I Sandnes: Aldri har så mange troll blitt jaget!

Trolljegeren har også vokst seg stor og sterk siden i fjor. Så mange som 613 deltok i Sandnes, og av de var det 607 som ble godkjente Trolljegere! 2016 har blitt det store året for hinderløpsporten!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultater

Hilde Skretting var den raskeste kvinnelige einstøingen, som løp på 56:05! Like etter kom Tove Høie inn på 01:02:47, og på tredjeplass finner i Eli Garvik Rasdal, på 01:03:00. Av mennene vant Tov Ramberg 0:47:37 foran Sigve Øksendal 0:48:42 og Kjetil Valen Høihjelle 48:47. Blant kvinner og menn i kategorien Lite jaktlag, finner vi 1. Bangalang 54:12, 2. Brew Crew 55:16 og 3. Team Ut i Naturen 56:40. Så har vi Stort Jaktlag. Der var det 1. B-laget 01:04:39, 2. Jæren sportssenter 01:07:23, og 3. Team Raglefant 01:08:29.

Gratulerer alle Trolljegere!

Hele resultatlisten finner dere her.

Det var 40% tøffe kvinner som dro på jakt, og gjennomsnittsalderen var 29 år, som viser at også Trolljeger er et hinderløp for alle typer kvinner og menn i alle aldre.

En gjeng skikkelige Trolljegere (Foto: Lars Tøsse)

De nysertifiserte Trolljegerne, Lars Tøsse og Øyvind Olseth, deler gladelig fra sin jakt:

Allerede før vi kommer inn på området møter vi en kortesje av biler med ansikter som lyser forventningsfullt. Innkjørsel er markert med store sorte faner med store bokstaver i gult «TROLLJEGER».

Allerede her begynner man å kjenne det kiler i kroppen. Værgudene er nok en gang på vår side og varter opp med 15 grader og lett sol. Langs veien står det frivillige som viser løpere og tilskuere veien hvor man parkerer, og man begynner å se folk med sort hettegenser med trolljeger på brystet. Da er man i hvert fall på rett vei.

Klare for start! (Foto: Lars Tøsse)

Blikket flakker forventningsfullt når en passerer målområdet og det er ingen tvil om at her er målstreken. Masse folk , stands , høy musikk, smilende ansikter og selvfølgelig Trollveggen. Ryktene sier at den er 2,5 meter. Selvfølgelig er det første plass vi oppsøker. I god OCR-ånd gir jeg kameraet til løpskompis , småjogger til veggen og gjør det beste jeg kan med å delvis klatre og henge på veggen for å få gode bilder.

Lars Tøsse selv (Foto: Lars Tøsse)

I målområdet dukker det opp flere kjente ansikter. Vestlandet er sterkt representert og man hører folk snakker om The Beast på Karmøy og hvor mye de ser frem til Trolljegerprøven.

Øyvind Olsen på startstreken med kompis Thomas Kvia (Foto: Øyvind Olseth)

Så beveger vi oss mot startområdet. Vi blir møtt av ivrige folk som jogger langs en tursti , latter og nysgjerrige blikk. Alle smiler og er klare for å kaste seg ut i løypa som er flott plassert i norsk natur. Er ikke bare troll man kan møte på her, men både hulder og nøkken. Trolljegerprøven har ikke de mest tekniske hindrene, noe som gjør at det passer for alle. Men naturopplevelser og utfordringer byr de på. Løpet er delt opp med at deltakere springer først alene/einstøinger, så i små jaktlag (2-4 deltakere) og til slutt store jaktlag (5-9 deltakere). Start nærmer seg, og folk småjogger/spretter på stedet i det de er klare til å bli sendt ut av speaker som er en god motivator.

Man er delt opp i puljer, og for å få mest mulig ryddig start har man 3 «startgroper» a,b og c med oppmøte tidspunkt og løpstid. Alt dette er nesten glemt når det nærmer seg startstreken. Med små mellomrom slippes vi ut, enslige jegere og jaktlag.

