Vignett-kondiskommentaren.jpg

5
Kondis 7 2017
«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag to dager etter årets Oslo Maraton er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser kall det
svirebrødre som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som mange måter
slåss en ganske tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til

Drømmen om gode tider

Det har vært løpehelg de luxe med halvmaraton i Stockholm og København, hel- og halvmaraton i Oslo og ikke minst, helmaraton i Berlin. Sånne helger forteller meg hvor stort løping egentlig er, og hadde jeg kunnet, så hadde jeg løpt alle disse stedene!

Den største prestasjonen sportslig sett stod selvsagt Eliud Kipchoge for i Berlin. Det å løpe maraton på 2.01.39 – på den måten han gjorde – er ganske enkelt utrolig. Veldig moro å se løpeglede i den farten – for han smilte vitterlig de siste kilometerne inn mot mål. Det forteller meg at han hadde god kontroll på det hele.  Det er nok ikke så mange som er i hans klasse, tror jeg, og skal noen kunne løpe under 2 timer, er nok han en av de første – garantert. Så kan man også leke med tanken på når det eventuelt skal skje. 

Jeg tenker vel at for å kunne få til det, så må alt klaffe hundre prosent – og kanskje litt til. For i den farten skal det times ganske bra for å kunne holde farten oppe også på de siste 21 kilometerne. Etter å ha sett rekordløpet på TV dro jeg selv ut for å løpe, og hadde Kipchoge sett meg, hadde han nok ristet på hodet, gitt. For selv om en tar med i betraktning at jeg «bare» skulle løpe rolig, så går det veldig sakte i forhold. 

Fascinerende
Men dette er jo det som er så fascinerende med maraton. For alle som gjennomfører en maraton, gjør en veldig bra prestasjon – og særlig de som bruker lang tid. Jeg så noen av dem under Oslo Maraton på lørdag. De har også en ganske så solid «drive» på det de gjør, og det imponerer meg hvordan de med stål i blikket målbevisst jobber seg videre. For du ser at mange av dem har det ganske tøft med seg selv. Sånn sett er de like mye vinnere som Eliud Kipchoge. De gir alt på veien mot sin egen suksess. 

Derfor er maraton veldig fascinerende, både det å løpe selv og ikke minst å se andre gjøre det. Jeg vet veldig godt hvor tøff en maraton kan være, og det gjelder hele veien å hjelpe seg selv videre. Livet som maratonløper kan noen ganger være både tøft og ganske så ensomt, men fortsatt synes jeg det er moro uansett.

Og har du løpt en maraton, så har du gjort noe ganske spesielt, selv i disse tider hvor det gjøres alt mulig «ekstremt» i alle varianter. Når det er sagt, så vil jeg understreke ganske kraftig at det viktigste er å lage et mål for seg selv – enten det er 5 km, maraton eller bare det å komme seg ut døra for å løpe en tur.

Innlagte motbakker
Kondis har for lengst gått en maratondistanse også, med innlagte motbakker underveis. Og kanskje er motbakken vi er inne i nå, av den tøffe varianten. Det viktige er at Kondis løper i riktig retning og tar motbakken på riktig måte. Det er ikke lett å komme seg opp en bakke – det krever både tålmodighet, kløkt og litt flaks for å få den siste dytten over toppen. Vi er nok i den bratteste delen nå, men må prøve å rette blikket den riktige veien.

Vi trenger fortsatt at du som Kondis-medlem snakker positivt om oss slik at enda flere blir med på å støtte det gode arbeidet som gjøres av alle i Kondis-systemet. 

Og husk å vise løpeglede – på samme nivå som Kipchoge – når du er ute og løper. Det er også lov å drømme om de gode tidene. 

Jeg drømmer om fortsatt gode tider for mitt kjære Kondis.

President i Kondis
Tim Bennett
 

Tim Bennett (51) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.