Sunn idrett for barn og ungdom
Idrett kan beskrives på så mange måter, som lek , som fysisk fostring , som sosial omgang med andre mennesker. Når unger kommer sammen i idretten, dekkes alt dette.
I utgangspunktet inneholder idretten mange gode aspekter som kan utvikle barn og ungdom til å bli sunne og hele mennesker. Man lærer mestring, en holder seg i aktivitet, en lærer og omgås andre mennesker og å ta ansvar.
Alt vel og bra så lenge en driver med idretten ved siden av et vanlig liv med skole, venner, ikke-idrettslige aktiviteter og aktiviteter som ikke handler om å vinne. For svært mange fortsetter idretten å være slik. En driver den ved siden av jobb eller mer utdanning.
Når idrett blir noe man lever av
Men for noen blir det en profesjon, noen tjener penger på idretten sin og trenger ikke å drive med vanlig arbeid ved siden av. Da har idretten tatt en annen form, ofte i form av underholdning for andre som liker å se på sport. Heller ikke dette trenger i utgangspunktet å være noe negativt.
Men hva noe trenger å være og hva noe er, er ikke alltid det samme.
De siste årene har deler av toppidretten blitt mer og mer kvalmende. Den er full av korrupsjon, kriminalitet (noen kaller doping juks), den inneholder fysiske og psykiske aspekter som er alt annet enn sunne. Toppidretten er blitt en industri hvor alle midler blir tatt i bruk for at alle som jobber innenfor industrien skal tjene mest mulig penger.
Tidligere har man snakket om høye idealer i idretten.
Forbilde for hvem?
I 2003 ble Petter Solberg kåret til årets forbilde under Idrettsgallen. Rallyføreren hadde nettopp tjent 60 millioner kroner, men slapp å betale skatt til Norge ettersom han hadde adresse i Monaco. Like etterpå etterlyste Bjørge Stensbøl og resten av juryen (som hadde kåret Solberg) 23 millioner kroner fra kulturdepartementet til norske toppidrettsutøvere.
De siste årene har det nesten ukentlig dukket opp korrupsjonssaker fra deler av toppidretten.
Dopingskandalene i sykling og friidretten, korrupsjonssakene i Den internasjonale olympiske komité, FIFA, korrupsjonsanklagelser mot lederen av det internasjonale håndballforbundet.
Hvordan brukes skattepengene til toppidrett i Norge?
Ja, det skulle man tro man hadde rett til å få vite, det er jo tross alt du og jeg som betaler skatt. Men først etter et enstemmig råd fra norske idrettsledere i mai i år, vedtok Norges Idrettsforbund at en skal åpne for offentlig innsyn i bilag også før 2015. Da hadde kulturminister Linda H., Helland gjentatte ganger bedt NIF åpne for innsyn også bakover i tid uten å bli hørt.
Toppidrettens usmakelige opptreden i Norge
Om toppidretten har kommet i et dårlig internasjonalt lys, står det ikke stort bedre til her hjemme på berget. Hvem husker ikke råkjøret for at Norge skulle arrangere OL? Pengebruken i Norway House i Sotsji. Friidrettsforbundet sin innføring av lisens for å melke vanlige mosjonister for å betale for toppidretten sin. Da Inge Andersen fikk tre millioner i etterlønn, etter å ha måttet gå av. I slutten av juni meldte VG at Norges idrettsforbund spanderte alkohol for nærmere 150.000 kroner – på fellesskapets regning – under ungdoms-OL på Lillehammer.
Styrtrike i toppidretten vil ikke betale skatt
I den siste tiden har en rekke folk innenfor toppidretten blitt etterforsket for skattejuks. Lionel Messi for 30 millioner, fotballtreneren Jose Mourinho for omtrent samme sum. Cristiano Ronaldo for 140 millioner. Ronaldo tjente i fjor 761 millioner kroner og Messi 704 millioner
Toppidrett og det norske folks helse
Samtidig som den kvalmende følelsen man får i magen av å lese om norsk og internasjonal toppidretts bruk av penger mens korrupsjonsskandaler fylles på med nye avsløringer omtrent ukentlig, er det en annen trend som går paralellt. Nemlig helseutviklingen til det norske folket (og verden forøvrig). Som resten av verden blir også stadig flere nordmenn overvektige, i 1980 var det 44 % i 2014 53 %%. Med overvekt følger også en mye større fare for livsstilsykdommer blant annet flere kreftformer.
Idrett og helse
Idretten kan (se første avsnitt) være en sunn og god sak for barn og ungdom, men toppidretten er blitt en industri og handler ikke lenger om helse. Det ser heller ikke ut til at den hjelper på folks generelle helse.
Bruk av skattepenger til å legge til rette for helsebringende tiltak som idrett tror jeg er sunt, ikke bare for barn og ungdom, men også voksne. Men hvor mye skattepenger vi skal bruke på toppidrett, som altså handler lite om folks generelle helse og som mest av alt er en underholdningsindustri, er jeg svært usikker på. Spesielt de idrettene hvor milliardene strømmer fritt.
Helsebringende tiltak er imidlertid ikke bare idrett. Kosthold og forebyggende medisin, er andre tiltak det bør brukes mer penger på, både direkte og ved mer forskning, slik at helsa bedres. Det vil igjen spare samfunnet for store summer til å reparere skadene i form av behandling av de som er blitt sjuke.
Uansett hva man skulle mene om toppidrett og det norske folks helse. Begge temaer er overmodne for en skikkelig diskusjon om hvordan Norge som nasjon bruker skattepengene på disse områdene.
