Tim Bennett (51) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.
Denne kommentaren står også på trykk i Kondis 5-2018.
5
Kondis 7 • 2017
«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. På terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag – to dager etter årets Oslo Maraton – er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål på 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet – at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, så hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag – og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett på gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. Nå gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som på død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det på tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet – nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie på alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser – kall det
svirebrødre – som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å få med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som på mange måter
slåss en ganske så tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
Så får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen på egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet så er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, så ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet på
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til
God kondis hjelper
Kondis har en historie som går over 50 år tilbake i tid og har altså eksistert lenger enn undertegnede. Ikke at jeg føler meg veldig gammel, for jeg løper jo – og løpere blir aldri for gamle. Men uansett – Kondis har en lang historie og har gjort unna ganske mange mil.
Ikke alle milene har vært like enkle, og noen ganger har Kondis kanskje også løpt feil vei. Atter andre ganger har det gått like lett fremover som det for eksempel gjorde da Sondre Norstad Moen løp maraton i fjor.
Nå er det snart sommer, og jeg vil få ganske god tid til å trene, være ute, være i bevegelse og ikke minst – leve i nuet. Samtidig må jeg også tenke litt over kondisjonen til mitt kjære Kondis. Kondis lever ikke i beste velgående, det er faktisk fakta. Og alle som trener, vet at det før eller siden kommer en dag hvor man må bestemme videre vei. Mitt liv har vært gjennom en sånn endring det siste året – med opplevelser på både godt og vondt, som igjen fører til at den psykiske helsen blir utfordret.
Ting kan fikses
Med hånden på hjertet kan jeg bare si at løpingen, og ikke minst alle menneskene i Kondis-miljøet, har hjulpet meg til å se at ting kan fikses – og at god kondisjon hjelper. Derfor må jeg finne ut av hvordan vi kan endre kondisjonen til Kondis. Det er viktig for meg personlig også. Ikke for at jeg på død og liv må bevise at jeg er den rette til å lede Kondis fremover, for det er ikke viktig for meg.
Det viktige for meg er å finne ut hvordan jeg kan få enda flere der ute til å skjønne hva Kondis står for. Og i dagens jungel av medier er det ikke uten videre enkelt å finne den optimale løsningen slik at medlemsmassen kan økes.
Kondis skal stå for og motivere til treningsglede utfra et ønske om at alle skal få oppleve gleden av bevegelse. En bevegelse som er bra for både den psykiske og fysiske helsen.
Kondis skal være for alle, uansett. Det er ikke slik at vi skal bli store og feite på en eventuelt voksende medlemsmasse (som jeg håper kommer), men slik at vi enda mer kan bidra til en blomstrende kondisjonsbevegelse i Norge. Det finnes massevis av utfordringer i så måte.
Stigende pris
Men for at vi skal bli hørt og sett, så må vi vokse. Jeg ser mange problemstillinger per i dag. En av dem er en stadig økende pris på alt og det fokuset som det medfører. Vi krever mer siden vi betaler mer for å delta – så enkelt er det faktisk. Og de to greiene henger ikke alltid godt sammen, noe vi blant annet har sett når det gjelder løypelengde. Jeg skjønner at folk reagerer når de betaler for en vare som ikke stemmer helt med reklamen.
Vel, nok alvor for denne gangen. Sommeren står for dør, og den bør brukes godt. Mange av oss trenger det pustehullet en sommer gir. Alt skal ned i et annet gir, og tiden skal brukes på de nære tingene. Vi trenger alle en god pause, for høsten kommer uansett. Da er det bra hvis batterier, løpebein, pust og livet generelt er resatt på en bra måte.
På vegne av Kondis ønsker jeg alle en god kondisjonert sommer. Husk at både psykisk og fysisk helse er viktig. Så ikke bare løp, sykle, klatre, svømme osv. for at du skal holde magen inne. Du trenger det også for hodet.
Tim Bennett