Ennå flere fra Team OCR Norway, representert! (Foto: Lars Tøsse)

Først opp en liten grusbane for så å brekke inn til venstre ut i skogen. For det er skog og naturen trolljegerprøven benytter seg av. Første hinder er under god gammel camonett fra militærets tider, lav kryping med innslag av dekk som må forseres og isbiter til å gjøre gjørma ekstra bløt og kald. Pulsen er godt oppe allerede og man løper fort videre inn gjennom godt markert løype. Etter litt ekstra kryping under ett nett, begynner eventyret i skogen. Bakker, gjørme, trær som danner naturlige hinder og vann er noe av det skogen på Foss Eikeland byr på.

Hindere på løpende bånd (Foto: Lars Tøsse)

Ja, man må vel kanskje klare å trekke dekk for å kalle seg Trolljeger (Foto: Lars Tøsse)

Løypa er nesten samme vei i starten som året før og etter en skikkelig god terrengløype med innslag av lette hopp over stubber og steiner hører vi små hyl som forbereder oss på at nå blir det bading. Gjørmebading. Myra er seig og god og fotografene klare. Stavanger foto stiller med folk i løypa og er klare for skikkelige blinkskudd som sikkert kan sammenlignes med besøkende i tømmerrenna på Tusenfryd. Man får det samme blikket i det gjørma garanterer at de blir skikkelig våte og grisete, - ikke minst fra de som uheldigvis dukker under. Man ser heller ikke hva man tråkker på, og må føle seg forsiktig fram med beina fordi det er steiner og pinner som danner ett lite ekstra hinder på bunn. Ute i gjørma finner vi en gummipølse og en liten båt som må forseres.

Med flott norsk vestlandsk natur rundt seg hører man latter og folk som puster og peser. Blikket går rundt og med litt posering for kamera forsikrer man seg for at ikke nøkken kommer å tar deg. Ut av myra og opp på tørt land igjen. I hvert fall litt tørt, for det er jo hinderløp man springer og naturen byr på sitt beste med gjørmete bakker, glatte steiner og dype gjørmehull. I år har de endret på løypa. Vi finner klassiske poster med dekkbæring, nett til å klatre i og stolen til Dovregubben selv. For det er stolen hans.

Stolen til Dovregubben! Nydelig hinder! (Foto: Øyvind Olseth)

Våte sko og glatt vegg, er en dårlig kombinasjon. Men et realt hinder! (Foto: Lars Tøsse)

Det sto ikke på antall hinder hos Trolljeger heller (Foto: Lars Tøsse)

Andre hinder er 2 vannposter. Den ene med gitter over slik at man garantert får seg en dukkert, og det gjør ingenting, for når man kommer der så er man både møkkete og varm. Det andre vannhinderet er lettere å forsere. Man kan enten svømme det man makter, eller vasse i rolig fint tempo gjennom, men våt blir du. Vannet går langt opp til over magen.

Trolljegerprøven er ett skikkelig eventyr i norsk natur med innslag av flotte hinder som sandsekker, dekkbæring, klatring over den største bukken, glatte skråvegger, monkeybar og trekking av dekk. Man merker at man nærmer seg mål når løypa går inn på gruslagt sti og tilskuere som heier oss videre. I det fjerne hører vi speakeren som får opp stevningen og folk som heier inn deltakerne over de siste hindrene. Og det hjelper på, for etter kjapp forsering over dekk og bukker, kommer Trollveggen. Og den må man over! 2,5 meter høy og slitne bein. Teknikken varierer, men én etter én kommer alle seg over med eller uten hjelp. Så, med god mestringsfølelse og støttende jubel kommer man i mål og får den herlig medaljen. Gratulerer, du er nå trolljeger!

Kort vei igjen til mål, - må bare over denne veggen for å kalle deg en Trolljeger (Foto: Lars Tøsse)

Det ble servert gratis sportsdrikke og lapskaus til alle som fullførte. Perfekt for reale Trolljegere!

Oppsummert

Vi er veldig imponert over markeringen av løypa, - det var ingen tvil om hvor man skulle løpe. Det var flotte funksjonærer som motiverte og forklarte hva man skulle gjøre ved hvert hinder. Det var en hard løype med mange tekniske partier i bakker/kneiker som tappet oss for krefter. Akkurat slik det skal være! Vi er storfornøyde!

Lars og Øyvind