet som ble gjennomført på 1.15.24 - helt til jeg sjekket opp tida mi fra i fjor som var to og et halvt minutt raskere.... Jeg får unnskylde meg med at den kraftige nordavinden utgjorde noe av tidsforskjellen. Løpet var nemlig ganske veldisponert, noe pulskurven også forteller. Jeg fikk nok ut det jeg er god for pr. dato med 92 % i snitt i 75 minutter. Hvorfor systemet jobber så himla tungt er fortsatt en gåte - men det akter jeg å finne ut av med det første. Her skal alle steiner snus - eller rettere sagt - alle årer sjekkes! Det skal jeg komme tilbake til i et eget innlegg senere denne måneden.
På tur Ottestadstien Rundt med snø i Vangsåsen i bakgrunnen (Foto: Stein Arne Negård)
Snøen kom som sagt gledelig tidlig i høyden i år. Likevel regner jeg med at treningshverdagene i hovedsak blir på barmark minst en måned til og så får festlighetene i helgene foregå på snø. Jeg skal bruke stavene flittig på løpeøktene helt til snøen kommer og styrketreninga skal prioriteres. Viser det seg at det ikke er noe galt med blodpumpa, må det være totalt "muskelsvinn" som er årsaken til den tragiske arbeidsøkonomien. Det må det gå an å gjøre noe med i så fall!
Jeg var flink til å kjøre maksimal styrketrening på armene i fjor vinter, og det ga absolutt resultater i staking. Nå skal det kjøres knebøy, hamstringcurl, utfall og tåhev med større belastning enn tidligere for å se om jeg for vekket noen fibrer til live igjen. Nye skøyteski er i hus, og drømmene veksler mellom hvite vidder og skøyting i svarta natta mellom Sälen og Mora...
At høsten er trist er forresten bare tull - se her:
Morgensol over Sagtjernet
Fullmåne over Sagtjernet
Glomma en novemberdag
