Som deltaker var tankevirksomheten svært aktiv før ankomst til campen fredag ettermiddag. Hva ventet oss? Hvem skulle delta? Og ikke minst, hvor vondt ville det bli? Å ikke vite hva som ventet de neste to døgnene var utfordrende i seg selv når man liker å ha kontrollen. Underveis viste det seg å være helt nydelig å bare få lov til å slite uten å måtte tenke på neste oppgave. Det var lett å stole på at gutta hadde kontroll på opplegget.
Camp Warrior var godt synlige på turen (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
En spent gjeng, klare for tur (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Vel innkvartert i hytter i den fantastiske Raulands-naturen var vi endelig klare til første utfordring fra Lars Severinsen. Vi skulle noe uventet bygge varder. Hver og en skulle bygge så høy varde som mulig på 5 minutter, og rundt hyttene var det mye stor stein. Flott, tenkte jeg. Dette går fint. Så kom den ekte utfordringen: Hele haugen med stein i varden skulle pakkes i sekken, 50 knebøy skulle utføres og så skulle vi ut på løpetur. Totalt endte vi på vel 8 km løping med stein på ryggen, med mulighet for å lette litt på balasten underveis i løypa.
Underveis ble det bek mørkt, og hodelykter måtte til. Følelsen av å kjøre kroppen skikkelig ut var både altoppslukende og fantastisk på en gang, og motivasjonen var stor i gruppa. Vel gjennomført og vi skulle ut på tur i mørket. Til vannet. Vi skulle alle ligge ett minutt i det få grader kalde Møsvatnet. Flott for restitusjonen av sår muskulatur og en ekstra test av psyken. Campen var i gang og vi hadde kommet oss igjennom første kveld.
Ut på tur. (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Den beste terapi. (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
(Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Under hele Campen hadde Kristian Molyneux og Jens Henning Haukenes kontroll på maten og det praktiske som måtte til. Det var fantastisk å få servert ferdig hjemmelaget mat til alle måltider og slippe å bruke energi på å tenke på dette. Det var godt med mat, og det var stadig påfyll av energi underveis. Noe av frykten i forkant av Campen var å bli fratatt eller gitt minimalt med næring, noe som ikke hadde gjort noe som helst positivt for verken kropp eller psyke når det kun dreier seg om en helg. Søvn var vi også redde for å bli fratatt, men første natten sov vi fint igjennom.
Luksus! (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
En herlig belønning! (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Lørdag startet med myr-sisten før vi ble sendt ut på lagløp. 5 km løping i terreng med øvelser som skulle gjøres hvert eneste minutt. Det ble seigt og det ble tungt. Føttene var våte og beina var tunge etter økta dagen før, men lagånden og konkurranseinstinktet våknet hos alle. Innimellom klarte man til og med å glemme den slitne kroppen når høstnaturen i fjellet viste seg fra sin beste side.
Etter endt løp var det ned i myra igjen og trene på å krabbe og rulle. Kroppen begynte å gå tom for energi, og for å få mat måtte vi klare å fyre opp grillen med flint. Tålmodighetsprøve for sultne, slitne kropper! Etter en ørliten hvil i sola begynte turen opp til Bossnuten (1431 moh). Sammentapet (!) med partners ben skulle vi komme oss opp til toppen.
Etter en stund ble vi frigjort og fikk vandre i noe av det beste som er: norsk fjellheim i sol og høstfarger. Og for en belønning på toppen! Fabelaktig utsikt og lett bevegelighetstrening ledet av Lars med fjellheimen som kulisser.
En av flere utfordringer, - gå på tur, sammenteipet. (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
(Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Flere topper skal bestiges. Her med Lars Severinsen (arrangør) i front (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Lars (arrangør og fantastisk pådriver)! (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Under kveldens 3-retters middag fikk vi presentert den neste utfordringen: Søndag morgen skulle vi møtes til frokost kl. 04:00 med avreise kl. 04:30 til Gaustatoppen. Etter en treningsøkt på parkeringsplassen på Stavsro iført hodelykt og godt med tøy, startet oppturen til Gaustatoppen.
Det var noe ubeskrivelig fint å gå der i nattemørket og kjenne på at kroppen hadde jobbet nesten utover tålegrensen. Kroppen jobbet på reservetanken, og det var godt å kjenne på at den virket. Det var stille i gruppa, og jeg tror alle kjente litt ekstra på følelsen av å være til stede. I takt med at vi jobbet oss oppover mot toppen startet soloppgangen. Det må være tidenes vakreste og mest magiske soloppgang, og den var den ultimate belønningen for helgens slit. Vel oppe på toppen ble vi møtt med Warrior-flagg og god stemning. Vi hadde klart det!
Endelig fremme! - Posering hører alltid med! (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Det var heldigvis lov med en hvil i bakken - bokstavelig talt. (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
(Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Utstrekking er en god ting. (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Lars sto for fellestreninger og uttøying. (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Hvile og restitusjon er vel så viktig. (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Mye kunne gått galt på en slik helg, men det gjorde det ikke. Det fungerte som fjell, og det fungerte pga. et flott opplegg og tre fine og kunnskapsrike fyrer som hadde kontroll på det de drev med. Det er lett å få folk slitne, og det er enda lettere å kjøre folk i kjelleren. Målet med Camp Warrior var ikke å bryte ned deltakerne, men å få den enkelte til å jobbe på utsiden av de rammene man vanligvis klarer og gjør. Lars Severinsen balanserte dette på en suveren måte, og gjorde de tilpasninger som måtte til underveis.
Man rekker ikke å både bryte ned og bygge opp noen på en og samme helg, og dette var godt implementert i planen for helga. Øktene kom tett, men variasjonen i treningene ga rom for bittelitt innhenting der det trengtes. Å få kjempe mot seg selv og egen psyke og fysikk ga definitivt mersmak. Og nei, man rekker ikke å snakke så mye sammen på en slik helg, så man blir ikke så godt kjent. Men jo, man bli på en måte mer kjent enn man kanskje blir med mange andre man kjenner rett og slett fordi man opplever hverandre på det mest sårbare: Helt på kanten at det man klarer å gjennomføre. Og når man klarer å gjennomføre, da er man en ekte Warrior!
God grunn til å melde seg på tiil neste år. (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
Camp Warrior takker for i år, og ønsker alle velkommen til neste år. (Foto: Lars Gulseth Severinsen)
