Hvorfor trene inne når man kan trene ute?
For fem år siden skrev jeg teksten nederst på bloggen min - den gang jeg var 64 år ung - og det var ikke første gang jeg hadde tenkt det samme. Likevel var det et stadig tilbakevendende fenomen hvert vinterhalvår at jeg valgte det makelige med å trene inne. Det rare å tenke tilbake på er at denne vinglingen mellom å trene inne kontra ute, har vært den samme fra den gang jeg løp ganske fort som 30-åring, til jeg nå bare jogger rundt.
For de som virkelig er ambisiøse er det nok flere grunner til å trene inne (mølle) enn for mosjonister, men hva er det egentlig som påvirker valgene våre? Et det hva vi selv mener er best for oss, er det hva treningssentre og andre annonserer med, er det makelighet eller er det hva vi opplever som inspirerende omgivelser?
Jeg har ikke noe imot treningssentrene, og selv om jeg ikke hadde treningssenter-abonnement den gangen jeg skrev blogginnlegget nedenfor, så har jeg hatt det de fleste årene etterpå, og har det fortsatt. Men, for meg er det fordi jeg tror jeg har godt av litt regelmessig styrketrening. Og jeg liker også å løpe kortintervaller på mølle.
Det jeg tror er helt avgjørende for at ute-treningen skal få en fair sjanse i forhold til mølla, er å ha noen mål utover det å løpe i x fart og distanse i vante omgivelser. Om ikke på alle treningsturene, så på så mange som praktisk mulig. For meg handler det om å lure inn opplevelser i treninga - det gjelder ikke minst de mange av oss som ikke motiveres så voldsomt av treninga alene.
Nesten alle som skriver om trening skriver om fart, distanse, puls, kupering, hjelpemidler, løpesko, treningsmål (tider) - men egentlig er jo mye av dette kjedelig teori, ikke minst for de som er nybegynnere, og de som er fornøyd med å holde et moderat eller lavt nivå.
Siden jeg er overbevist om at trening ute er det beste for kombinasjonen helse/trivsel, har jeg gjennom over 40 år med trening og 2000+ konkurranser, lurt inn elementer for å overvinne terskelen det er å kle på seg og løpe ute hele året. Dette har medført at jeg har trent mye mer enn jeg ellers ville gjort.
Fra en treningstur for noen uker siden, i skogen øst for Årnes. Man blir glad av i å trene i slike omgivelser.
Vanligvis er det vinterføre på denne tiden av året, og selv om det er kaldt er det fantastisk å løpe i terrenget også om vinteren. Her fra en tur i Eidsvoll i februar 2019. Selv på sykkelturer om sommeren og skiturer om vinteren er fotoapparatet med - selvsagt!
Som o-løper la jeg treningsturene slik at jeg var innom alle kommunens (Lørenskog) veier i løpet av en sesong, eller alle stier som var tegnet inn på de lokale o-kartene. Det kunne være langtur, intervall eller fartlek - men i hele tiden nye omgivelser. På ferieturer gikk løpeturene på kryss og tvers i bygater og parker, og hadde jeg ikke kart hendte det jeg måtte ta drosje tilbake til hotellet.
På mine gamle dager har jeg stadig nye prosjekter, som lurer meg ut på nye turer - og som gjør at jeg alltid gleder meg til neste tur (les; trening). Akkurat nå er prosjektet å løpe alle blåstiene i Nes kommune (egentlig et sommerprosjekt) - som blir ca 1000 kilometer med løping i terreng, i fart tilpasset den treningen jeg ønsker å gjennomføre. Senere blir det f.eks. stjerneløping til alle vegkryss innenfor x radius fra der jeg bor - altså tur/retur til et valgt kryss og dermed haugevis av muligheter med tanke på underlag, kupering og distanse.
Fotoapparatet er med på alle treningsturer (unntatt intervalltrening) og også på ultraløp. Her fra Ecotrail 80 km i 2015 sammen med Petter Vabog. (Foto: Frants Mohr)
Men, det aller viktigste for meg er fotoapparatet.
Enten man blogger, skryter av turen på Instagram eller facebook, eller bare har bildene til egen glede - så vil fotograferingen gjøre at du ser deg rundt på en annen måte. Det flytter oppmerksomheten fra "smerten" til synsinntrykkene - og spesielt de rolige langturene blir lengre. På noen turer kan det bli noen få bilder, f.eks. av solnedgang eller et fint vann, andre ganger - på rolige langturer i ukjente områder kan det bli flere bilder, det regulerer seg selv.
På intervalløkter er ikke fotoapparatet like aktuelt, da har man nok med sportsklokka. Jeg skriver bevisst "fotoapparat", selv om alle har mobiltelefon med gode fotofunksjoner. Det er litt mer tuklete med mobiltelefon (som jeg likevel alltid har med) - så jeg foretrekker et allværskamera som tåler at jeg tryner, som tåler å falle i bakken, som tåler å havne under vann og som tåler streng kulde - og som jeg kan bære i en håndledd-snor, alltid klart for et blinkskudd med maks 2 sekunders stopp.
Fotoapparatet og variasjon i treningsomgivelser er altså et smart triks dersom man innerst inne ønsker å løpe mer ute. Et godt allværskamera koster like mye som 5-6 måneder på treningsstudio. En løpetur ute gir en helt annen følelse i etterkant - enn f.eks. ei mølleøkt inne. Kanskje ikke like tidseffektivt og målrettet som supermosjonisten etterstreber, men for alle oss andre ...
Selv en "kjedelig" landeveg blir annerledes når man ser etter motiver, som her hvor langbein har fanget sin egen skygge.
"Optimistgammeln" desember 2014: Hvorfor trene inne når man kan trene ute?
Noen gjennomfører all løpetrening utendørs, andre løper veldig mye inne på tredemølle. Det siste kan ha sine gode grunner ved vanskelige løpsforhold og ved kvalitetstrening vinterstid, men bortsett fra det... Hvorfor trene inne når man kan trene ute?
Synsinntrykkene kombinert med frisk luft er det ikke mulig å gjenskape innendørs. I mange år hadde jeg treningsrom med egen tredemølle, det var tidsbesparende og praktisk når tidsklemma slo til for fullt, men å si at det var inspirerende trening er en kraftig overdrivelse. Litt bedre var det de periodene jeg hadde abonnement på treningssenter, da var det jo som oftest noe vakkert å kaste blikket på i omgivelsene (...guttegreie! - jenter tenker ikke slik...).
Nei... selv om gamle meg mer og mer misliker kald luft, mer og mer misliker å kle på meg x antall lag med klær og mer og mer misliker å slåss med bilene langs veiene (når jeg ikke trener i skauen)... er det lite som kan måle seg med løpeturer i frisk luft. Eller spaserturer for den saks skyld...
Fotoapparatet er alltid med - og bildene er en påminnelse om hvor fint det er å trene ute - i tilfelle jeg i et svakt øyeblikk skulle ønske meg tredemølle eller treningssenterabonnement igjen. I dag var en slik fin dag, riktignok en av årets korteste dager nå bare 13 dager før vintersolverv, men det var sol og nydelig ute. Så altså... i alle fall gjeldene for meg; hvorfor trene inne når jeg kan trene ute?
Glomma sett fra Årnesbrua halvveis på dagens joggetur.
