"Bekymringene ble gjort til skamme da sola kom"
Jeg må innrømme at jeg var svært spent da sykkel-VM ble lagt til Bergen. Dette kunne bli moro, men det jeg forbandt med Bergen var regn, tunneler og motbakker. Det siste ville nok være med på å skape spenning på en positiv måte, mens regn og tunneler ville virke motsatt.
Da det nærmet seg forstod jeg at det også var flere enn meg som var bekymret for regnet. Spesielt ettersom det var foretatt mye nyasfaltering av veier i forberedelsene til VM. Her ville det bli mange farlige situasjoner om det kom store mengder vann på oljete, nylagt asfalt. Mediene var med på å hausse opp stemningen. Dette kunne virkelig bli ille.
Så kom sola. Det er ikke mange steder som er vakrere enn Bergen i solskinn. Selv er jeg fra Trondheim og har vokst opp med kontrasten mellom regn og sol. Vi trøndere kan ikke skryte på oss like mange millimeter regn i året som bergenserne, men det regner ofte litt hver dag i Trøndelag også. Det er det vanlige, og det er i dette været du treffer den vanlige trønderen slik han og hun framstår i hverdagen.
Når sola kommer fram da er det akkurat som om det bor en sydeuropeer inne i oss som presser seg opp i dagen, og nesten uten at vi merker det så har vi blitt så utrolig glade og utadvendte. Da er vi plutselig i feststemning uten at noen har hatt noe sterkt opp i morgenkaffen vår. Vi løfter hodet fra «beskytt oss mot regn i fjeset»-holdningen og møter blikket til dem vi treffer på veien. Vi smiler, hilser og kan til og med finne på å slå av en prat med noen vi ikke kjenner. Det er det som skjer i Trøndelag når sola kommer fram, og det var dette som skjedde i Bergen da sykkel-VM tok med seg godværet til byen.
Bekymringene vi hadde bygget opp på forhånd ble gjort til skamme. Nå var det folkefesten som ble tema, og da rytterne kjempet seg opp bakkene til Fløyen under innspurten på tempoetappen, og publikum hadde tapetsert skråningene i rødt, hvitt og blått, ble selv hardbarka TV-kommentatorer rørte. Dette var det ingen som hadde ventet seg.
Arrangøren hadde planlagt det meste av detaljer rundt arrangementet for å sikre at dette ble et profesjonelt gjennomført VM. Men uansett hvor godt en arrangør legger til rette for det, så kan han aldri planlegge en folkefest. Den blir skapt av folket. Skjønt en må vel si at arrangøren hjalp til med festen da de la målgang på tempoetappen til toppen av Bergen sin nasjonalhelligdom: Fløyen. Her var det naturlig nok tett i tett med mennesker. Men bergenserne lagde fest også mange andre steder langs løypene. Allerede på åpningsdagen var det reine 17. mai-stemningen på TV-bildene fra vestlandshovedstaden.
Selv satt jeg hjemme i stua på Jessheim og følte det var noe jeg gikk glipp av. Jeg var imponert over folkene, stemningen og TV-bildene. Der skulle jeg gjerne vært akkurat da. Men vi kunne ikke alle være i Bergen på det tidspunktet. Heller ikke jeg som hadde et liv å skjøtte på Østlandet. Jeg er imidlertid glad jeg fikk ta del i festen gjennom TV-bildene. Tusen takk TV 2 for en meget god formidling både av det sportslige og av folkefesten!
